Norsk Reservistforbund (NROF) mener at det i en tid med økt fokus på samfunnssikkerhet og totalberedskap, er viktig å ha forståelse for verdien av verneplikten, i tillegg til tjenesteplikten i sivilforsvaret. Dette kan i en krisesituasjon gi samfunnet tilgang på viktige menneskelige ressurser på en måte som mange land misunner oss. Ukraina har vist oss verdien av å kunne kalle på befolkningen til både de stridende styrker og andre samfunnskritiske funksjoner.
Jørn Buø, President NROF
Verneplikten i Norge er regulert gjennom Forsvarsloven, og beskriver plikten norske statsborgere har fra og med det året de fyller 19 år, til utgangen av det året de fyller 44, til å gjøre tjeneste i Forsvaret i fred, krise og krig. (Verneplikten gjelder ikke for kvinner som er født før 1. januar 1997.) I tillegg kan alle kvinner og menn mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge pålegges tjenesteplikt i sivilforsvaret etter sivilbeskyttelsesloven. Etter fylte 55 kan man fortsette som frivillig i styrkestrukturen.
Kronikken var først publisert på altinget.no
Både verneplikten og tjenesteplikten i sivilforsvaret er sentrale for det norske totalforsvaret og totalberedskapen, og bør snarere videreutvikles enn avvikles.
Det er viktig ikke å sette likhetstegn mellom verneplikten og førstegangstjenesten. Vernepliktige kan bli pålagt inntil 19 måneders ordinær tjeneste. Stortinget bestemmer hvor lang førstegangstjenesten, den årlige heimevernstjenesten, repetisjonstjenesten (også kalt” repøvelse”), og offisers- befals- og spesialistopplæringen skal være.
Norge har gjennom de siste 150 årene, og spesielt rundt unionsoppløsningen, gjennom den kalde krigen og helt frem til årtusenskiftet, bevisst brukt verneplikt og militær utdanning til å bygge forsvar, forsvarsvilje og nasjonal identitet.
Verneplikten er et” gullkort” Norge besitter, som må anvendes med den nødvendige forutseenhet og klokskap for å skape nødvendig forsvarsevne både med hensyn til bredde, dybde og nødvendige kapasiteter.
Forsvarsvilje
NROF mener at forsvarsevne er avhengig av forsvarsvilje, og at det er viktig med snarlige tiltak for å styrke kompetansen på sikkerhet, forsvar og beredskap i hele befolkningen. Dette kan blant annet gjøres gjennom en bedre utnyttelse av verneplikten, og ved økt bruk av reservister – som også blir et bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Dette vil bidra til å styrke både Forsvaret, totalforsvaret og totalberedskapen.
En bedre utnyttelse av verneplikten, inkludert god ivaretakelse av personellet som er inne til førstegangstjeneste, i tillegg til en økning av antall reservister, som ivaretas på en god måte gjennom meningsfulle oppgaver, god personlig utrustning, og effektiv trening og øving, vil være gode ambassadører for Forsvaret og forsvarssaken. Dette vil bidra til økt engasjement rundt forsvars- og sikkerhetspolitikken, og øke forsvarsviljen i hele befolkningen.
Viktigheten av forsvarsviljen ser vi hver dag i Ukraina, der den er avgjørende for befolkningens offervilje i forsvar av fred og frihet. På den motsatte side så vi hvordan Afghanistan kollapset etter kort tid, selv med mye vestlig opplæring og materiell, da Taliban igjen tok makten i landet.
Reservister
Forsvaret har i dag rundt 170 000 reservister, hvorav om lag 50 000 er disponert i styrkestrukturen. Av de som er i styrkestrukturen, er ca. 40 000 i Heimevernet.
Bruk av reservistene i Forsvaret er økonomisk fornuftig, da Forsvaret allerede har brukt betydelige ressurser på å utdanne dem. Reservistenes kombinasjon av sivil og militær kompetanse gjør dem også verdifulle. Reservister bør derfor brukes i større grad, både i stående og i mobiliserbare avdelinger.
Arbeidet med å styrke den stående strukturen er også viktig for å øke utholdenheten, slik at Forsvaret kan løse oppdrag over tid. Dette kan for eksempel gjøres ved at avdelingenes styrkestruktur tilføres en reserve som kan tre inn ved behov, og derigjennom utnytte hovedmateriellet bedre. Dette er en reserve som ikke trenger å ha samme krav til trening som de som inngår i dagens styrkestruktur, og mye av personellet kan hentes fra den udisponerte reserven. En slik styrking kan gjøres forholdsvis raskt, og uten bruk av store ressurser.
Videre er det mulig både å etablere nye kapasiteter, og å forsterke eksisterende, gjennom å rekruttere personell til reserven som allerede er spesialister innenfor sitt område. Disse trenger kun nødvendig militær kompetanse i tråd med hva stillingen krever, eksempelvis innen Cyber eller bruk av droner, og behøver følgelig ikke å gjennomføre en fullverdig «grønn» utdanning.
Skal NATO nå sin målsetting om flere stående styrker langs grensen mot øst, mulighet for å forsterke disse, samt å videreutvikle Nato Response Force (NRF), i Norge og andre NATO-land, må dette gjøres gjennom en styrking av den nasjonale strukturen – blant annet gjennom økt bruk av reservister.
Flere sammenlignbare land har betydelige innslag av reservister i sin styrkestruktur, for å sikre dybde og bredde i Forsvaret. Både USA og Israel har til og med flygere som er reservister. I enhver konflikt vil teknologi, strategi og taktikk feile hvis ikke viljen er tilstede, og den menneskelige faktor danner grunnlaget for vurderinger og beslutninger.
