Sverre Diesen skriver at det å kalle inn flere til å gjennomføre militærtjeneste «Sannsynligvis er den minst fornuftige måten å bruke økte forsvarsbevilgninger på.» i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Det er ikke vanskelig å si seg enig i Sverre Diesens påstand om at det antallet som enhver tid kalles inn til førstegangstjeneste av de som er vernepliktige må være tilpasset den strukturen som er vedtatt. Økt innkalling til førstegangstjeneste er derfor ikke en rask løsning på nasjonale sikkerhetsutfordringer, men det betyr ikke at det ikke er hensiktsmessig å se på en bedre utnyttelse av verneplikten for å øke forsvarsevnen.
Diesen overser i sin beskrivelse at personell er en viktig del av forsvarsevnen, sammen med; «en kombinasjon av våpen, sensorer og annet materiell, plassert på plattformer som skip, fly og landstridssystemer.» Er det mulig å utnytte verneplikten bedre for å få mer ut av de våpensystemene vi allerede har, og de vi planlegger å anskaffe?
Svaret på dette bør opplagt være JA. Norge har i dag et stort antall som har en eller annen bakgrunn fra Forsvaret (førstegangstjeneste, befal eller offiser), som fortsatt er i vernepliktig alder (reservister). Første steg bør være organisere disse som et «forsterkningstillegg» til eksisterende avdelinger og orientere de om at de nå tilhører avdeling X og vil bli kalt inn til trening/øving når forsvaret finner det nødvendig, men at de vil bli holdt løpende orientert om utviklingen i avdelingen. Deretter må det, som også Diesen påpeker, anskaffes personlig utrustning til alle. Fokuset må være på å organisere, utruste og trene – i den rekkefølge.
Deretter bør det være mulig å se på om det i den samme gruppen personell finnes kompetanse som gjør at avdelinger kan tilføres mer av det materiellet de allerede har for å skape økt ildkraft, for eksempel flere utskytningsenheter til våre NASAMS enheter som bemannes av reservister.
Videre bør fremtidige planer se på hvordan man gjennom en kombinasjon av stadig tjenestegjørende og reservister til å bemanne nye våpensystemer kan bidra til å løse nasjonale sikkerhetsutfordringer og øke forsvarsevnen. Det er neppe mindre teknologisk kompetanse hos reservister med relevant utdannelse og bakgrunn.
Når det gjelder påstandene om at personell inne til førstegangstjeneste kun har operativ verdi i slutten av førstegangstjenesten, at det er behovet for hyppig trening av reservister for at de skal ha noen verdi, at forsvaret er så kompetanseintensivt at de ikke kan inneholde reservister etc, så bør dette undersøkes nærmere. Her bør for eksempel FFI kunne bidra til mer kunnskap i debatten gjennom et forskningsprosjekt på bruken av reservister. Slik forskning foregår i flere andre land, for eksempel UK og Canada.
