Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp)
I disse dager er det ett år siden det russiske regimet startet sin krig mot Ukraina. Krigen har fått enorme konsekvenser. Titusenvis av soldater og sivile har blitt drept. Millioner av mennesker har måttet flykte. Store deler av Ukraina har blitt lagt i grus. Ødeleggelsene er ufattelige.
Krigen har satt Europa på en ny kurs. Utfallet bestemmes av Ukrainas forsvarsevne og forsvarsvilje. Klarer ikke Ukraina å slå tilbake angrepet, vil Russland og andre land i fremtiden på ny kunne bruke krig for å tvinge sin vilje på naboland. Dette vil være svært alvorlig også for Norge.
Russlands angrep har et omfang som vi ikke har sett i vår del av verden siden 1945. Angrepet preges av råskap og fullstendig forakt for menneskeliv. På tross av dette har Ukraina vist oss at et land med forsvarsevne, samhold og offervilje kan stå imot en militært overlegen angriper. Samtidig har Vesten og NATO stått fjellstøtt under press. Det er etablert en sterk koalisjon av stater som har isolert Russland politisk og økonomisk, og som støtter Ukraina med donasjon av store mengder militært materiell.
Vi har også fått bekreftet at samarbeidet mellom allierte fungerer. På få dager iverksatte NATO sine forsvarsplaner og styrket sitt militære nærvær i medlemslandene på østflanken for å hindre utvidelse av konflikten. USA flyttet styrker over Atlanterhavet for å støtte Europa. Vest-europeiske land flyttet styrker østover for å forsvare allierte med grense mot Russland. Det er viktig å understreke at NATO ikke er i direkte militær konflikt med Russland. Likevel er NATO uvurderlig som møteplass for sikkerhetspolitisk samtaler og koordinering av tiltak.
Den internasjonale militære støtten har vært avgjørende for Ukrainas forsvar. Selve støtten skjer gjennom det såkalte Ramsteinformatet. I nært samarbeid med USA kartlegger og prioriterer Ukraina sine viktigste behov, og basert på slike oversikter gir Ukrainas partnerland militært materiell, enten fra egne beholdninger eller rett fra industrien.
Det er naturlig for Norge å bidra til denne støtten. Som et lite land er det viktig for oss at mellomstatlige konflikter løses på fredelig vis. Stein for stein har vi bidratt til å bygge trygghet i Europa siden 1945. Det har gitt den hittil lengste perioden med fred og utvikling i vår del av verden, inntil Russland satte en brutal stopp med sitt inntog i Ukraina.
Norge var blant de aller første landene som ga våpenhjelp til Ukraina. Bare fire dager etter angrepet donerte regjeringen 2000 M72 panservernvåpen. Senere har vi gitt mer militært materiell, både tyngre våpen som selvdrevet artilleri og luftvern- og panservernmissiler, og andre viktige ting som sanitetsmateriell, soveposer, hjelmer og splintvester. Nylig kunngjorde vi donasjon av stridsvogner til Ukraina. På ett år har vi bevilget militær støtte på til sammen 5,6 milliarder kroner. Dette plasserer Norge blant de land som gir mest per innbygger til Ukraina.
Regjeringen har også utformet et omfattende, flerårig program for støtte til Ukraina. Programmet bygger på et bredt tverrpolitisk forlik og gjør Norge til en stor og forutsigbar aktør i den videre internasjonale innsatsen for Ukraina. Programmet øremerker femten milliarder kroner hvert år i fem år til Ukraina. Programmet skal finansiere både militær støtte og sivil bistand, siden landets lovlig myndigheter må ha kontroll i sine områder for at gjenoppbygging skal ha noen hensikt. For 2023 foreslår regjeringen at 7,5 milliarder kroner brukes for militære formål.
Når det gjelder den militære støtten, så følger vi fire hovedspor. Vi vil fortsatt donere materiell fra Forsvaret for å møte akutte ukrainske behov. Vi gjør dette i nær koordinering med andre partnerland, for å sikre at landet får det materiellet som trengs aller mest, og for å gi ensartet materiell slik at opplæring, vedlikehold og logistikk forenkles. Vi vurderer løpende Ukrainas behov for militært materiell opp mot vårt eget behov for tilstrekkelig nasjonal beredskap i et krevende sikkerhetspolitisk klima.
Vi vil bidra til flernasjonale fond for koordinerte anskaffelser av militær støtte til Ukraina. Disse fondene har nær kontakt med Ukraina for å identifisere og prioritere behov, og har leverandører over hele verden slik at de kan få raskest mulig levering til lavest mulige kostnader.
Vi vil kunne kjøpe rett fra industrien når det er best. Norsk industri er verdensledende på flere felt, særlig innen droner og sensorteknologi. Samtidig vil vi også kjøpe fra utenlandske leverandører når dette er til størst hjelp.
Vi vil støtte trening og utdanning av ukrainsk personell, både i Norge og i tredjeland. Slik støtte vil bli stadig viktigere i takt med at Ukraina bruker mer og mer vestlig materiell. Det vil også videreføre og øke det forspranget som Ukraina har på Russland når det gjelder å sende godt motiverte og vel forberedte soldater i strid.
Dessverre har vi ingen tro på at Russland, tross alle tap og tilbakeslag, snart vil trekke seg tilbake. Selv om vår støtte er effektiv og har avverget ukrainsk nederlag, må vi være beredt på at denne konflikten vil følge oss lenge, med all sin gru og menneskelige lidelse. Når vi og våre allierte likevel forblir ved Ukrainas side, så er det fordi det er vår beste sjanse for å legge grunnlaget for en internasjonal rettsorden der land fortsetter å håndtere konflikt med dialog heller enn med vold, og der vi på ny kan fortsette å bygge et trygt og fredelig Europa.
