Det er en tett sammenheng mellom god fysisk form og risiko for å få belastningsskader og livsstilsykdommer. Dette kan ramme både reservister og stadig tjenestegjørende. For reservistene spesielt er det å opprettholde en god fysisk form og dermed forebygge belastningsskader og livsstilsykdommer et særlig personlig ansvar.
PP/OLE KRISTIAN HAAGENRUD
Belastningsskader er en helhetlig problemstilling som skyldes at man overbelaster en eller flere strukturer i kroppen, alt fra muskler til sener. Fordi totalbelastningen blir for høy, får man en vevsskade.
– For å unngå belastningsskader må man ikke overskride terskelen over tid. Utfordringen for både reservister og operativt stående personell, er at totalbelastningen kan bli for høy hvis man gjør for mange ting samtidig. Her er det viktig å balansere belastningen, sier major Thomas A. Valnes.
Major Valnes er idrettsinspektør i Hæren, og har en mastergrad i fysisk prestasjonsevne fra Norges idrettshøgskole. Han understreker at Forsvaret er tjent med at samtlige har en viss fysisk standard og er fri for belastningsskader. En for lav fysisk form kan sammen med belastningsskade redusere den enkeltes gripbarhet og evne til å virke.
En noenlunde god styrke og kondisjon er viktig også i det sivile liv. Regelmessig trening er viktig. Mental og fysisk form har en tett forbindelse, og en bedre trent kropp vil gjerne fungere bedre og holde seg generelt friskere.
Helseforskning de siste 30 årene viser at det er en svært tett sammenheng mellom kondisjon og risiko for å utvikle en rekke livsstilsykdommer. Kondisjonstrening reduserer også risikoen for belastningsskader.
– Trening er jo vesentlig, men man må vurdere hvor mye man trener og belaster strukturen. En fotsoldat vil ha ganske høy belastning på beina, så man er kanskje ikke tjent med å legge all fysisk trening på disse. Her kan man heller fokusere på trening med god effekt på overkropp, og samtidig avlaste strukturene som har stor belastning, anbefaler Valnes.
Individuelt ansvar
Selv om trening er et individuelt ansvar, har samfunnet en forventning til Forsvaret og deres evne til å virke når det måtte være behov.
– Mange typer scenarioer vil kreve ganske store fysiske belastninger over tid. Heimevernets grenseoppdrag er et eksempel på dette. Der sto mange i ro på hardt underlag over lengre perioder. Litt forenklet så vil godt trente bein motstå tretthet bedre enn utrente, sier Valnes.
Siden Forsvaret både er avhengig av personell i god fysisk form for operativ evne og ikke minst i et helseperspektiv, mener Valnes at det har et ansvar for både å legge til rette for fysisk trening, og ikke minst gi tydelige, kunnskapsbaserte treningsråd.
– Man må kanskje være noe mer pragmatisk overfor innkalte mannskaper i områdestrukturen, men jeg tenker at for personell i innsatsstyrkene bør det være et system for å kunne gjennomføre ulike typer fysiske treninger. Uten at jeg kjenner til detaljer i HV, kan det være et potensiale for å gi ut et tydelig treningssystem og treningsprosedyrer som er relevant for tjenesten, sier idrettsinspektøren.
Han mener det finnes mange gode treningsråd i massemediene og på internett, men også mange lite kunnskapsbaserte råd – basert på trender eller et produkt noen ønsker å selge. Det tryggeste for Forsvaret er å utvikle gode råd som det kan gå god for, sier han og poengterer at det jo er Forsvaret selv som best vet hva som behøves for å møte en operativ hverdag.
For Hæren er det iverksatt en rekke tiltak for å systematisere og øke den generelle treningskunnskapen blant avdelingene, nettopp for at den fysiske treningen i større grad skal prioritere understøttelse av operative krav og ikke minst hindre unødvendige belastningsskader.
Hæren lærer av Sjøforsvaret
Hæren ser mot systematikken Sjøforsvaret har utviklet siden starten av 2000-tallet, hvor ”maritim fysisk trening” er grundig systematisert for hele forsvarsgrenen mot nettopp deres operative krav. Hæren ligger en del år etter en slik systematisk og metodisk tilnærming.
Forsvarssjefen har nylig gitt ut ”Strategisk plan for fagfeltet militær idrett og trening”, og Sjef Hærens plan for utvikling av fagfeltet. Begge angir tydelig retning, prioriteringer, tiltak og målbilder innenfor fagfeltet for de neste ti-tolv årene.
Ferskvare
-Trening er ferskvare, sier Valnes, og forklarer at en muskelcelle som ikke blir stimulert, vil brytes ned.
Han anbefaler minst én styrkeøkt ukentlig for å opprettholde styrken en har, mens to til tre behøves for å øke styrken. Samtidig poengterer han at for mye trening igjen vil øke risikoen for belastningsskader, og at det må gjøres en vurdering av hvor mye en skal trene. Ikke minst understreker han viktigheten av å ha en progresjon.
– Det viktigste er å trene nok til at grunnbjelken er tilstrekkelig god til at du kan tåle belastningen tjenesten og hverdagen påfører deg. For mange kan to til tre ukentlige økter være nok, så sant man møter eventuelle funksjonelle krav for sin stilling, sier Valnes.
Viktig med kondisjon og utholdenhet
Idrettsinspektøren har observert en tendens i Hærens avdelinger til kanskje å være for opptatt av muskelstyrken i forhold til nivået på kondisjonen og utholdenheten. Dette handler nok mer om treningstrender og personlig interesse enn reelle arbeidskrav, sier han, og mener at en aldri kommer utenom at grunnkondisjon og utholdenhet vil være det desidert viktigste når en skal gjøre fysisk arbeid over lang tid:
– Det hjelper lite å være sterk i to minutter uten å kunne repetere arbeidet over tid. Hvis grunnkondisjonen er for dårlig, så hjelper det lite å trene styrke.
Valnes sier han skulle ønske at de yngre var mer ute og trente kondisjon, og de eldre soldatene på over 40 år var mer i styrkerommet – grunnet muskelsvinnet som skjer naturlig etter hvert som man blir eldre.
Ordtaket «No pain, no gain» er ikke reelt fra et treningsvitenskapelig perspektiv. Lytt til kroppen, legg vekt på jevn progresjon og fokuser på korrekt teknikk.
Det å ha en aktiv livsstil, med aktiviteter som får opp pulsen og samtidig er gøy å holde på med, er viktig for å unngå at treningen blir skjematisk og kjedelig. Valnes anbefaler to ukentlige økter med moderat til høy intensitet innen kondisjon og utholdenhet for å vedlikeholde nivået.
Økter som gir relativt høy belastning på hjertet i minst 15 minutter er gunstig. Skal man trene ut over disse øktene anbefales lav intensitet, men lengre økter.
– Ordtaket «No pain, no gain» er ikke reelt fra et treningsvitenskapelig perspektiv. Lytt til kroppen, legg vekt på jevn progresjon og fokuser på korrekt teknikk ved løfting av tunge vekter, samt vær nøye med at intensitet blir riktig i kondisjons- og utholdenhetstrening, avslutter Valnes.
