Generalmajor Jon Gerhard Reichelt, sjefen for Forsvarets sanitet, har mange reservister i styrkestrukturen. Han ønsker disse skal føle at det er et gjensidig forhold mellom seg selv og Forsvaret, slik at de faktisk ønsker å trene og øve.
PP/OLE KRISTIAN HAAGENRUD
Forsvarets sanitet ligger godt an tallmessig til å fylle egen styrkestruktur. For sjefen er det imidlertid langt viktigere at stillingene er fylt med mennesker med riktig kompetanse og innstilling.
– Det jeg savner mest er et gjensidig forpliktende og berikende forhold mellom oss og reservistene. Jeg ønsker reservister som både vil og ønsker å trene med oss, og for å få dette til må vi skape en følelse av stolthet og tilhørighet over å være reservist i saniteten, sier Reichelt.
Han skulle gjerne hatt reservistene inne til hyppig, men kortvarig trening, for å holde militær kompetanse og ikke minst det gjensidige forholdet ved like.
– Lederansvaret er svært viktig for å skape en slik relasjon. I et feltsykehus er det minimum 40 – 50 personer, her bør sjefen minst kjenne til navnene på dem og gjerne noe mer om de enkelte, sier Reichelt.
Samtidig trekker han frem viktigheten av at øvelser gjøres relevante og motivasjonsskapende, med målrettede oppgaver å trene på. Det vil være med på å gjøre at personene faktisk ønsker å få fri fra jobb for å øve, og Reichelt sier at dette særlig gjelder de med høy kompetanse, som ofte føler seg mer eller mindre uunnværlige i sin sivile stilling.
Kompetanseutveksling
Foruten Heimevernet er nok Forsvarets sanitet den av Forsvarets avdelinger med størst andel reservister i strukturen, med alt fra kirurger til sjåfører på listene. Disse reservistene arbeider til daglig primært i det offentlige helsevesenet, noe som gir både store fordeler – og noen ulemper.
– Det at vi ikke trenger all kompetanse hele tiden, samt at personellet ofte har større mulighet for å videreutvikle seg i det sivile, enn de ville hatt i Forsvaret, gjør at det er gunstig for oss å ha personell med denne kompetansen som reservister, slik at vi kan bruke dem når situasjonen tilsier det, sier Reichelt.
En klar fordel er at reservistene ofte har en svært god sivil utdanning som grunnlag, og en jobb hvor de både får vedlikeholdt og økt sin kompetanse. Personellet er eksempelvis sykepleiere eller leger, eller har fagbrev som ambulansemedarbeidere.
– Mengdetrening er svært viktig, og vi ser av andre land at det militære helsevesenet får for lite av dette. Ved å ha reservister som arbeider i det sivile helsevesenet til daglig, holder de seg ”spisset”- og samtidig har de gjerne muligheter for etterutdanning, som vi også kan nyte godt av, sier generalmajoren.
Forsvarets sanitet skal ikke dublere det sivile helsevesenet, men FSAN skuler likevel på hvordan det sivile helsevesenet opererer.
– I det sivile er forsvarlighet et grunnleggende begrep, en må ha en helsefaglig autorisering for å kunne virke. Det glemmer vi av og til i Forsvaret, så hvis vi skal støtte sivil helse må vi se på hva de krever av kompetanse. Det er viktig at våre folk har riktig autorisering, og der henger Forsvaret ofte litt bak utviklingen.
Arbeidsgiverdialog
En utfordring er at personellet ikke er Forsvarets ”eiendom”, og at den sivile arbeidsgiveren gjerne vil ha et ord med i laget når Forsvaret skal bruke deres ansatte.
– Vi er primært opptatt av den sivile spesialisthelsetjenesten, som ligger under de regionale helseforetakene. Her har vi en jobb å gjøre når det kommer til arbeidsgiverdialogen, sier Reichelt.
Han legger til at det har vært tilfeller hvor man har måttet diskutere på sjefsnivå mellom Forsvaret og den sivile arbeidsgiver for å få med reservister til internasjonale operasjoner.
Som en mulig vei til løsning ønsker Reichelt seg økt sentralisering av arbeidsgiverdialogen, og ser for seg at det er naturlig å bruke FSAN-sjefen mer aktivt. Samtidig må Forsvaret selv få kartlagt egne behov i alle grener for å kunne forklare hvem man ønsker å benytte seg av i dialogen med det sivile helsevesenet.
– De regionale helseforetakene ønsker seg en person i Forsvaret de kan forholde seg til, og det er god dialog mellom helsedirektøren, meg og regionsjefene. FSAN bør kunne bistå som en form for sanitetsstab i Forsvarsdepartementet, men veien for å få til dette kan være lang – og vi risikerer å få en løpeguttfunksjon mellom helsevesenet og Forsvaret, sier han.
– Utfordringer må løses sammen
Samtidig understreker Reichelt at helsevesenet ser positivt på Forsvaret og samarbeidet mellom etatene innenfor rammene av totalforsvaret. Helsevesenet nyter også godt av at deres ansatte får økt kompetansen sin på visse områder, gjennom tjeneste i Forsvaret.
Ved en større krise vil det være viktig å vite hvem som skal møte hvor, og her peker sjefen for FSAN på forberedelse som en viktig nøkkel. Det sivile helsevesenet må vite hvem som plikter å møte hos Forsvaret og Forsvaret må vite hvem som ikke kan møte.
– Der er vi nok ikke i dag, dette har ikke blitt tilstrekkelig testet, så her kan det bli noen interessekonflikter, sier Reichelt.
Pandemien har vist at det sivile helsevesenet ikke har mye spillerom ved alle avdelinger, og det er naturligvis noe Forsvaret må ha i bakhodet hvis de skal hente personell ut fra sitt daglige virke.
Det er FSAN som koordinerer bruken av reservister med sanitetskompetanse, mens det er FPVS [Forsvarets personell- og vernepliktsenter, red.anm.] som sitter med de store dataene og det overordnede ansvaret for de menneskelige ressursene.
Styrkestruktur
– Styrkestrukturen kan ikke ligge i en skuff inntil reservistene skal brukes. De må øves og trenes, det er tross alt styrkestrukturen vi skal gå i krigen med, sier han bestemt.
FSAN har gått en runde på hva som er nødvendig av grønn kompetanse.
– Litt grunnleggende skytebanetjeneste og førstehjelp bør holde, det må gjøres en vurdering på hva vi kan forlange av dem den tiden de er inne, og de er ikke tenkt brukt som infanterister i fremste linje. De må ha nok militær kompetanse til ikke å være en fare for seg eller andre, sier Reichelt til Pro Patria.
Internasjonalt samarbeid
NROF representerer Norge i CIOMR, som er organisasjonen for NATOs reservesanitetsoffiserer. Dette er en god arena for informasjonsutveksling på tvers av landegrensene, og Reichelt fremhever at det skjer mye faglig utvikling i grenseflatene mellom sivil og militær kompetanse. Her utgjør reservistene et naturlig kontaktpunkt, også internasjonalt.
Reichelt tror at en god dialog mellom reservistmiljøene i ulike land vil bidra til faglig utvikling, og dette er noe han ønsker å støtte.
