For første gang på flere år deltok Norge i den internasjonale reservistkonkurransen MILCOMP. Og de norske utøverne gjorde det slett ikke så verst.
PP/LARS TORE RUUD OG JOHAN KRISTIAN BØ
MILCOMP er en årlig konkurranse som foregår i forbindelse med CIORs sommerkongress. I år var det dermed Finland som var vertsnasjon, og Helsingfors som bød på ulike utfordringer for de om lag 30 lagene fra Nato- og partnerland som deltok. Norge sendte i år fem deltakere, Lars Tore Ruud, Johan Kristian Bø, Kåre og Egil Gulliksen og Lars Mørk.
Forlagt i 16-mannsrom i en militærleir like utenfor Helsingfors lå forholdene godt til rette for en meget sosial uke, men selvfølgelig var konkurransen det viktigste. Søndagen gikk med til utdeling av individuelle våpen, samt skytetrening og tilpasning av den finske RG-62, som er en tilpasning av Kalashnikov i kal. 7,62×39, og senere Glock 17, pistol med 9mm. ammunisjon. Mandagen bestod av ytterligere skytetrening og gjennomgang av hele mesterskapsprogrammet.
Tirsdag var konkurransen i gang. Rifleskytingen bestod av to serier med liggende presisjon, hvor ni skudd skulle avfyres mot 10-delt skive på fem minutter, før man gikk direkte over på hurtigskyting hvor ni skudd skulle avfyres mot tre CIOR feltfigurer på ett minutt. Det norske laget havnet på en andreplass totalt etter skytingen, med Lars Tore Ruud som beste individuelle skytter totalt etter skyting med rifle og pistol.
Neste dag var det hinderbanekombinasjon, først landhinderbanen mange kjenner fra det militære femkampmerket og deretter hindersvømming som består av 50 meter med fem hindre i standard femkamp-bane. Hele laget på tre personer, iført finsk militær bukse og jakke, startet likt og kunne bruke en eller to baner uten å bytte bane underveis.
– Det var lov å hjelpe hverandre, og det var helt nødvendig idet enkelte av oss knapt klarte å løfte armene over hodet før start. Så enkelt – men allikevel så tungt og vanskelig. Og det ble til tider tett – hvor den enes ben raskt traff den andres fjes. Det blir mange poeng om man behersker oppgaven og svømmer fort, det vil si om lag 35 sekunder. Men det ble svært få poeng for det norske laget, som kom i mål på et drøyt minutt i denne konkurransen, sier Ruud.
Påfølgende dag var det feltløp, hvor kartlesing, avstandsbedømmelse og håndgranatkasting også ble dekket. En buss hentet deltakerne klokken 07:30 og tok oss til en ukjent destinasjon. Første stopp var ved Paloheinän huippu, en karakteristisk høyde i et parkområde nord i Helsingfors. Her måtte lagene forsere 255 trappetrinn på tid, før de nådde toppen, hvor det var kartlesing. Fem punkter skulle plottes på like mange minutter, så vesentlig mindre tid enn vi er vant med. På vei ned til bussen var det avstandsbedømmelse, igjen med fem mål, før det bar tilbake til bussen.
Feltløpet besto av orientering, hvor kartet vi hadde fått utdelt til enhver tid typisk bare dekket de neste to til fire postene.
– Kart må i denne sammenhengen tolkes vidt, fra standard o-kart til satellittfoto og «Georadar». På en etappe måtte vi merke av postene selv basert på koordinater, og en etappe var kun kompassretning og avstand. Med andre ord var det varierende utfordringer, som satte orienteringskunnskapene på prøve.
– Underveis fikk vi noen litt spesielle utfordringer: På post 2 fikk vi utdelt «laservåpen” og måtte klarere en teig for målskiver, mens på post 14 måtte to fra laget ta en runde på rulleski. På post 14 fikk vi også utdelt en stridsvognmine som vi måtte ha med oss til mål. I målområdet gjennomførte vi håndgranatkasting før målgang, sier Bø.
Feltløp er en disiplin som vi nordmenn behersket godt, med en hederlig tiendeplass for vårt lag, mens reserve Johan Kristian Bø løp orientering for et blandet internasjonalt lag som kom på niendeplass. Det var opprinnelig satt en tidsfrist på fire timer, men dette ble justert etter målgang, og også lag som gjennomførte på over fire timer fikk tellende poeng. Det norske laget var blant den ene tredjedelen av lagene som greide å komme seg under fire timer.
Fredag skulle det være en egen konkurranse i førstehjelp og folkerett, men denne ble avlyst som følge av ulykken omtalt i CIOMR-artikkelen et annet sted i bladet.
Det norske laget var godt fornøyd med innsatsen i Finland, spesielt tatt i betraktning lagets forutsetninger og høye gjennomsnittsalder.
– Vi hadde ikke forventet å kunne hamle opp med ungdommen i den grad vi faktisk gjorde, sier lagleder Kåre Gulliksen.
Erfaringen ga mersmak, og flere på laget går allerede med drømmer om å kunne delta igjen ved en senere anledning.
