Sivilforsvaret spiller en viktig rolle i totalforsvaret og for den sivile beredskapen i både fred og krig. Det mange kanskje ikke vet, er at vernepliktsloven gir Sivilforsvaret samme mulighet til å kalle inn personell som Forsvaret har. Med dagens sikkerhetsbilde er de nødt til å endre fokus.
PP/Ole Kristian Haagenrud
Sivilforsvaret har en styrke på 8000 tjenestepliktige menn og kvinner, og er – etter ny Sivilforsvarsforskrift som trådte i kraft 1. mars – forvaltningsmessig underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I tillegg har Sivilforsvaret en innsatsstyrke på 8000 tjenestepliktige, en krigsreserve på nye 8000 samt hjemmel for å kalle inn ytterligere personell ved behov.
Sivilforsvaret er delt inn i 20 distrikter med til sammen 250 fast ansatte. Alle tjenestepliktige blir fordelt på disse distriktene basert på hvor de bor. Hvert distrikt har sitt distriktskontor som leder ressursene i distriktet operativt og administrativt. Mannskapene plasseres i operative avdelinger, de fleste av dem med 24 tjenestepliktige.
– Dette er en organisasjon som er født 10. juni 1936, altså før bombingen av Guernica. Rasjonalet for oppstarten var sivilt luftvern, varsling og evakuering. I hele etterkrigsperioden hadde vi en massiv oppbygging med store fjellanlegg. Tilfluktsrom, alarm- og kommandoplasser var plassert inne i fjell. Med egen sanitet og alt, så var det nesten et parallellsamfunn, sier sivilforsvarssjef Øistein Knudsen jr. til Pro Patria.
Knudsen overtok ledelsen av Sivilforsvaret i 2021, og møtte Pro Patria til intervju på kontoret i Nydalen.
– Jeg følte på mange måter at jeg kom hjem da jeg begynte her. Det er noe med samfunnsverdiene, jeg har veldig tro på verne- og tjenesteplikten. Det er helt fantastisk å få lov til å lede så mange flinke folk som speiler hele Norge. Jeg er fostret opp med totalforsvaret i bunnen, og har en genuin tro på konseptet og at vi finner hverandre når vi må, sier han.
Knudsen har hatt karriere i både Forsvaret og i justis- og beredskapsdepartementet, i sistnevnte blant annet som ekspedisjonssjef.
Etter Berlinmurens fall ble konseptet «Sivilforsvaret ut av fjellet» lansert. Med det skulle Sivilforsvaret kunne brukes i fredstid. Siden har det vært fredstidsdrift og tilpasning av organisasjonen for dette, som primært har vært i fokus.
– Dette har fungert bra, men vi ser at vi også må tilpasse oss trusselbildet. Derfor må vi litt tilbake til røttene våre. Vi skal fortsatt gjøre det vi gjør i fredstid som forsterkningsressurs, men vi skal også i større grad være forberedt på det vi håper aldri skal skje, og hva dette innebærer for oss, sier Knudsen.
Den største utfordringen per i dag, er ifølge Knudsen er å ha et bærekraftig driftsbudsjett. Han har også behov for mer materiell og flere mannskaper. Sivilforsvaret har de siste to årene fått ekstra tilskudd, men dette har i stort dekket deler av et etterslep.
Verneplikt
Sivilforsvaret er en tjenestepliktbasert organisasjon, med sivil verneplikt. Dette er et parallelt løp med den mer kjente militære verneplikten, men har nøyaktig samme inngang med sesjon og inntakskrav som hos Forsvaret. Utvelgelse gjøres av Forsvarets Personell- og Vernepliktssenter.
– Vi utdanner personellet selv, gjennom vårt kompetansesenter. Alle får en grunnutdanning på tre uker før de fordeles på avdelingene, som står for resten av utdanningen, forklarer Knudsen, og legger til at dette er en struktur som ligner veldig på Heimevernets.
Hele styrken på 8000 mann er gripbar, og øves årlig. Sivilforsvaret har i tillegg regionale forsterkningsavdelinger med tyngre utstyr enn hva de lokale innsatsgruppene besitter, samt en spesialenhet med CBRN[1]-kompetanse og en liten gruppe som kan måle stråling.
Noe annet, som kanskje ikke er så kjent, er at Sivilforsvaret også opererer utenfor Norges grenser.
– Det som skjer ute, er frivillig og kontraktbasert. Vi leverer samme konseptet der som her: logistikk, sette opp og drifte leir og teknisk støtte og den slags, særlig til FN — blant annet UNHCR[2], UNOCHA[3] og verdens matvareprogram, sier Knudsen.
I 2018 kom et samarbeid med helsevesenet på plass, hvor Sivilforsvaret stiller med leir og logistikk, mens helsevesenet stiller med personell for å bidra hvor det behøves. Norwegian Emergency Medical Team (NOR EMT) var blant annet i Haiti etter forrige syklon. og i Italia i forbindelse med pandemien.
Dreining mot krig
– Min konklusjon er at vi har et sivilforsvar som virker bra i fred, typisk med søk og redning og ekstremvær-bistand. Vi hadde nærmere 1000 tjenestepliktige og ansatte ute i forbindelse med ”Hans” i høst, som et eksempel. Nå gjør vi en dreining mot også å virke ved krig, og det handler om tre ting: varsling, evakuering ved en krigssituasjon, og trygge oppholdssteder, sier Knudsen.
Det er fortsatt mange tilfluktsrom der ute, men i varierende forfatning. Sivilforsvaret har levert en rapport på tilstand og forslag til utbedring. Samtidig vil selv de dårligste gi beskyttelse, ifølge Knudsen. Det vil koste om lag 2,5 milliarder kroner å ruste opp alle tilfluktsrom som skal tåle konvensjonelle våpen.
– Vi foreslår i samme rapport at man innfører såkalte dekningsrom. Dette gjør mange andre land også, og det innbefatter tuneller, underjordiske parkeringsrom og lignende, som kan sikres på en enklere måte. Det er også en konkret tilbakemelding vi har fått fra våre kolleger i Ukraina, som har relativt få tilfluktsrom, og i stedet bruker omtrent alt hva de har, sier Knudsen.
Nordmennene har en god dialog med den ukrainske utgaven av Sivilforsvaret som deler av sine erfaringer med hvordan det er å operere i en situasjon hvor en motstander opererer som Russland gjør, og ikke bryr seg om folkeretten. Disse erfaringene blir lyttet til av Knudsen og hans kolleger.
– Skal vi klare en dreining mot å kunne virke i både fredstid og krigstid, så fordrer det at vi får flere midler til både utstyr og personell. Det blir villere, våtere og varmere fremover, og vi har behov for en forutsigbar driftsramme for å møte dette, avslutter Knudsen.
