Fjoråret, 2022, var et produktivt år for den videre utviklingen av reservistkonseptet i Forsvaret. Dette er gode nyheter for Forsvaret, for reservistene selv, og ikke minst for vår felles sikkerhet. Vi må bruke samfunnets samlede ressurser på en best mulig måte. Det er viktig for beredskapen og forsvarsevnen vår.
PP/Bjørn Arild Gram, Forsvarsminister
Reservister og reservistkonseptet fikk mye omtale i mediebildet og debatter i og utenfor forsvarssektoren i fjor. Det er kanskje også naturlig når noe som berører så mange er i utvikling. Mange enkeltpersoner, reservister og andre, lurer på hva utviklingen får av konsekvenser for seg og sitt.
Regjeringens og min ambisjon har hele tiden vært å styrke totalforsvaret gjennom å gjøre reservistordningen mer fleksibel og mer forutsigbar. Jeg mener det både er riktig og viktig at den enkelte og samfunnet forøvrig har en god forståelse av hvem reservistene er, hvilke rettigheter og plikter det innebærer å være reservist, og ikke minst forstår det viktige samfunnsoppdraget reservistene bidrar til å utføre på vegne av oss alle.
Reservistenes rolle ble for alvor aktualisert etter Russlands ulovlige annektering av Krim i 2014. Dette dannet også grunnlag for en bred politisk enighet om behovet for å revitalisere reservistkonseptet. Krigen som nå raser i Ukraina illustrerer med all tydelighet hvor uvurderlige reservister er og vil være for Forsvaret og vår nasjonale forsvarsevne.
Den aktive reserven
Den aktive reserven viser til et konsept som innebærer at reservistene i større grad og mer jevnlig øver på oppgavene sine i fredstid sammen med avdelingene der de er styrkedisponert. Dette skiller seg dermed fra tidligere reservistkonsept ved å legge opp til mer aktivitet for reservistene. Hensikten er å oppnå kortere klartider i tilfelle styrkeoppbygging. I tillegg vil mer og hyppigere trening av reservistene kunne føre til bedre kompetansebygging og bedre samhandling mellom reservister og de stadig tjenestegjørende.
Aktiv reserve ble implementert i hele Forsvaret i 2021, og omfatter alle reservister i styrkestrukturen. Heimevernet har alltid vært gode på å kalle inn styrkestrukturen og til å gjennomføre trening og øving. Andre reservister har opplevd at de kun mottar en melding om hvor de er styrkedisponert, men sjelden eller aldri kalles inn til øvelser.
Målsettingen er imidlertid at alle styrkedisponerte reservister skal være godt kjent med avdelingene sine, og være klar til oppdrag på det tidspunktet en krise oppstår. Det legges derfor nå opp til at flere reservister enn i dag skal kalles inn til trening og øving.
Styrkede rammebetingelser
For å lykkes med den økte ambisjonen for reservister, er det viktig at ordningene som er med på å understøtte reserven og reservistene oppdateres og utvikles. Vi har derfor gitt Forsvaret utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt – og bedt Forsvaret innføre ny godtgjøringsmodell og å legge til rette for arbeidsgiverdialog.
- Kontrakt om tjenesteplikt
Den utvidede adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt ble vedtatt av Stortinget før jul gjennom endringer i forsvarslovens § 25. Endringen innebærer at Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt, og utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. Dette gir Forsvaret mulighet til å inngå kontrakt med flere enn tidligere og til å gjelde tjeneste i hele Forsvaret. Kontrakt om tjenesteplikt etter bestemmelsen er begrenset til ordinær og ekstraordinær tjeneste slik dette er definert i forsvarsloven.
I høringsrunden, men også senere gjennom debatt i media, ble det fremsatt en del kritikk av dette forslaget. Kritikken var først og fremst rettet mot at personer med kontrakt om tjenesteplikt ikke er ansett for å være arbeidstakere.
Flere hevdet at dette vil frata reservister i Heimevernets innsatsstyrker en lovfestet rett til feriepenger. Det ble også hevdet at bestemmelsen åpnet for ”outsourcing” av Forsvarets oppgaver, og at lovforslaget ville kunne brukes i sammenheng med strategiske avtaler.
Disse bekymringene er etter min oppfatning godt svart ut i forarbeidene. For det første er det lagt til grunn at personer med kontrakt om tjenesteplikt skal ha en kompensasjon tilsvarende feriepenger regulert gjennom den enkeltes kontrakt. For det andre kan ikke § 25 brukes når Forsvaret har et oppdukkende behov for å bemanne stillinger i den daglige driften i fredstid. Personer som skal inn og gjøre en jobb for Forsvaret i den daglige driften skal ansettes for oppdragets varighet etter alminnelige regler om midlertidig tilsetting. For det tredje står det klart i forarbeidene at Forsvarets ikke kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personell tilknyttet strategiske samarbeidspartnere.
- Ny godtgjøringsmodell
Selv om tjenesteplikten jo nettopp er en plikt, uavhengig av om man tjenestegjør med bakgrunn i kontrakt eller verneplikt, er det viktig for meg at reservistene skal kompenseres rettferdig. Derfor har Forsvaret fått i oppdrag å implementere den nye godgjøringsmodellen for reservister.
Flere kjenner sikkert til at denne bygger på samme prinsipp som den Sivilforsvaret innførte i 2018, der man kompenseres for tap av inntekt begrenset oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). I tillegg vil det tilstås et generelt tjenestetillegg, samt enkelte andre tillegg. Med disse endringene blir det omsider mer likhet i godtgjøring for tjenestepliktig personell på tvers av beredskapsetatene.
Modellen vil også jevne ut noen av skjevhetene i kompensasjon mellom ansatte i privat og offentlig sektor. For reservister som jobber i det private, eller selvstendig næringsdrivende, har tap av inntekt under tjeneste blitt opplevd som en urimelig belastning. Det har jeg stor forståelse for, og det er viktig å jevne ut den skjevheten. Det gjør vi nå, med kompensasjon for tapt inntekt opp til 6G.
For noen reservister, nærmere bestemt de som i dag mottar både lønn fra arbeidsgiver og godtgjøring fra Forsvaret under tjeneste, vil den nye godtgjøringsmodellen kunne innebære at den fremtidige godtgjøringen går noe ned. For de uten inntekt, slik som for eksempel studenter, vil kompensasjonen under den nye modellen være tilnærmet den samme som i dag.
- Arbeidsgiverdialog
Minst like viktig som den nye godtgjøringsmodellen, blir Forsvarets arbeid med å utvikle et nytt konsept for arbeidsgiverdialog. Forsvaret og det øvrige samfunnet må samarbeide for å legge til rette for reservistenes oppdrag. Selv om verneplikt og reservisttjeneste ikke er noe nytt, ser vi at kunnskapsnivået omkring reservistordningen ikke er godt nok i enkelte deler av samfunnet. For å unngå unødige bekymringer og misforståelser er det derfor viktig at reservistene og deres arbeidsgivere har god tilgang på informasjon om pliktene og rettighetene som følger av tjenesten i Forsvaret. Dette tar vi på alvor, og er bakgrunnen for at vi gitt Forsvaret i oppdrag å innføre et konsept for arbeidsgiverdialog.
Videre utvikling av reservistordningen
Regjeringen vil utvikle reservistordningen fremover. Forsvaret vil få flere reservister gjennom opprettelsen av en rekke kadrebaserte avdelinger, og vi øker størrelsen på Heimevernet. I arbeidet med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren skal vi også se den videre styrkingen av Heimevernet i sammenheng med en helhetlig vurdering av HVs fremtidige utnyttelse og innretning. I samarbeid med Forsvaret fortsetter vi også å se etter initiativer og tiltak som kan bidra til å understøtte reservistordningen, slik som digitaliserte løsninger som skal gjøre det enklere for reservistene å kommunisere med Forsvaret.
Jeg ser frem til at Forsvaret får trent og øvet den aktive reserven sammen med de stående avdelingene. Jeg har stor tro på at dette vil bidra til økt operativ evne og ikke minst forsvarsvilje, og bidra til styrket nasjonal beredskap.
