Generalløytnant Yngve Odlo tok nylig over som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og er tydelig på at det er styrkestrukturen, med en reservestyrke, som er avgjørende for Norges operative evne.
PP/OLE KRISTIAN HAAGENRUD
Den 1. februar overtok Yngve Odlo som sjef for FOH.
Han kom fra stillingen som sjef for operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben, og har allsidig erfaring fra både operative stillinger og stabsfunksjoner, nasjonalt og internasjonalt.
FOH har den overordnede kommando og kontroll over norske militære aktiviteter i inn- og utland, noe som spenner fra redningstjenesten til norske soldater i internasjonale operasjoner. Større øvelser, som Cold Response og Joint Viking, blir også planlagt og ledet fra hovedkvarteret.
FOH skal sørge for at Forsvaret er til stede og hevder norsk suverenitet og suverene rettigheter. Dette inkluderer koordinering og analyse av en rekke sensorer, kilder og materiell som benyttes for å overvåke aktiviteten i landet og ikke minst i de store norske havområdene. Informasjonen sammensettes til et oppdatert situasjonsbilde som blant annet deles med resten av Forsvaret og NATO.
En verden i forandring
Verden og samfunnet har forandret seg på mange måter de siste tiårene, noe som naturligvis også rammer forsvarssektoren. Det gamle mobiliseringsforsvaret er borte, og bruken av militærmakten har endret seg.
– Operativ virksomhet inkluderer i dag hele Forsvaret og omfatter nasjonale operasjoner og beredskap, internasjonale operasjoner og øving. I dette bildet er styrkestrukturen viktig, noe vi blant annet ser gjennom måten HV-soldater har blitt brukt og brukes på for å understøtte sivil sektor under pandemien eller ved Gjerdrum-skredet, sier Odlo.
Totalforsvaret har blitt stadig mer relevant, og FOH samarbeider tett med sentrale sivile aktører for å holde Totalforsvaret oppdatert og forberedt på en eventuell krise, konflikt eller krig.
Produksjon og leveranse
Behov for tilstedeværelse og det å integrere allierte i det daglige er noe generalløytnanten mener er viktig både nå og fremover. Nordområdene blir stadig gjenstand for debatt, og flere stormakter ser med interesse på hvordan klimaforandringene påvirker sjøveien nord for Russland og tilgangen til naturressursene i Arktis.
Russland viste i 2014 både vilje og evne til å benytte seg av militære muskler gjennom invasjonen av Krim, en faktor Norge må ta i betraktning i egen tankegang rundt nordområdene.
– Forsvarets stående struktur må til daglig levere operativ effekt, samtidig som den skal evne å produsere for styrkestrukturen og innfase nye systemer. Dette er en krevende balansegang, sier Odlo og bruker innfasingen av overvåkingsflyet P8 som eksempel. P-8 Poseidon skal erstatte dagens Orion-fly (P3) innen 2023.
Utfasing av P3 og innfasing av ny kapasitet gjør at man i en overgangsfase må gå ned på leveransen. Det å gjennomføre denne balansekunsten mener Odlo er Forsvarets største utfordring på et generelt nivå. Med økt interesse for våre nærområder stilles samtidig krav til norsk militær tilstedeværelse, særlig i nord.
Avhengig av en kompetent reserve
I dag brukes hele Forsvaret aktivt, og det vil være naturlig å se på hvordan reserven kan bidra i større grad. Dette gjelder både i de tradisjonelle domener som land, sjø og luft, men også innen den digitale sfæren som cyber utgjør.
– Vi må erkjenne at det ikke er sannsynlig, eller kosteffektivt, å ha et fullt oppsatt Forsvar til daglig. Vi er avhengige av å ha en kompetent reserve som er tilpasset dagens behov og som er utrustet, trenet og øvd for å kunne levere operativ evne, slår sjef FOH fast.
Her er verneplikten et godt utgangspunkt, men det vil være avgjørende å klare å gjenbruke kompetansen herfra i styrkestrukturen, også etter avsluttet førstegangstjeneste, mener han.
– I dag må vi forholde oss til en kortere reaksjonstid. Det har blitt arbeidet godt med grunnmuren i styrkestrukturen, for å få det vi har til å fungere. Reserven må tilpasses og inkluderes i eksisterende avdelinger, sier Odlo – og legger til at operativ evne begynner med en komplett oppsetningsplan.
Det vil si at ting som personlig utrustning og avdelingsmateriell må være i orden. Det har de senere årene blitt brukt mye ressurser på eksempelvis å hente inn vedlikeholdsetterslep. Sammen med økt fokus på å få på plass en styrkestruktur som er fylt opp med personell som er organisert, utrustet, trenet og øvet i avdelingen, vil dette bidra til økt operativ evne.
Styrkestruktur
– Prioriteten fremover blir å få den vedtatte styrkestrukturen opp å gå mener sjef FOH. En viktig del av dette er at avdelingssjefene får et større eierforhold til sine reservister og gir dem nødvendig kompetanse gjennom relevant trening og øving, sier Odlo.
Det arbeides med innføring av et reservistkonsept i Forsvaret. I dette arbeidet er det viktig at forholdene legges til rette for at reservistene og reserven kan bli et reelt bidrag til den operative leveransen.
– Forsvarsviljen er viktig, ikke minst hos reserven, og den må ikke underslås. Vi må erkjenne at reserven er en avgjørende del av vår operative evne. Reserven er ikke gratis, men likevel billigere enn stadig tjenestegjørende.
– En tett dialog med den enkelte er viktig for å kunne plukke opp ny kompetanse og eventuelt omdisponere vedkommende, avslutter generalløytnanten.
