Rune Andersen tok i november over som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø etter generalløytnant Yngve Odlo. Pro Patria og NROFs generalsekretær Erik Gustavson spurte i en samtale med viseadmiralen hva hans viktigste prioriteringer blir.
PP/ ROY THORVALDSEN
– Jeg må først si at jeg har møtt mange solide folk på FOH. Det var det som slo meg da jeg begynte å jobbe her – masse erfaring som gir et godt grunnlag for å videreutvikle hovedkvarteret, sier Andersen.
– I alle årene med nedskjæringer i forsvarssektoren valgte Norge å opprettholde et fellesoperativt hovedkvarter, som har som eneste formål å lede, koordinere og synkronisere operasjoner med alle ressursene i Forsvaret. Vi er samtidig linken til den operasjonelle ledelsen i Nato, og også linken til totalforsvarsaktørene.
– Enestående i Nato
– Mange andre land gikk mye lenger i å omstille ledelsesapparatet til målrettede bidrag i utenlandsoperasjoner. Den tydelige fellesoperative ledelsen er derfor nå litt unik for Norge. Hele apparatet rundt totalforsvarsaktørene og deres tilknytning til FOH med faste liaisonoffiserer og så videre, er også enestående i en alliert sammenheng.
– Opprettholdelse av FOH betyr at vi nå har et godt og viktig utgangspunkt for en ytterligere satsning på Forsvaret. Det har vært en rivende utvikling på FOH i måten man driver operasjoner på. På samme måte er jeg helt sikker på at når jeg er ferdig her, skal FOH være noe ganske annet enn det som det er i dag.
– Vi skal fortsatt utvikle måten vi driver operasjoner på, både gjennom planverket og i kommandorelasjonene, og forhåpentligvis også ha en viktig rolle som rådgiver for Forsvarssjefen og den øvrige ledelsen når det gjelder videreutviklingen av Forsvaret på bakgrunn av operative vurderinger, sier FOH-sjefen.
– Privilegiet her er også at man er litt borte fra ”fronten”, altså de daglige utfordringene med å drifte forsvarsaktiviteten. Her kan vi konsentrere oss kun om operasjoner. Det har stor verdi nå, når verden er blitt mer farlig. Det skal vi ta vare på og forvalte godt, poengterer han.
Gustavson: Det har vært diskutert i flere kommisjoner og ved andre anledninger å operasjonalisere totalforsvaret i enda større grad enn i dag, for eksempel ved å gi sentralt totalforsvarsforum en mer operativ rolle – hvilken rolle kan FOH spille der?
– Vi er glade for å ha en veldig solid ledelse i DSB[1], en slags parhest i videreutviklingen av totalforsvaret. Lederen i DSB, Elisabeth Aarsæther, har klare ambisjoner om å bli mer håndfast i koordineringen på sivil side, og vi har i en satsning på totalforsvaret de neste to årene forpliktet oss til å bidra til det.
Relasjoner og koordinering
– Ordningen med at sektorene står ansvarlige for sitt eget departement skal vedvare, så vi snakker ikke om ”kommando- og kontroll”, det handler om relasjoner og koordinering. Men å bli mer konkrete i måten vi jobber sammen i totalforsvarsforumet på, er noe vi ser på – sammen med DSB, sier Andersen.
Gustavson: Mange er opptatt av Sverige og Finland i forsvarssammenheng for tiden, hvilken rolle er FOH tiltenkt i den kommende Nordic Response-øvelsen?
– Dét at vi arrangerer store fellesoperative øvelser er en annen viktig leveranse Norge har opprettholdt til Alliansen. Vi har et unikt øvingsområde, som gjør det mulig å trene på en måte som er vanskelig andre steder.
Nordisk integrasjon
– Når det gjelder Nordic Response, vil det for FOHs del være viktig å levere trening til andre, og også ivareta sikkerheten og apparatet rundt. Når det gjelder øvelsens innhold, er den lagt opp slik at vi får trent på nordisk integrasjon, med en overlapping mellom øvingsområdene i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland.
– Her har vi anledning til å gå opp løypa både på militær side, på understøttelse og på den sivile siden – på tvers av grenser, og det er viktig for arbeidet med å knytte de nordiske landene tettere sammen, sier Andersen.
– Vi får også trent på integrasjon og rollen som vertsland opp mot den nye Nato-kommandoen Joint Force Command Norfolk[2] som kommer til å ha en ledende rolle i øvelsen, legger han til.
– Det er bygget en helhet i opplegget, fra østkysten av USA til det nordlige Norge, med en lang rekke operative hendelser og øvelser. Det handler derfor ikke om noen uker med landoperasjoner på Nordkalotten. Det handler egentlig om forsterkninger av Europa totalt sett, og det er Nato veldig opptatt av – i rammen av den enda større øvelsen Steadfast Defender.
– NCAGS et skoleeksempel
– Den beste og mest positive erfaringen jeg har rundt det, er alle de vi trekker inn fra skipsfarten og integrerer i NCAGS[3]-elementet vårt. Det synes jeg på mange måter er et skoleeksempel på hvilken fordel bruk av reservister har, ved at de tar med seg sin sivile kompetanse inn til det militære oppdraget de skal løse. Vi har senest hatt stor nytte av å trekke veksler på dette når skipsfarten nå er utfordret i Rødehavet.
– Norge har et veldig fortrinn her, fordi vi helt siden andre verdenskrig har vedlikeholdt kompetansen på å samhandle effektivt med skipsfarten. Den har jo sine egne systemer den opererer på og så videre, så du må kjenne folkene der for å kunne samarbeide. Det gjør vi, og dermed har de norske sjøoffiserene et fortrinn når de jobber i internasjonale staber. Og de har høy beredskap, slik at vi kan sende dem av gårde på kort varsel når det er behov for det, poengterer FOH-sjefen.
PP: Hvordan kan vi bygge videre på dette og øke bruken av reservister – både i Sjøforsvaret og i resten av Forsvaret?
– Vi er i en situasjon hvor det er behov for å styrke Forsvaret. Og veksten på personellsiden er ikke bare et kostnadsspørsmål. Det handler også om tilgang til kompetanse. Det er en av utfordringene Forsvaret må løse i årene fremover, i stadig sterkere konkurranse med sivilsamfunnet, sier han.
Potensialet for vekst
– Reservister, med én fot i det sivile og en i det militære, utgjør et potensiale for vekst som Forsvaret kan utnytte. Både ved å bruke dem som reservister, og kanskje også ved å rekruttere dem tilbake inn i Forsvarets rekker, nå når vi har behov for folk.
PP: Det virker som om man er enige om at behovet er der, så hvordan skal man få på plass et system da – slik at det blir enklere å få tilgang til den kompetansen som reservistene representerer?
– Jeg opplever helt ærlig at dette har vært et ressursspørsmål for Forsvaret. Du må ha et overskudd ikke bare økonomisk, men også når det gjelder antallet fast ansatte, slik at noen kan ha som oppgave å organisere, systematisere og trene reservistene. Og der Forsvaret har vært nå, med et økt operasjonstempo over tid, så opplever jeg at vi ikke har hatt anledning til å sette av nok ressurser til dette.
Må settes av folk
– Det må være en fast struktur, eller kadre som vi sier, som kan stå for dette i hverdagen – ikke minst holde kontakten med reservistene, og organisere trening og innkalling og slikt. I årene som ligger bak oss har vi sett potensialet, men det må investeres tid, ressurser og kompetanse for å få den gevinsten i andre enden.
– Jeg jobbet i en amerikansk avdeling, og der var det en hel seksjon som administrerte reserven. De sørget for innkallelser, at kontakten med reservistene ble opprettholdt, og at reservistene ble oppdatert.
– Jeg opplever at ambisjonene om å styrke reservistordningen som har kommet frem som intensjoner over noen år nå, ikke har blitt fulgt opp fort nok, og at årsaken til det er at man egentlig har litt for få fast ansatte til å løse oppgavene sine. Da har man ikke overskuddet som skal til i de ulike avdelingene for å håndtere og administrere en reservistordning.
PP: Det du sier er vel at man må være store for å kunne vokse seg enda større, fordi man må ha ekstra ressurser å sette av til rekruttering, opplæring, trening, vedlikehold av kunnskap osv?
– Vi må iallfall ikke tro at det er gratis. Man må ha en satsning som er konkret, sier Andersen.
PP: Er det noe du ser at du som sjef FOH kan gjøre for å få dette opp og stå?
– Jeg kunne nok ha gjort mer da jeg var sjef for en forsvarsgren, enn det jeg kan i denne stillingen. Jeg tror at både budsjettmessig, kontraktuelt og når det gjelder alle ordningene som må på plass, så har styrkeprodusentene den viktigste rollen, i samarbeid med Forsvarsstaben, og ikke minst gjelder det å få forankret dette inn i Langtidsplanen for forsvarssektoren.
– Åpne dørene
– Det vi gjør her på FOH er å sette prioriteringer og komme med krav og forventninger til de ulike styrkene i forsvarsstrukturen for å oppnå den nødvendige operative evne, klartid og beredskap – og da er det vi kan gjøre å kanskje i større grad åpne opp for å bake inn muligheten for å oppfylle dette også ved bruk av reservister.
– Det andre som en del av Forsvarets ledelse kan si høyt og tydelig, og jobbe aktivt for internt, er å ”åpne dørene” for å komme tilbake til Forsvaret og engasjere seg der på heltid eller deltid.
– Vi har nok et veldig rigid system i Forsvaret, med detaljerte krav til hvor man skal ha tjenestegjort, hvor lenge og så videre, som er styrende for hva man får lov til å jobbe med. Et slikt regime tror jeg ikke helt harmonerer med behovet for å vokse, og et mer fleksibelt og mangfoldig arbeidsliv i samfunnet ellers.
– Vi må bli mye flinkere til å engasjere og ansette folk med den rette motivasjonen og som har noe å bidra med. Dette har jeg jobbet med også tidligere – utfordre det interne regelverket i Forsvaret som gjør det litt vanskelig å komme inn i rekkene våre.
Gustavson: Jeg tror også at rigiditeten er noe av hemskoen til Forsvaret – at vi sammenlikner reservister med stadig tjenestegjørende, og ikke klarer å lempe lite grann på kravene. Kanskje det er mulig å tenke litt annerledes her?
– I flere tiår har vi dyrket kvaliteten på det vi driver med. I mangel av å være store og ha seighet og volum, så skal det vi har i alle fall være veldig bra. Det tror jeg kjennetegner mange av fagmiljøene i Forsvaret, og er nærmest blitt noe kulturelt. Dette er noe som utfordres nå.
Kvantitet og kvalitet
– Spørsmålet er hvilken verdi vi setter på å ha flere, i stedet for bare å være opptatt av kvalitet. Vi har målt oss selv, og er blitt veldig målt av andre, på kvaliteten i tjenesten. Vi har avdelinger der ute som er blitt små, men som er ”steike gode”. Nå er det imidlertid et stort poeng å få opp også volumet, og da må vi tenke litt annerledes rundt rekruttering, sier Andersen.
Gustavson: Det har vel vært riktig å satse på det som nå er veldig gode avdelinger. Men det må være mulig nå å etablere tillegg til avdelingene som øker seigheten – og det tror jeg man kan gjøre ganske enkelt. Men igjen krever det at noen ganske få mennesker får den luften i hverdagen som gjør dem i stand til det. Det er ikke først og fremst penger som er problemet i Norge, det er mennesker og kompetanse – hvordan vi kan få utnyttet folk best mulig slik at de både kan bidra i samfunnet sivilt, og også ha en funksjon militært. Og det er ingen tvil om at det er billigere å bygge på med reservister i en stående avdeling, enn å lage den avdelingen dobbelt så stor. Men det er naturligvis ikke gratis. De skal ha både klær og våpen de og.
Hensyn til kritiske samfunnsfunksjoner
– Jeg kom akkurat fra et møte i totalforsvarsmiljøet i Nord-Norge, og de fremmer også bekymringen at Heimevernet trekker på for mange som har en kritisk samfunnsfunksjon. For eksempel da HV begynte å kalle inn helsefolk under pandemien. Det ble jo feil, sier Andersen.
PP: Hvor optimistisk er du da Andersen, med tanke på å få til et godt system – slik at vi kan bli bedre i fremtiden på både å ha lettere tilgang til reservister og stor nok bredde til å være robuste?
Nøktern optimist
– Akkurat nå er det ”forsvarspolitisk høysesong”. Det sonderes med Stortinget, og regjeringen gjør sine vurderinger – og hvis normale tidslinjer følges, er det i disse dager at brikkene legges. Så når du spør meg om jeg er håpefull om at vi får til en fungerende reservistordning i Norge, vil jeg knytte det opp mot om det blir en satsning på Forsvaret. Det må være en helhetlig satsning, med satsning på Forsvaret, og på reservister som en integrert del av dette. Og da er vel begrepet ”nøktern optimist” dekkende, sier FOH-sjefen.
[1] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
[2] Joint Force Command Norfolk (JFCNF) er et NATO-hovedkvarter i Norfolk, Virginia, operativt fra 2020, underlagt Allied Command Operations (ACO)/SHAPE. Det har fokus på Atlanterhavet og Nordområdene. JFCNF ligger ”vegg i vegg” med den strategiske NATO-kommandoen Headquarteres, Supreme Allied Commander Transformation (HQ SACT).
[3] Naval Co-operation and Guidance for Shipping (NCAGS) er en sjømilitær avdeling som tilrettelegger for sivil skipsfart ved krise, krig og terroraksjoner, slik at skipene kan seile så uhindret og trygt som mulig. NCAGS-enheten i Norge er også en del av Norges bidrag til Nato Response Force (NRF).
