Luftforsvaret er på god vei til å etablere en styrkestruktur hvor både reservister og strategiske partnere bidrar til å håndtere Luftforsvarets operative evne.
PP/OLE KRISTIAN HAAGENRUD
– Vi er på god vei til å operasjonalisere styrkestrukturen gjennom et eget beredskapsprosjekt. Den enkelte avdelings operative krav og KOP (komplett oppsetningsplan) påvirker både dimensjonering av den daglige strukturen og styrkestrukturen, og inkluderer blant annet personell, materiell og logistikk, sier Tonje Skinnarland.
Generalmajoren er sjef for Luftforsvaret, og forteller til Pro Patria at for å ivareta daglige operasjoner, stående beredskap og den umiddelbare reaksjonsfasen i kriser, behøver Luftforsvaret å ha store deler av styrkestrukturen til stede – grunnet korte klartider for Luftforsvarets avdelinger.
Andel reservister varierer
Luftforsvaret har med andre ord hovedstyrken i produksjonsstrukturen, men har også et styrkestrukturtillegg, for å sikre full bemanning og utholdenhet i krise og krig. Noen avdelinger har, avhengig av krav til kompetanse og klartid, et større innslag av reservister enn andre avdelinger og funksjoner.
Den gjeldende langtidsplanen setter et større fokus på betydningen av hele styrkestrukturen i vurderingen av avdelingens operative evne. Det er derfor behov for å legge hele styrkestrukturen til grunn når en skal vurdere hvordan den daglige bemanningen skal se ut.
Organisert for krise og krig
Det betyr at man må ta utgangspunkt i hvordan Forsvaret skal se ut ved krise og krig, og skalere dette ned til hvordan Forsvaret må se ut for å løse sine oppgaver til daglig. Dette gjelder personellets kompetanse, kategorier og antall, noe som bidrar til at Luftforsvaret er mest mulig likt organisert ved fred, krise og væpnet konflikt.
Reservister bidrar i denne sammenheng i hovedsak til å fylle opp avdelingene utover det som er nødvendig for å ivareta styrkeproduksjon, daglige operasjoner og stående beredskap i fredstid.
– Selv om vi har store deler av styrkestrukturen på plass til daglig, er reservister et vesentlig bidrag til vår operative evne, sier generalmajoren – som oppfatter økt bruk av reservister som et mulighetsrom Luftforsvaret må utnytte.
Aktivt forhold til styrkestrukturen
Om lag en femtedel av dagens styrkestruktur i Luftforsvaret er reservister, og Skinnarland forteller at de er i ferd med å plassere individer med rett kompetanse på rett plass. Reservistene vil i hovedsak bli rekruttert rett fra førstegangstjenesten og være et mobiliseringstillegg i noen få år mens de fortsatt har fersk kompetanse.
I tillegg vil spesialister og befal som slutter. inngå i styrkestrukturen som reservister. Personell som er stadig tjenestegjørende i ikke operative avdelinger i Forsvaret og Luftforsvaret, som for eksempel staber og skoler, inngår også som viktige bidrag i styrkestrukturen til Luftforsvarets operative avdelinger.
Skinnarland mener at det er viktig at sjefer på alle nivåer har et aktivt forhold til egen styrkestruktur. Blant annet jobber Luftforsvaret med å konkretisere hvordan den enkelte reservist og avdeling skal øve og trene for å sørge for at kompetanse opprettholdes, og avdelinger opprettholder sin operative evne.
Dette fikk noen avdelinger høstet gode erfaringer med under Trident Juncture 2018, og Luftforsvaret ser frem til å videreutvikle dette under Cold Response 2022.
– Det har vært et år med intensivt arbeid for å få på plass styrkestrukturen, men vi mener å ha nådd vår målsetting så langt, sier sjefen for Luftforsvaret – og legger til at styrkestrukturen er noe det må jobbes kontinuerlig med. Hun er også klar på at reaksjons- og responsevnen krever stadig tjenestegjørende, men at et mobiliseringstillegg i form av reservister gir utholdenhet.
Strategiske partnere
Luftforsvaret er i ferd med å operasjonalisere et tettere samarbeid med strategiske partnere. Det vil si aktører som man samarbeider med for å styrke de operative leveransene, eksempelvis innen vedlikeholdstjenester. Dette er i ferd med å konkretiseres for vedlikeholdet av NH90-helikoptrene, hvor arbeidet med å klargjøre leveransen i fred, krise og væpnet konflikt, inkludert forholdet til styrkestrukturen, er godt i gang.
– Vedlikeholdskonseptet er etablert, med krav til vår strategiske partner Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS). De ivaretar det planlagte tyngre vedlikeholdet i fredstid, og stiller med styrkestrukturtillegget i krise og krig som en del av vår styrkestruktur – med de beredskapskrav dette medfører, sier Skinnarland.
Dette gjør at Luftforsvaret må sette krav til strategiske partnerne, og at man må se på hva man må tilføre av «grønn kompetanse» for at disse skal kunne inngå i styrkestrukturen. Dette er inne i en prosess, og hvordan man håndterer blant annet de juridiske spørsmål som dette medfører, kan overføres til andre områder hvor strategiske partnere kan bistå Forsvaret. For Luftforsvaret kan dette eksempelvis være innen rullebanereparasjon hvor det daglige behovet ikke er stort, eller for Luftforsvarets ansvar innen vertslandsstøtte for å kunne ta i mot og støtte allierte fly fra norske flybaser.
Et helhetlig konsept for bruk av reservister i Luftforsvaret og Forsvaret for øvrig i tråd med gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren, er ennå ikke ferdigstilt. Luftforsvaret ser blant annet på muligheten for å kunne tilby kontrakter for enkeltpersoner som kan fylle funksjoner som krever mer øving og trening enn gjeldende beredskapslovverk åpner for. En beredskapskontrakt kan også benyttes i forbindelse med internasjonale operasjoner.
– Selv om den daglige bemanningen utgjør store deler av dagens styrkestruktur, kunne vi tenkt oss å ha rom for å utvide styrkestrukturen med flere reservister for å øke utholdenheten til våre avdelinger, sier Skinnarland avslutningsvis
