Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) leverer logistikktjenester til Forsvaret. Logistikk i denne sammenheng er kort fortalt all aktivitet som handler om å planlegge og gjennomføre forflytning av – og gi støtte til – militære styrker. Sjef FLO mener at reservister er et kosteffektivt hjelpemiddel for å øke kapasiteten ved behov.
PP/OLE KRISTIAN HAAGENRUD
Den 15. juni 2021 tok generalmajor Lars Christian Aamodt over stafettpinnen som sjef FLO, etter å ha tjenestegjort som nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter siden 2017.
FLO er godt i gang med å forberede seg til Cold Response 2022, hvor mye av FLOs aktivitet er i forkant og etterkant av selve øvelsen. Fokuset i denne forbindelse lå på innmelding av behov fra deltakende land og avdelinger da Pro Patria var på besøk i høst.
Vedlikehold
Som en del av forberedelsene til Cold Response ble det gjennomført en ti dager lang operasjon i Evenes høsten 2021, hvor Forsvaret og sivile samarbeidspartnere trente på samarbeid gjennom service og vedlikehold av 900 militære kjøretøy.
I alt 104 mekanikere fra Hæren, FLO og sivile mekanikere fra Bertel O. Steen og Ritek AS gjennomførte vedlikeholdet. Majoriteten av de sivile mekanikerne har lite erfaring med militære kjøretøy, og fikk et godt utbytte av operasjonen. Med økt kjennskap til materiellet vil Forsvarets samarbeidspartnere kunne yte bedre dersom de må bistå under krise eller krig.
– Jeg er veldig fornøyd og veldig imponert over hvor raskt produktiviteten gikk opp, sa Aamodt til Forsvarets Forum, som først omtalte vedlikeholdsoperasjonen.
Selv om den kommende øvelsen blir en stor begivenhet, er forberedelsene til denne det som preger hverdagen for de ansatte i FLO.
Dimensjonering
Generalmajoren mener at det er viktig å ha et Forsvar som er dimensjonert basert på behovene ved krise og krig, og her vil reservister være et kosteffektivt bidrag.
– Vi må ha råd til det Forsvaret vi har i fred, og være sikre på at det virker i krise og krig, sier Aamodt til Pro Patria – og legger til at FLOs styrkestruktur i stort består av produksjonsstrukturen, altså den daglige bemanningen, også ved krise og krig.
I tillegg kommer reservister og strategiske samarbeidspartnere inn i strukturen ved behov. FLO har to store reservistinnslag gjennom Vertslandsstøttebataljonen og Mottak- og transportbataljonen. Disse støtter, som navnene tilsier, militære avdelinger fra utlandet mens de er i Norge.
Bruk av reservister er et kosteffektivt bidrag for å dimensjonere opp Forsvarets kapasitet ved behov, noe de to nevnte bataljonene er gode eksempler på for FLO sitt vedkommende.
– Reservister hos oss behøver ikke mye trening og øving for å holde seg faglig relevant. Det er viktig å ta med seg at de også har en sivil kompetanse som vi drar nytte av, sier Aamodt.
Å benytte seg av reservister med en sivil jobb er ikke bare problemfritt. Generalmajoren understreker at Forsvaret er avhengig av en god og tett dialog med arbeidsgivere – arbeidsgiverdialog («Employer Support») – for at bruk av reservister skal fungere godt.
Forsvarsvilje, hos den enkelte og hos sivil arbeidsgiver, er et svært viktig grunnlag.
Gjennom å ha et individfokus i denne dialogen fanger man opp endringer i ansettelsesforhold og kompetanse, og hvilken endring dette kan bety for disponering av reservisten. Videre vil det kunne bidra til at personell blir disponert der samfunnet har størst behov for dem.
– En bedret arbeidsgiverdialog vil bidra til å sikre kompetanse til alle deler av samfunnet, sier Aamodt, og poengterer at kompetanseutvekslingen går begge veier.
Generalmajoren mener dette må kommuniseres på toppnivå, slik at det generelt skapes en god samfunnsforventning, mens den enkelte sjef må kommunisere hva det innebærer på det mer konkrete planet. En bedret dialog med sivile arbeidsgivere er viktig, slik at man kan håndtere eventuelle interessekonflikter, for eksempel hvem som er definert som samfunnskritisk ved krise eller krig.
Tingenes verneplikt
Mange av Pro Patrias lesere har sikkert hørt om tingenes verneplikt, det vil si at materiell av ulik art er rekvirerbart av Forsvaret. I 1990-kroner dreide dette seg om for eksempel bygninger og materiell som helikoptre, fly, traktorer, gravemaskiner og annet sivilt utstyr for om lag 100 milliarder kroner.
– Det er ikke mange politiske beslutninger som trengs for å kunne bruke dette systemet, men folk og materiell henger sammen. Vi må ha personell, også reservister, som kan bruke utstyret dersom rekvisisjonssystemet skal være relevant. I tillegg er det en problemstilling, på lik linje som for personell, at noe utstyr kan være samfunnskritisk i en sivil rolle samtidig med at vi ønsker det, sier Aamodt.
Selv om tingenes verneplikt er basert på et lovverk fra 1950-tallet er det fortsatt relevant og fremtidsrettet. FLO har fått på plass et digitalt system for rekvisisjoner, som gjør at man enkelt kan få en oversikt over tilgjengelige ressurser i ønsket teig.
Har du lest at Forsvaret nå har forhåndsrekvirert 4000 biler rundt om i landet? Les mer på Forsvarets Forum
– Vi kan sette et punkt på kartet og velge alle traktorer innenfor ønsket radius. Videre kan vi gå inn på hver enkelt traktor og se på ulik teknisk informasjon, sier Aamodt.
FLO håper at det kan lages et tilsvarende digitalt system for personell, slik at man ved behov raskt kan få oversikt over tilgjengelig personell med ønsket kompetanse.
– Sterk forsvarsvilje i befolkningen er svært viktig for landets forsvarsevne. Det må være vilje i samfunnet til at Forsvaret kan låne personer fra sine arbeidsplasser og familier for å øve og trene, slik at vi er forberedt på en krise eller krig, sier Aamodt, som også understreket viktigheten av NROFs rolle i arbeidet med nettopp forsvarsviljen.
