Det finske forsvaret har de syv siste årene lagt vekt på å øke sin nasjonale beredskap. Dette gjøres blant annet med obligatoriske repetisjonsøvelser for om lag 19 000 reservister årlig, i tillegg til frivillige øvelser for 4500 reservister.
PP/ KOMMANDØR KNUT WALBÆKKEN, FORSVARSATTACHÉ TIL FINLAND OG ESTLAND
Etter den kalde krigens slutt har Finland opprettholdt sitt sterke forsvar basert på høy forsvarsvilje, verneplikt, store reservestyrker, forsvar av hele landet og totalforsvaret. Siden 2014 har det finske forsvaret lagt stor vekt på å styrke beredskapen.
I 2017 ble krigstidsstyrken økt fra 230 000 til 280 000 soldater, inkludert Grensebevoktningen. Enda flere reservister kan ved behov bli tilført fra tilleggsreserven på nesten 900 000 soldater.
I det finske forsvarets fredstidsorganisasjon gjennomfører ca. 21 000 soldater årlig førstegangstjeneste, og om lag 19 000 reservister deltar på obligatoriske repetisjonsøvelser i tillegg til 4500 reservister på frivillige øvelser. Forsvaret bestiller supplerende trening fra Forsvarsutdanningsforbundet (MPK) for rundt 9000 reservister årlig for videre kompetanseheving.
Reservistordningen som del av verneplikten
Så å si alle finske familier har en eller annen tilknytning til reservistordningen. Grunnlaget for reservistordningen er verneplikten, fundamentert på vernepliktsloven.
I Finland er mannlige statsborgere vernepliktige fra det året de fyller 18, til slutten av året de fyller 60. Kvinner kan søke om frivillig militærtjeneste.
Verneplikten omfatter førstegangstjeneste, repetisjonsøvelser, ekstra tjenestegjøring og tjenestegjøring under mobilisering. Førstegangstjenesten er av 165, 255 eller 347 dagers varighet, avhengig av kompleksiteten i de funksjoner som soldatene skal fylle.
Allerede under førstegangstjenesten dannes individspesifikke enheter med soldater som trener på sine krigstidsoppgaver. Disse soldatene skal også kjempe sammen i krigstid.
Overføres til reserven
Etter utført førstegangstjeneste, der mange har fått lederutdanning, blir personellet overført til reserven. Der vil de opprettholde kompetansen gjennom repetisjonsøvelser og ulike trenings- og kursaktiviteter i regi av Forsvaret og MPK. Den viktigste reservisttreningen er repetisjonsøvelser med nøkkelpersonell og enheter, og denne gjennomføres hvert femte år.
Det følger av vernepliktsloven at det er obligatorisk å delta på repetisjonsøvelser, og det skal normalt gis minst tre måneders varsel før øvelsesstart. Forsvaret kan imidlertid kalle inn reservestyrker på enda kortere varsel, dersom den sikkerhetspolitiske situasjonen skulle tilsi en høyning av beredskapen.
Loven pålegger at reserveoffiserer og -befal normalt skal gjennomføre maksimum 200 dager med repetisjonsøvelser i løpet av tiden de er pliktige til militærtjeneste. For soldatene som har de mest kompetansekrevende oppgavene er grensen 150 dager, og for resten er den 80 dager.
Reserveoffiserer til 60 års alder
Den gjengse soldat er reservist fram til slutten av det året han eller hun fyller 50. Da blir vedkommende overført til tilleggsreserven. Reserveoffiserer og -befal forblir i reserven fram til slutten av det året de fyller 60. Offiserer med oberstgrad eller høyere forblir reservister så lenge de er fysisk skikket.
Forsvarsutdanningsforbundet (MPK)
MPK har en viktig rolle i utdanning og trening av reservister og innbyggere for øvrig, innenfor helheten av det finske totalforsvaret. Forbundet organiserer det frivillige forsvarets ulike foreninger, og er strategisk partner for det finske forsvaret. Flere enn 50 000 personer deltar hvert år på forbundets ulike kurs for å fremme militær evne og beredskap, som for eksempel skyting, instruksjon, førstehjelp, orientering, søk- og redning, brannvern, overlevelsesmetoder og sivil beredskap. Over halvparten av kursdeltakerne er reservister.
Forfremmelser
Reservistene oppmuntres til å delta på frivillige øvelser i regi av Forsvaret, opprettholde sin fysiske form på egenhånd, og ellers videreutdanne seg på eget initiativ ved hjelp av ulike web-baserte kurs som drives i regi av Forsvaret. Aktiv deltakelse er meritterende, også med tanke på forfremmelse.
Forfremmelse er hovedsakelig basert på antall gjennomførte dager med repetisjonsøvelser, krigstidsoppgaven og personlig egnethet. Aktiv deltakelse på de ulike aktivitetene kan til en viss grad bli godskrevet som gjennomførte repetisjonsøvelsesdager. Også deltakelse i internasjonale operasjoner teller positivt.
Det er derfor mye opp til den enkelte reservist om han eller hun ønsker å stige i gradene eller få brukt sin kompetanse annerledes.
Internasjonal krisehåndtering
Rekruttering til deltakelse i internasjonale operasjoner er basert på frivillighet. Finland har lang tradisjon med å bruke reservister til utenlandsoppdragene, og reservistene står normalt for rundt 85 prosent av bemanningen. De er rekruttert blant de som har søkt Forsvaret om å få stå på beredskap for slik tjeneste.
De siste ti årene har om lag 1730 reservister hvert år søkt om å få delta i internasjonale operasjoner, deriblant 150 kvinner. I praksis har om lag halvparten av reservistene som har søkt, blitt sendt utenlands.
Utfordringer og videre utvikling
Om lag en tredel av unge menn gjennomfører ikke førstegangstjenesten av ulike årsaker, og trenden er stigende. De finske årskullene tilgjengelige for førstegangstjeneste vil fra rundt år 2030 dessuten synke betraktelig.
Forsvarsministeren ønsker å få flere menn fra hvert årskull til å gjøre militærtjeneste. Hærsjefen sa nylig at han ville ha flere kvinner inn i Forsvaret fordi det ellers ville bli vanskelig å utdanne det nødvendige antall soldater til å kunne opprettholde en krigsstyrke på 280 000 soldater framover.
Ønsker mer likestilte tjenesteforhold
I løpet av de siste 25 årene er over 10 000 kvinner blitt utdannet til reserven. En parlamentarisk komité ser nå nærmere på hvordan vernepliktsordningen kan forbedres og utvikles, med mål om å opprettholde den høye forsvarsviljen og få til mer likestilte tjenesteforhold.
Utviklingen av reservistordningen skjer i et samarbeid mellom Forsvaret og MPK. Forsvarets 12 såkalte regionalkontorer har ansvaret for alle saker tilknyttet sesjon, førstegangstjenesten, løpende administrativ oppfølging og oversikt over den enkelte reservist i sitt område.
Reservistordningen planlegges utviklet ved å involvere den enkelte reservist mer for å kunne utnytte reservistenes kunnskaper og ferdigheter bedre enn i dag. Dermed kan det skapes mer sammenhengende og målrettede karriereveier for den enkelte reservist.
Høy forsvarsvilje
Forsvaret er tett integrert med samfunnets sivile strukturer, og reservister har høy anseelse. Ifølge flere undersøkelser er den finske forsvarsviljen blant de høyeste i Europa. Reservister blir utdannet til alle forsvarsgrener og til Grensebevoktningen. Reservistordningen er avgjørende viktig for totalforsvaret og det finske forsvarets motstandsdyktighet og utholdenhet.
