Den 1. november 2021 tiltrådte Rune Wenneberg sin nye jobb som sjefssersjant for Forsvaret. Med seg inn i den nye rollen tar han et stort fokus på høy standard, og ikke minst et ansvar for å bidra til at Forsvarets soldater lykkes.
PP/Ole Kristian Haagenrud
Sjefssersjanten orienterer seg fremdeles i sitt nye miljø, og analyserer seg frem til hvilke hovedoppgaver han først skal fokusere på som forsvarssjefens nærmeste rådgiver.
– Jeg gikk inn i rollen med en erkjennelse av at alt som har fungert i tidligere roller, ikke nødvendigvis funker likt her, sier Wenneberg til Pro Patria i et digitalt møte like før juleferien.
Noe som Wenneberg tar med seg fra tidligere jobber, er fokuset på alle i uniform og at de alle er soldater. Han er særlig opptatt av de yngste, og føler et stort ansvar for bidra til at disse skal ha suksess, med de forutsetningene de behøver.
– Jeg er glad i høye standarder. Derfor er det et privilegium å ha vært soldat lenge. Det er ingen jobb for amatører. Som sjefssersjant føler jeg på et ansvar for å opprettholde en god standard, sier han.
Sjefssersjanten forklarer videre at det er viktig å ha en god forståelse av hva soldatprofesjonen går ut på. Det å løse oppdrag krever at man tar vare på sine folk, gir dem godt lederskap og stiller krav til de man har under seg.
OMT
Som sjefssersjant skal han være rådgiver for utviklingen av OMT, altså Ordning for militært tilsatte – der spesialistkorpset (OR-korpset) ble innført i Forsvaret. Oppfølging av OR-korpset er følgelig sentralt, herunder blant annet kunnskap, ferdigheter, og holdninger blant spesialistene.
– Jeg har fått et nærmest religiøst forhold til kjerneverdiene. De er veldig viktige, og kanskje spesielt for de yngre befalene og spesialistene. Det er viktig å møte alle med respekt, helt fra de møter opp på innrykksdagen. Dagens unge forventer ikke bare å få en ordre, men også også en forklaring på hvorfor ordren må utføres. Det er noe vi må ta inn over oss, sier Wenneberg.
Han mener at en velfungerende sjefssersjant- / sjefsmesterlinje i hele strukturen er avgjørende for å få ut ønsket merverdi med OMT. Som forsvarssjefens øyne og ører skal Wenneberg «ta tempen» på Forsvaret og bygge nettverk på alle nivåer.
Sjefsmester- / sjefssersjantlinjen snakker mye sammen for å holde hverandre orientert og følge opp de standardene som det er bestemt at skal følges. Disse standardene er det spesialistkorpset som formidler videre.
– For meg er det viktig å kunne få en «no bullshit» tilbakemelding for å bli i stand til å gi gode råd. Det er svært viktig å ha en oversikt over hvilken effekt sentrale beslutninger gir ute i strukturen, for å kunne være en god rådgiver.
Linja har erkjent at alt de gjør skal understøtte kommandolinja. For at det skal gå i orden, er kommunikasjon viktig..
– Nå har vi kommet dithen at vi har erfaring nok til å utvikle OMT videre. Vi lever i et Forsvar som er i kontinuerlig forbedring, og jeg er helt sikker på at ordningen vil se annerledes ut om fem år. Men slik må det også være, vi må utvikle oss etter morgendagens utfordringer, sier han bestemt.
Utfordringer
Selv om OMT allerede har hatt en positiv effekt, viser også erfaringene hvor det er rom for forbedringer. Her er det særlig to utfordringer Wenneberg trekker frem: Spesialistenes kompetansenivå og spesialistenes ståtid.
– Løser vi disse utfordringene vil vi både redusere kostnadene og øke vår operative evne, sier han, og utdyper med å forklare at man må rekke å bygge opp erfaringsnivået blant spesialistene som OR-ordningen krever.
Det har vært mye forskning på hva som kan øke spesialistenes ståtid, og det er noe Forsvaret jobber aktivt med. Sjefssersjanten trekker frem god tjeneste med et givende innhold, en god balanse mellom arbeid og fritid – og forutsigbarhet, som viktige elementer for å øke ståtiden.
– Dagens unge ønsker å kunne planlegge i større grad enn før. Her er det viktig at Forsvaret legger til rette for at de tidlig kan tegne seg et godt bilde av sin fremtidige karriere med en god oversikt over mulighetene, sier Wenneberg.
Mer positivt er det at Forsvaret aldri har rekruttert bedre fra de som ønsker å fortsette etter førstegangstjenesten. Sjefssersjanten sier til Pro Patria at man dessverre ikke har kapasitet til å ansette alle med vilje og skikkethet. Han trekker også frem at det er positivt for offiserer å kunne rendyrke egen rolle, og Wenneberg forteller at han blir stolt når offiserer melder tilbake at de de kjenner på dette.
– Vi ser også at vi får bedre soldater. Tankegangen om at man kan være en «Jack of all trades» fungerer ikke lenger. Med OMT er det lagt opp til livslangt påfyll av kompetanse gjennom et nytt utdanningssystem. Dette gir mer erfarne spesialister, og mer erfarne ledere for våre nye rekrutter, noe som er svært viktig. Vi vil jobbe videre med fokuset på pedagogikk for våre yngste ledere, sier Wenneberg.
Returnere til Forsvaret
På spørsmål om hvordan det er å hoppe mellom militær og sivile karrierer underveis i yrkeslivet, erkjenner Wenneberg at Forsvaret ikke har vært gode nok.
– I dag er det et tungvint og byråkratisk system for å komme tilbake til Forsvaret etter en tid som sivil. Jeg mener at man må ha muligheter for å kunne vurdere realkompetansen til personer som vil tilbake, slik at de kan få rett grad og stilling basert på hva de har tilegnet seg utenfor Forsvaret, i tillegg til den militære bagasjen. Dette regelverket arbeides det med, og må på plass for å nå våre strategiske mål om vekst, sier Rune Wenneberg avslutningsvis.
