Den 1. november tok generalløytnant Ingrid Margrethe Gjerde over som sjef for Forsvarsstaben. I en travel hverdag med ansettelse av en hel rekke nye direktører og avdelingssjefer, tok hun seg tid til en samtale med Pro Patria og NROFs generalsekretær Erik Gustavson.
PP/ROY THORVALDSEN
Vi spurte hva Gjerde tenker om økt bruk av reservister i Forsvaret, nå som hun er blitt nestkommanderende.
– Det tror jeg er helt nødvendig. Ikke minst i lys av min første prioritet akkurat nå her i Forsvarsstaben – at vi trenger å hente inn den kompetansen og det personellet vi kan. Vi må se på alle muligheter. Og da tenker jeg at reservister er en god mulighet til å få inn folk som både har motivasjon og en viss forståelse av virksomheten.
– En fantastisk ressurs
– Jeg har jobbet de siste par siste årene for FN på Kypros, sammen med blant andre britene, som var en sentral del av styrken, og ble imponert av en del av det jeg så av hva deres reservister bidro med. Jeg hadde mye dialog med nasjonene som deltok, og hørte hvordan de gjør det hjemme. Jeg forstår at reservistene er en fantastisk ressurs, rett og slett.
– Mange av reservistene jeg hadde både i operative stillinger og støttestillinger, kom med overraskende nytenkning. Egentlig mye av det samme vi ser i Heimevernet. De kom med tung og god ballast fra helt andre fagfelt – som vi hadde veldig nytte av.
Enkeltreservister og avdelinger
På reservistområdet må Forsvaret forholde seg til to ting på samme tid, sier Gjerde, både reservister som er enkeltindivider med spesialkompetanse, og reserver, altså hele avdelinger som går inn i styrkestrukturen.
– Det handler om å få til en tilstrekkelig robust styrkestruktur, men jeg ser også på mulighetene som ligger i de individuelle reservistene – for å fylle på både i produksjons- og i styrkestruktur. Reservister er også godt egnet til å løse mange spesielle oppdrag og roller, som vi ser for eksempel når det gjelder opplæring av ukrainske soldater, hvor reservister trener reservister.
Hvordan skal så du og Forsvarssjefen omsette alle fine ord om reservisters betydning for både kompetanse, volum og utholdenhet—i praksis?
– For det første tror jeg vi tvinges til å gjøre det. Med mangelen på arbeidskraft er vi nødt til å tenke nytt hvis vi skal fylle kompetanse– og personellgap. Og så opplever jeg at Forsvarssjefen virkelig vil at dette skal være mer enn festtaler.
Materialiserer seg det neste året
– Rent praktisk, slik du spør om, har vi akkurat diskutert, først og fremst med HR-siden hvordan vi bedre kan få dette til. Vi har en HR-plan som nettopp er utviklet, men ennå ikke besluttet, men vi må jo komme til gjennomføring, hvordan vi skal gjøre det i praksis.
Når ser vi resultatet?
– Jeg har tro på at vi kommer et betydelig steg videre i løpet av året som kommer. Nettopp fordi det er høyaktuelt nå, og et område som vi har på agendaen og i utviklingsplanene.
– Og så er jeg spent på den nye Langtidsplanen som kommer. Da skal vi også lage en gjennomføringsplan, som operasjonaliserer LTPen. Og da tenker jeg at dette blir et sentralt tema der, å presisere tydeligere hvordan vi skal gjøre det.
NASAMS – en rask gevinst
Generalsekretær Erik Gustavson skyter inn at NROF flere ganger har brukt NASAMS som et eksempel på mulighet for å kunne omsette noen av pengene som nå skal brukes for å bedre luftvernet her i landet, i operativ evne raskt. Forsvaret skal kjøpe inn ekstra utskytingsramper for systemet, og disse kan bemannes av reservister, fremhever han.
Det er mange personer som er utdannet på NASAMS gjennom førstegangstjenesten de siste 20 årene som fortsatt er i vernepliktig alder, men som ikke er disponert av Forsvaret i dag.
– Her er en gylden mulighet til å få operativ effekt ut av pengene fort – og raske resultater er viktige for å øke bevilgningene til Forsvaret, poengterer Gustavson.
Gjerde sier hun er enig i at det er slik Forsvaret må tenke:
– Slikt er en del av det vi ser på nå, og som vi ikke har vært gode nok til – å analysere gapene på kort og lengre sikt.
– Forsvaret må ikke vente på “Brigade Sør”, men gjøre litt og litt, understreker Gustavson.
Opplæring av ukrainere
– Jeg er helt enig. Og vi ser jo at når det gjelder Ukraina, så er det Heimevernet som virkelig er en stor bidragsyter, sier Gjerde.
– På morgenbrifen fra HV i dag fikk vi tall fra siste søknadsrunde til Interflex og de andre stillingene vi har for opplæring av ukrainske soldater og offiserer, og det er fantastisk å se at det er så mange som er villige til frivillig å jobbe for Forsvaret.
– Ukrainerne er veldig tilfredse med det norske bidraget, som Nato er det, men dét er også personellet i Heimevernet som har fått denne muligheten. Det virker som om dette er i ferd med å spre seg som både en viktig og en givende jobb for mange på utsiden av Forsvaret, og det er jo fantastisk, når vi ikke har mulighet til å fylle stillingene med stadig tjenestegjørende. Og jeg er sikker på at det er mange liknende muligheter vi kan gripe.
Rådgivere og påvirkere
Reservister er viktige, er vi enige om, men hvilken rolle ser du at NROF som forbund kan spille i å få til en økt bruk av reservister for å løse Forsvarets oppgaver?
– Jeg tror for det første at dere kan være veldig gode rådgivere for forsvarsledelsen og Forsvaret. Og så tror jeg dere er veldig viktige overfor samfunnet når det gjelder å skape forståelse for Forsvarets oppgaver, ikke minst overfor politikere.
– Og så tenker jeg at NROF er et viktig talerør for å kommunisere hva som ligger i å være reservist på en positiv, konstruktiv måte – både når det gjelder samfunnsansvaret og de personlige mulighetene. Kommunikasjon er et nøkkelord, både i form av kompetanseheving på oss i Forsvaret som trenger det, og ute i samfunnet.
– Synlige, på mange arenaer
Kan du si litt mer om hvordan du tror NROF kan bidra til å få gehør i befolkningen for at det er nødvendig å bruke mer penger på Forsvaret enn det vi har gjort de siste årene?
– Jeg tror at dere må være på mange arenaer, og være synlige. Dere må både skrive og stille opp, om det er konferanser eller ute der dere møter de som bør ha informasjon eller påvirkes. Og dere bør ha en tett og god dialog med Forsvaret, departementet og politisk ledelse. Men dette er en samfunnssak, så det handler om mye mer enn bare å nå ut til Forsvarets folk. Og dere har jo et veldig bredt nettverk og mandat for å kunne gjøre dette.
Tettere dialog
Gustavson:
Vi har flere ganger sagt at departementet og Forsvaret fra tid til annen, for eksempel en gang i halvåret, bør samle frivillige organisasjoner som jobber med forsvarssaken, slike som NROF, Forsvarsforeningen, Atlanterhavskomiteen og andre, for å sørge for at vi faktisk sier de riktige tingene om hva Forsvaret er og hva det skal bli. Kunne du tenke deg å bidra til at dette skjer?
– Det synes jeg er en veldig god ide, og jeg tror nesten jeg kan si ja her ved bordet. Forsvarssjefen er også veldig opptatt av kommunikasjon utad. På slike samlinger kunne vi gi faglige orienteringer, og også ta inn kommunikasjonsenheten vår, for å snakke om hvordan vi best når ut, og med hvilke budskap. Nå overtar Forsvarssjefen sitt eget kommunikasjonsapparat igjen, så vi får styrket mulighetene til å få til dette.
