Leder av Forsvarskommisjonen, statsforvalter Knut Storberget, forteller at kommisjonen har kommet godt i gang med arbeidet med å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet.
PP/OLE KRISTIAN HAAGENRUD
Utvalget ble nedsatt av Regjeringen på tampen av 2021, med en klar bestilling på syv hovedområder som skal vurderes spesielt for å kunne gi innspill til hva som best ivaretar norsk sikkerhet i et 10-20 års perspektiv.
Regjeringen har bedt kommisjonen spesielt vurdere disse syv områdene:
- Hva betyr utviklingen i sikkerhetssituasjonen for våre sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg?
- Hvordan bør Forsvaret og forsvarssektoren videreutvikles og organiseres?
- Hva er sammenhengen mellom sammensatte trusler og andre sikkerhetspolitiske og militærstrategiske utviklingstrekk?
- Hvordan kan forsvarssektoren best bidra til vern om Norges sikkerhet i lys av at utfordringsbildet treffer flere samfunnsområder og mange sektorer?
- Hvilke muligheter og utfordringer representerer den teknologiske utviklingen for Norges sikkerhet og for utvikling av forsvarssektoren?
- Hvordan vil klima og miljøendringer påvirke forsvarssektoren og den sikkerhetspolitiske situasjonen i årene fremover?
- Hvilke mekanismer, kapabiliteter og roller må prioriteres i forsvarssektoren for å bedre forstå, motvirke og forsvare nasjonale sikkerhetsinteresser mot et bredere utfordringsbilde?
– Det er et veldig vidt, men kjempeaktuelt mandat. De syv punktene omhandler egentlig alle typer sikkerhetspolitikk, og skillet mellom hva som er statssikkerhet og hva som er samfunnssikkerhet er vanskelig å trekke, sier Storberget til Pro Patria. Han legger til at Forsvarskommisjonen er i tett dialog med den nyopprettede Totalforsvarskommisjonen.
Storberget sier gruppen har jobbet for fullt fra dag én, og beskriver arbeidet som veldig spennende.
– Det er behov for grundige diskusjoner om hvordan Norge kan møte bredden i de sikkerhetspolitiske utfordringene. Den forrige forsvarskommisjonen ble oppnevnt i 1990 da Sovjetunionen var i ferd med å bryte sammen. Sikkerhetssituasjonen i dag er en annen, med økt spenning og stormaktsrivalisering og et mindre tydelig skille mellom fred, krise og krig, sa daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen til regjeringen.no
Storberget sier at utvikling av Forsvaret alltid er aktuelt, uavhengig av om det er krig i våre nærområder. Forsvarskommisjonen skal bidra til å opprettholde debatten om sikkerhetspolitiske spørsmål, noe som kan være lett å glemme – i hva Storberget beskriver som ”søvndyssende fred”.
-Ukraina er en særlig påminnelse om dette. Kommisjonen har gjennomført et ekstraordinært møte med konflikten som tema, og det er elementer her som vil være med på å bidra til hvordan Forsvaret blir påvirket, sier Storberget.
Han mener Forsvarets utfordringer er kjernen i oppdraget til kommisjonen, og etterlyser mer samordning.
– Mer samordning og mer kraft
– Vi er nødt til å håndtere sammensatte trusler, særlig det som kommer i cyberdomenet. Det kreves mer samordning og mer kraft. Samtidig er mitt inntrykk at det konvensjonelle forsvaret er helt avgjørende, det har vi kanskje glemt litt. Vi må ruste opp til det moderne trusselbildet, men samtidig opprettholde det konvensjonelle. Det er også viktig å ha mennesker som kan bidra til beroligelse og til respons, sier Storberget.
Storberget poengterer at lærdommen fra Ukraina viser at det er kampene på bakken som teller, noe som gir et bilde som kan bidra til kommisjonens arbeid for hvordan Norge skal være rustet.
Statsforvalteren i Innlandet sier videre at det er litt trist at det er først når det blir krig i Europa at politikere og organisasjoner kommer på banen. Det å skape debatt og engasjement er blant kommisjonens oppgaver, samtidig som de skal være åpne om egen virksomhet.
– Vi skal ha åpne folkemøter, snakke med ulike organisasjoner som for eksempel NROF, vi skal snakke med tillitsvalgte og reise rundt. Håpet er å skape interesse og debatt i størst mulig grad.
Stolt av kommisjonen
Med seg i arbeidet har Storberget 16 kommisjonsmedlemmer, som allerede har gjennomført flere dager med møter.
– Jeg er veldig stolt av vår kommisjon, og glad for at vi har både yngre og eldre representanter, politikere, og folk med bakgrunn fra Forsvaret og fra forskning. Likevel er personlige egenskaper vel så viktige, og jeg opplever at vi er en kommisjon som snakker godt sammen, der alle har en viktig stemme, sier Storberget og legger til at de for tiden jobber med å trekke inn flere personer fra relevante forskningsmiljøer som kan bidra i arbeidet med aktuell kompetanse.
Kommisjonen består av følgende:
1: Statsforvalter Knut Storberget, Elverum (Arbeiderpartiet), Leder
2. Leder LO Stat Egil Andre Aas, Jessheim (LO)
3. Bystyremedlem Synne Høyforsslett Bjørbæk, Bodø (Rødt)
4. Postdoktor Kristin Ven Bruusgaard, Oslo
5. Områdedirektør i NHO Christian Chramer, Tromsø (NHO)
6. Direktør Audun Halvorsen, Bærum (Høyre)
7. Professor Sissel Haugdal Jore, Stavanger
8. Styremedlem Liv Signe Navarsete, Lærdal (Senterpartiet)
9. Kommandørkaptein Espen Rasmussen, Bergen
10. Student Benedicte Røvik, Hamar (Venstre)
11. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, Oslo
12. Styremedlem Silvija Seres, Bærum
13. Professor emeritus Rolf Tamnes, Oslo
14. Professor Øystein Tunsjø, Oslo
15. Spesialrådgiver Ingvil Smines Tybring-Gjedde, Oslo (Fremskrittspartiet)
16. Beredskapsdirektør Tone Elisabeth Vangen, Bodø
17. Lærer Amy Brox Webber, Kirkenes (Sosialistisk Venstreparti)
Totalforsvaret med egen kommisjon
På nyåret ble det også opprettet en Totalforsvarskommisjon. De to kommisjonene samarbeider tett, og lederen av Totalforsvarskommisjonen, tidligere forsvarssjef Harald Sunde, ble invitert med på Forsvarskommisjonens ekstraordinære møte om Ukraina.
Storberget ser for seg at de to kommisjonene kan holde en del felles arrangementer og ikke minst ha en tett dialog.
– Det er viktig at vi er samstemte, slik at myndighetene får en god rolleforståelse og «rigg» for hva som er samfunnssikkerhet og hva som er statssikkerhet. Særlig i tvilstilfellene er dette svært viktig å være klar over, slik at man unngår uklare mandater og eventuell beslutningsvegring. Videre er det avgjort viktig at kommisjonene går i takt og har en god dialog, selv om vi naturligvis er selvstendige og står for våre egne konklusjoner, konkluderer Storberget.
