Viseadmiral Elisabeth Natvig forklarer her Forsvarets syn på reservister, og hvilke behov reservistene skal dekke i Forsvaret.
PP/VISEADMIRAL ELISABETH NATVIG, SJEF FORSVARSSTABEN
For å ivareta Forsvarets behov i et samfunns- og totalforsvarsperspektiv, har Forsvaret et system for bruk av reservister basert på verneplikten. Systemet er regulert av lover, forskrifter, direktiver og planverk for styrkeoppbygging, og er i tråd med de krav som Stortinget setter. Reservister er tjenestepliktig personell som ikke er stadig tjenestegjørende i Forsvaret.
Reservister er viktige for Forsvaret – i form av hele avdelinger eller som enkeltpersoner i avdelinger. Reservister er også erstatningsmannskaper i Forsvarets struktur ved langvarige kriser og pågående operasjoner. I tillegg kan de fylle midlertidige kompetansebehov, og bidra i norske forpliktelser i internasjonal tjeneste.
Forsvaret består av to strukturer som overlapper hverandre – produksjonsstrukturen og styrkestrukturen.
Produksjonsstrukturen ivaretar daglig drift, og består av de avdelingene som er nødvendige for å ivareta daglige operasjoner, styrkeproduksjon og stående beredskap i fredstid. Produksjonsstrukturen består i dag av om lag 25 000 stillinger. Denne strukturen bemannes av militært og sivilt ansatte, samt vernepliktige i førstegangstjeneste. Personellet fyller som hovedregel samme stilling i produksjonsstrukturen og styrkestrukturen.
Styrkestrukturen er Forsvaret ved full mobilisering, og omfatter alle avdelinger som er nødvendige for å gjennomføre militære operasjoner i krise og krig. Den består i dag av om lag 70 000 stillinger.
Den største andelen av styrkestrukturen omtales som aktiv reserve, og bemannes av reservister som kan kalles inn ved behov. Heimevernssoldatene utgjør om lag 40 000 av disse. Den aktive reserven er styrkedisponert i konkrete stillinger i styrkestrukturen, og har dermed forhåndsdefinerte oppgaver i krise og krig.
I tillegg til den aktive reserven, har Forsvaret en betydelig andel reservister som ikke er styrkedisponert. Dette er personell Forsvaret kan kalle inn ved behov.
Omfanget av Forsvarets struktur er en politisk beslutning. Alle reservister er viktige for Forsvaret, men det er den aktive reserven som prioriteres til øving og trening.
Forsvaret trener ikke de udisponerte reservistene (erstatningsmannskapene) i fredstid. Forsvaret er klar over at det er en høy grad av forsvarsvilje også i den udisponerte reserven, og at mange av disse ønsker å bidra mer. Dette gir trygghet i form av at vi har motiverte erstatningsmannskaper som kan kalles inn dersom behovet skulle oppstå.
Erstatningsmannskaper kan bidra til utholdenhet over tid, men behovet vil være situasjonsavhengig. Krisesituasjonens varighet, slitasje på avdelingene, og tap, er faktorer som påvirker behovet for styrkeproduksjon etter at styrkeoppbygging/mobilisering er gjennomført.
Forsvarssjefen og Forsvaret har følgende fokus: få det vi har til å virke, gjennom å fylle styrkestrukturen med rett kompetanse, og trene styrkene våre.
Forsvaret arbeider med å utvikle reservistordningen innenfor følgende områder:
- Ny kompensasjonsordning for reservister. Dette er besluttet innført i inneværende langtidsperiode (6G-modellen – etter modell av den som er innført i Sivilforsvaret).
- Økt ambisjon for øving og trening av den aktive reserven.
- Arbeidsgiverdialog og digitale løsninger som gir bedre mulighet for dialog og kommunikasjon med reservistene.
Reservister bidrar til både forsvarsviljen og forsvarsevnen, og de gjør også en betydelig innsats under hendelser og kriser. Eksempler på dette er:
- Støtten til grensevakthold under pandemien.
- Innsatsen under jordskredet i Gjerdrum.
- Innsatsen på feltsykehuset i forbindelse med uttrekningen fra Afghanistan høsten 2021.
Forsvaret setter også stor pris på frivilligheten som udisponerte reservister over vernepliktig alder viser. Med den kunnskapen reservister har om Forsvaret fra tidligere tjeneste, er de viktige stemmer og ressurser i andre virksomheter – som del av Totalforsvaret.
