Føttenes tilstand er en viktig faktor for å opprettholde god stridsevne. Mye av den operative forflytningen foregår gjerne til fots, og historisk sett har eksempelvis «trenchfoot», eller skyttergravsfot, vært et stort problem. Gnagsår er nok også godt kjent blant NROFs marsjglade medlemmer, og med en sommer hvor mange forhåpentligvis skal gå Nijmegen, blir det enda flere.
PP/Stig Opdøhl. Spesialist i akutt- og mottaksmedisin. Foto: Morten Undseth
Jeg forklarer i denne artikkelen hvordan man kan forebygge gnagsår som kan oppstå ved marsjering, og hvordan man kan drive egenomsorg. Jeg var medisinsk ansvarlig lege under Nijmegen-marsjen i 2019, og høstet flere erfaringer med forebygging og behandling av gnagsår. Gnagsår er ikke bare ubehagelige, de kan også være en inngangsport for infeksjoner.
En del av de gnagsårene vi behandlet i Nederland var av så stort omfang, at uten effektiv behandling ville soldaten ikke ha kunnet fortsatt marsjen.
Sanitetstroppen som har bistått under Nijmegen gjennom flere år, har utviklet effektive behandlingsrutiner for til dels alvorlige gnagsår. Dette har ført til at en rekke utøvere har kunnet fullføre til tross for skadene på bein og føtter.
Forebygging begynner tidlig
Minst seks måneder før en marsj som Nijmegen-marsjen må man begynne å trene opp føttene til å tåle belastningen av marsjering. Dette gjøres gjennom marsjtrening, og da på hardt underlag – i det fottøyet man planlegger å bruke.
Negler på tær må være velstelt, og hard hud og liktorner må fjernes. Gode marsjstøvler er viktige, og jeg anbefaler støtdempende innleggssåler om man velger å gå med M77 [Forsvarets originale marsjstøvel, red. anm.].
Et sokkesystem er viktig. Jeg vil anbefale forebyggende teiping, deretter en nylonstrømpe med grå ullsokk over. Nylonstrømpen rulles over kanten på ullsokken for å holde den på plass. Nylonstrømpen beskytter teipen og reduserer friksjon. Ullsokken absorberer svette, og holder formen selv om den er fuktig.
Sokkebytte til tørre sokker på rasteplassene, og lufting av føttene under marsjen er viktig. Ved ankomst leir etter marsjen må føttene vaskes, teiping tas av, inspeksjon etter blemmer foretas, tapping av blemmer vurderes, og føttene luftes. Ved marsj neste dag, teipes føttene påny.
Teiping
God teiping kan ha en stor betydning. Det er viktig at alle hjørner rundes av på bandasjens ender, og at bandasjen strekkes godt når den legges på foten. Ingen bandasje skal være helt sirkulær, altså gå hele veien rundt eksempelvis fotbladet. Det kan være lurt å få makker til å teipe føttene dine, da dette ofte gir bedre resultat. Jeg anbefaler å teipe med tensoplast 7,5 centimeter, kirurgisk teip og en saks.
Tær kan være et krevende område å teipe eller bandasjere, da gnissingen fra teipen på en tå kan gi gnagsår på nabotærne. Her er det greit å huske å legge skjøten på tåens overside, og vurdere å legge et tynt lag med syntetisk bomull mellom teipet eller bandasjert tå og neste tå, for å forebygge friksjonsskader.
Blemmer
Når blemmer oppstår, kan man vurdere å tappe dem. Målet under denne prosessen er å bevare intakt hud over blemmen. Innstikkstedet er derfor gjennom frisk hud og inn i blemmen. Dette må kun gjøres på vaskede føtter, etter at man har desinfisert stikkstedet. Det stikkes med en grønn kanyle.
Etter at man har tømt blemmen, dekkes den med kirurgisk teip før man teiper videre med tensoplast. Dette for å hindre at tensoplasten river av blemmens tak når en fjerner teipingen.
