Heimevernet har utarbeidet en strategi for utviklingen frem mot 2030. Pro Patria inviterte generalmajor Elisabeth Michelsen til å forklare strategien for de kommende årene.
PP/ SJEF HEIMEVERNET, GENERALMAJOR ELISABETH MICHELSEN
”Strategi for utvikling av Heimevernet mot 2030” skal fungere som et veikart og peke retning for utviklingen av HV det neste tiåret. Parallelt med implementeringen av strategien pågår forskningsprosjektet ”Heimevernet mot 2030” ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).
FFI-studien har kartlagt de viktigste truslene Norge står overfor, og ser på hvordan Heimevernet kan tenkes å bidra innenfor rammene av totalforsvaret, samt hvilken rolle og hva slags oppgaver Heimevernet bør ha i framtiden. Der-FFI prosjektet har frie rammer for utviklingen, forholder strategien seg til dagens rammer og størrelse på HV.
Visjonen som skal underbygge utviklingen er «Klar for fremtidens krav». Hva er så kjernen i strategien?
Fundamentet ligger stødig, og stadfester at Heimevernet først og fremst er en militær kapasitet. Våre oppgaver i krise og krig er dimensjonerende for HV og gir oss evnen til å støtte det sivile samfunnet når det trengs. Slik har det vært og slik vil det også være i fremtiden.
Et angrep på Norge med regulære militære virkemidler vil være vår farligste utfordring. Samtidig ser vi at angrep med irregulære virkemidler som påvirkningsoperasjoner, cyberoperasjoner og terrorisme er krevende både å oppdage og håndtere.
Aktivitet i denne gråsonen er utfordrende for både militære og sivile myndigheter. Evne til fleksibel støtte, sivilt-militært samvirke og lokal forankring er derfor viktige prinsipper for den videre utviklingen av Heimevernet.
Lokal forankring
Heimevernet er preget av en uformell omgangstone, innsatsvilje og en litt umilitær arbeidsform – med rom for personlig initiativ og frivillig innsats. Med sin nærhet til det sivile samfunn representerer heimevernsstyrkene en landsdekkende forsvarsevne og derigjennom forsvarsvilje som enhver motstander må ta hensyn til.
At soldatene våre er lokale, har sivil kompetanse, lokalkunnskap og et nettverk er viktig. Alt dette er fundamentet for Heimevernet, og betegnes ofte som Heimevernets egenart. Vår styrke ligger i vår egenart, og i utviklingen er det viktig at den bevares.
”Heimevernet er preget av en uformell omgangstone, innsatsvilje og en litt umilitær arbeidsform – med rom for personlig initiativ og frivillig innsats”
Heimevernets motto skal fortsatt være ”Overalt – Alltid”. Mottoet symboliserer våre viktigste egenskaper – landsdekkende og med rask respons, uansett om problemet er militært eller av sivil karakter. I tillegg må enhver strategi hvile trygt på et verdigrunnlag.
I Forsvaret har vi ett felles verdigrunnlag, hvor legitimitet og menneskeverd står sentralt. Vi må etterleve de verdier vi er satt til å forsvare, og derfor skal kjerneverdiene ”Respekt – Ansvar – Mot” gjennomsyre våre handlinger som enkeltpersoner, så vel som Heimevernets virksomhet.
Overordnet målsetting for utviklingen er et lokalt forankret heimevern som er organisert, utrustet og trent i møte med fremtidens krav, derav visjonen «Klar for fremtidens krav». For å sikre denne målsettingen legger strategien til grunn tre utviklingsområder: Heimevernsoldaten, bruken av heimevernet og vår totale beredskap.
Først til Heimevernets viktigste ressurs – heimevernssoldaten. Soldatens sivile kompetanse og sosiale nettverk utfyller de militære ferdigheter. Lokal forankring og kunnskap gir legitimitet og mange fortrinn.
Motiverte soldater er forsvarsvilje som gir stor forsvarsevne. Men det krever at vi fokuserer på nødvendig kompetanse, trening og utrustning. Det gjøres ved å sette fokus på hele verneplikten på 19 måneder, ofte kalt ”verneplikten fra A til Å”.
Hvem er så heimevernssoldaten og hva vil prege utviklingen fremover?
Viktig med fersk og riktig kompetanse
Våre 40 000 HV-soldater har gjort sin førstegangstjeneste primært i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. I mars 2021 var 74 % av soldatene fra Hæren, og om lag 13 % fra henholdsvis Luft og Sjø. Kun et marginal antall har avtjent sin førstegangstjeneste i Heimevernet.
Grunnkompetansen til HV-soldaten bygges således utenfor HV, og vi fokuserer derfor på et meget tett samvirke med forsvarsgrenene for å sikre rett kompetanse.
Vårt årlige behov for påfyll av soldater for å opprettholde strukturen på 40 000 soldater er om lag 4500 soldater. Dette betyr eksempelvis at drøye 3000 av de som avtjener førstegangstjenesten i Hæren skal til HV, hvert år.
Systemet for rask overføring til HV etter endt førstegangstjeneste er under utvikling. At vi får soldater med riktig og fersk soldatkompetanse er viktig. Regelmessig trening av HV av et visst omfang er i tillegg av stor betydning for både ferdighetsnivå og moral, og målet er årlig trening for alle. Treningen er en arena for å vedlikeholde og utvikle soldatferdigheter, systemet og nettverket.
Soldaten – HVs viktigste ressurs
Dette er deler av det som skal sikre at HV soldaten, vår viktigste ressurs, blir klar for fremtidens krav.
Det andre utviklingsområdet er bruken av Heimevernet. Heimevernet er Norges territorielle landforsvar og sammen med Hæren er vi to komplementære deler av landmakten. Kjernevirksomheten i Heimevernet er territorielle operasjoner, herunder overvåkning og kontroll, beskyttelse av kritisk infrastruktur, sikring av nasjonal og alliert styrkeoppbygging og forflytting, og sivilt-militært samvirke i rammen av totalforsvaret.
Med utgangspunkt i endringene i verden omkring oss, ser vi at en bedret situasjonsforståelse, bedret koordinering på tvers av sektorer og bedret evne til å motstå angrep over tid, er viktige tiltak for å redusere sårbarheter og håndtere kriser i hele spekteret fra fred til krig.
For å sikre at bruken av HV blir forberedt mot fremtidens krav har vi iverksatt et konseptarbeid, «Konsept for territorielle operasjoner i Heimevernet». Dette vil være et overordnet konsept med flere underliggende konsepter. Vi har i tillegg planer om et felles landmaktseminar med Hæren i november i år, der vi sammen vil sette fokus på helheten i landmakten.
Vår totale beredskap er det tredje utviklingsområdet. Beredskap betinger reaksjonsevne, samvirke, informasjonsflyt og situasjonsforståelse.
Demografisk utvikling en utfordring
Den demografiske utviklingen utfordrer Heimevernets tradisjonelle innretting. Folk flytter mot byene, og befolkningen blir mer sammensatt. Geografi blir derfor et viktig seleksjonskriterium for utvelgelsen av vernepliktige.
Heimevernets styrkeoppbygging bygger på evnen til selvoppsetting, foregår som regel desentralisert og har ofte kun et minimum av informasjon tilgjengelig. Vi organiserer oss og trener for det som er mest krevende, slik må det være også i fremtiden. Det er imidlertid vår evne til samvirke og samordning med militære og sivile aktører som gir mest effekt.
Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Det handler både om Forsvarets støtte til det sivile, og sivil støtte til Forsvaret – men også om å skape et mer robust sivilsamfunn.
Heimevernet er en viktig del av totalforsvaret, og bindeleddet mellom Forsvaret og sivile aktører på lokalt og regionalt nivå. Personell fra Heimevernet stiller jevnlig i beredskapsrådene i fylker og kommuner som Forsvarets representanter.
Kan bistå flere enn politiet
Forsvarets bistand har tradisjonelt vært gitt til politiet, men i skyggen av den pågående pandemien har man sett behovet for at andre sivile aktører også bør kunne anmode Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om bistand.
Heimevernet er godt egnet til å bistå i mange ulike situasjoner, men det er viktig å huske på at innkalling av heimevernsoldater også har en kostnad. Soldatene trekkes ut av sitt sivile liv; familie, jobb og ulike verv.
Heimevernet kan ikke svekke sivilsamfunnet i søken etter å støtte det. Problemstillingen er tydeliggjort under pandemien, hvor en rekke yrkesgrupper som vi kanskje ikke tenker på som samfunnskritiske, er nettopp dét i en gitt situasjon.
Denne balansen håndterer heimevernets dyktige områdesjefer hele tiden, i god dialog med soldatene og deres arbeidsgivere. Vi vil ta med oss erfaringene i videreutviklingen av HV.
Forsvarsevnen avhenger av forsvarsviljen
Heimevernet skal bidra til å forsvare landet og beskytte befolkningen når det kreves. Vår forsvarsevne er avhengig av befolkningens vilje til å kjempe for fred og frihet. Heimevernet har en sentral rolle i koblingen mellom Forsvaret, og folket og vår egenart er et viktig fundament for å bygge forsvarsvilje.
Et effektivt og fleksibelt heimevern krever god situasjonsforståelse, variert kompetanse, best mulig ressursutnyttelse og evne til godt samvirke. For å sikre helhetlig utvikling og måloppnåelse benytter vi fire fokusområder: Standardisering og forenkling, fornying og utvikling, desentralisering, og synlighet og anerkjennelse.
Både Heimevernets egne vurderinger og FFIs analyse viser at det er behov for en militær reservestyrke, en styrke som har evne til respons og utholdenhet. Det er behov for Heimevernet i møte med fremtidens krav.
Overalt – Alltid.
