Forbundsbladet Pro Patria
Norske reserveoffiserers forbund feirer 125 år i 2021. I den forbindelse vil det jevnlig publiseres artikler knyttet til forbundets og reservistens historie frem mot jubileet i juni 2021.
Dette er den femte artikkelen i serien. Så langt har vi skrevet om reservistforbundets oppstart, reservistenes rolle i frigjøringen fra Sverige, første verdenskrig og de urolige mellomkrigsårene.
Pro Patria
I 1924 fikk foreningen et eget medlemsblad. For anledningen tegnet offiser og medlem Arnljot Løvstad logoen vederlagsfritt. Den ble brukt fra den aller første utgaven av Pro Patria og helt frem til 1987. Emblemet består av to sabler i kryss og tre brennende bomber som er symbolet for artilleri. I dag er emblemet en del av NROFs hederstegn.
De første månedene hadde bladet og foreningen mottoet Pro Patria Mori, en latinsk devise som ordrett betyr «å dø for fedrelandet». Pro Patria som betyr «for fedrelandet», er enklere og har en noe mer politisk korrekt betydning, var å lese som nytt motto fra oktober 1924. Siden 1931 har devisen vært navnet på bladet.
Mottoet kom som et forslag fra Thor Odegard Omejer, som senere ble både formann og redaktør i VOF. Tanken hans var at mottoet skulle tjene som en ledestjerne for hele foreningens virksomhet. Omejer oppsummerte betydningen av foreningens motto slik i 1932:
– Officerene i VOF må alltid la de små hensyn vike så vel internt som eksternt; de må aldri glemme, at de fylkes under kampropet Pro Patria. (…) De som styrer vår organisasjon vil i fremtiden, som før, alltid, når i tvil, la VOF tre i annen rekke; i første rekke kommer alltid kampen Pro Patria – i lojalitet, trofasthet og ureddhet.»
Bladet har siden sin førsteutgave vært bindeleddet mellom reserveoffiserene, og ikke minst reservistenes fremste talerør utad. Bladets funksjon som bindeledd var særlig viktig de første tiårene av bladets eksistens, hvor foreningens aktiviteter var begrenset til Oslo, Bergen og Trondheim mens medlemmene var spredd ut over kongeriket. Både aktiviteter, informasjon om aktuelle forsvarsspørsmål og ikke minst den holdningsskapende virksomhet var viktig å få frem gjennom Pro Patria.
Felles for alle reservistbefal
Pro Patria var et eget blad for VOF frem til 1971, da man under årsmøte for Norske Reserveoffiserers Fellesråd drøftet distribusjon av bladet til alt organisert reservebefal. Muligheten kom i forbindelse med en diskusjon om å gjennomføre en organisasjonsmessig samling av samtlige norske reservebefal. Et organisasjonsutvalg ble nedsatt med en representant for hver av de tilsluttede organisasjonene. Representanten for Vernepliktige Sjøoffiserers Forening fremmet her forslaget om å dele på Pro Patria for samtlige forbund, noe som ble vedtatt under VOFS landsmøte samme år.
De andre reserveoffisersforbundene fikk med dette fast spalteplass i VOFs medlemsblad, hvor de kunne komme med internt foreningsnytt frem til alle forbundene ble samlet til det vi i dag kjenner som NROF, Norske Reserveoffiserers Forbund i 1975.
Forsvarsdebatt
Tidlige utgaver av Pro Patria viser at Forsvarets generelle tilstand har vært gjenstand for debatt for forsvarsinteresserte i lang tid. I forbindelse med hærens 300 aars mindefest i 1928 stod følgende på første side i Pro Patria nummer 1, 1928:
«Hæren er i en forfaldsperiode – med indskrænkende øvelser, manglende materiel og på terskelen til en ny hærordning som vil reducere den talmæssig og kvalitativt til langt under et rimelig minimum»
Størrelsen på landets forsvar og dens utrustning er sannsynligvis en evig debatt. Det er ikke vanskelig å trekke paralleller mellom bekymringene i 1928 og forsvarsdebatten i de senere år. I 1928 hadde man også nettopp blitt presentert hærordningen av 1927, som vi har omtalt i et tidligere historisk tilbakeblikk. Denne hærordningen brakte frem minnene om det mange følte som et angrep på reserveoffiserene på slutten av 1800-tallet, gjennom å fremstå som et nytt angrep på reserveoffiseren som institusjon.
I 1928 blir en ikke-navngitt person, beskrevet som en høytstående stabsoffiser, sitert på følgende i Pro Patria i forbindelse med hærordningen:
-Det korps av vernepliktige officerer av den støpning vi hittil har hatt, har efter min opfatning tilført vor hær kræfter som skulde være umistelige i krig. Og dette vet jeg de fastlønte officerer nokså mannjevnt mener. Desto sørgeligere er den forandring som skal finde sted.
Forbundsvirksomhet
En svært viktig funksjon for Pro Patria som medlemsblad var, og er, naturligvis å holde medlemmene oppdatert på arrangementer og ulike kurs holdt av Forbundet.
Av kurs på 20-tallet var særlig ridekurs populært for medlemmene i nærheten av Oslo. Populær var også Foreningens øvelsesavdeling som ble opprettet i 1927. Rapporter og beretninger om disses gjennomføringer figurerer jevnt i de eldre utgaver av medlemsbladet for de vernepliktige Officerers forening, VOF.
Pro Patria frem mot krigens dager
Som omtalt i forrige historiske artikkel var aktiviteten i VOF høy inn mot krigens utbrudd. 1930-tallets uroligheter motiverte til høy aktivitet, både når det gjaldt kurs for foreningens medlemmer, og ikke minst i den offentlige debatten.
I Pro Patria nummer 1 1940 hersket det ingen tvil om at krigsmuligheten absolutt var til stede. Formann Alf Saxlund brukte bladets forside til å hedre den finske motstandskampen mot Russland.
– Vårt land er kommet i faresonen. Russernes innmarsj i Finland uten krigserklæring på tross av «ikke-angrepspakt» har brakt krigsskueplassen nær vår egen stuedør.»
I tillegg oppfordret han til å bygge de «Mannerheimlinjer som vårt land trenger.»
VOF benyttet Pro Patria til å oppfordre samtlige vernepliktige offiserer om å dele sine erfaringer fra nøytralitetsvakten som mange reserveoffiserer utførte gjennom medlemsbladet, slik at erfaringer fra en slik ekstraordinær tjeneste kom alle til gode.
– Vi går på nordmanns vis til hvile bak ulåst dør og uten vakt. Det er på tide å gni søvnen ut av øynene og tenke litt på hvorledes det står til med de militære kunnskaper når en nå skal ut på nøytralitetsvakt, stod det å lese i februarutgaven
Marsutgaven 1940 byr på tematikk som til en viss grad er aktuell den dag i dag. På lederplass ber formann Saxlund de militære myndigheter om å ta hensyn til sivil kompetanse når de plasserer befal og mannskap i strukturen, noe VOF mente ikke ble gjort.
Krigsutbrudd
9. april 1940 og invasjonen av Norge påvirket naturlig nok VOFs virksomhet. Pro Patria ble utgitt to ganger mens krigen pågikk. Det ene nummeret kom ut november 1940 og hadde i likhet med det neste nummeret et langt mindre omfang enn før krigen.
Av åpenbare årsaker måtte VOF være noe varsomme i Pro Patria, og november utgaven i 1940 omtalte den nye arbeidstjenesten innført av det nye styret i positive ordlag. Man mente at de vernepliktige offiserer burde støtte opp under dette, da arbeidstjenesten kunne danne et grunnlag for en ny norsk hær.
Ut over dette var det ikke rom for foreningen å blande seg inn i rikspolitikken, men Pro Patria fant rom for å hedre to av foreningens aktive og velkjente medlemmer som hadde falt for sitt land under invasjonen.
Løytnant Herman Smith-Johansen, født 6. april 1909, ble omtalt som en ivrig ung offiser som hadde deltatt på en rekke av VOFs krigsspillskurs. Han falt den 9. april 1940 i kampene ved Stryken, etter å ha dekket en farlig flanke i fremste linje med sin avdeling.
Kaptein Philip Hansteen, født 16. desember 1897, falt også ved Stryken i spissen for sitt kompani.
Begge disse ble hedret med krans fra VOF på bårene.
Det neste Pro Patria ble utgitt i februar 1941. Her holdt foreningen seg unna alt som het politikk, men fokuserte på idrett. Krigen ble kort omtalt, og foreningen kunne informere om at totalt 50 vernepliktige eller ulønte offiserer fra hæren hadde falt. Det totale antall falne for hærens befalingsmenn var 72, herunder også fem pensjonister.
Krigsslutt
Neste Pro Patria kom ut i november 1945, med et innhold som varierte fra stor optimisme og glede over at krigen var over, til sorg over falne kamerater.
Vi kan lese at foreningen fortsatte med sitt arbeid, og den 21. oktober 1945 ble den første feltkonkurransen etter krigen arrangert. Denne gikk av stabelen øst for Bjørkelangen, og hadde en stor britisk deltakelse. Optimismen var stor for reserveoffiserene og landet, og av Pro Patria kan man lese seg frem til at foreningen raskt var i gang med sitt virke etter krigens slutt. Forsvarssaken var på ingen måte lagt død for reservistene selv om krigen var over.
Dagens Pro Patria
Etter krigen fortsatte både foreningen og Pro Patria å utvide seg. Som nevnt kom andre reservistforeninger inn i bladet med egne spalteplasser i 1971. Dette varte frem til 75, hvor foreningene ble slått sammen til det NROF vi kjenner i dag. Bladet har utviklet seg gradvis over årene, og stadig mer fagstoff og eksterne skribenter er kommet til for å øke medlemmenes kompetanse. Gjennom utgavene kan en se hva som har preget forsvarsdebatten, både nasjonalt og internasjonalt.
I nyere tid utgis Pro Patria også digitalt, i tillegg til det trykkede bladet som kommer ut fem ganger årlig. Pro Patria er et upolitisk militærfaglig tidsskrift som ved selvstendige artikler og sitt øvrige innhold skal være en aktiv bidragsyter i den forsvars- og sikkerhetspolitiske debatten. Pro Patria skal stimulere til økt kunnskap og engasjement innenfor tidsskriftets fagområde.
Her kan du for øvrig lese Pro Patria-utgavene som er utgitt siden nummer 5 2013.
Sammenlignet med de første tiårene bladet kom ut, er det i nyere tid viet mer plass til eksterne skribenter og fagstoff innen forsvar og sikkerhetspolitikk. Mye av planleggingen og informasjonen i forbindelse med NROF sine aktiviteter gjøres nå gjennom vår nettside, NROF.no, fremfor i Pro Patria. Samtidig skal forbundets medlemmer få kjennskap til forbundets meninger om aktuelle saker, og hva som rører seg i avdelingene gjennom Pro Patria. Selv med et over tiden stadig større faglig innhold, vil bladet i overskuelig fremtid være en viktig informasjonskanal til forbundets medlemmer sammen med nettsiden. Forbundets aktiviteter er viktig å løfte frem også i vårt medlemsblad. Det er gjennom aktivitetene forbundet vedlikeholder og bygger kompetanse for sine medlemmer, og arbeidet som gjøres i foreningens mange avdelinger fortjener absolutt sin plass i Pro Patria.
