Etter forespørsel fra presidenten i CIOR, holdt NROFs Generalsekretær Erik Gustavson onsdag 30.09 et innlegg for den årlige baltiske forsvarskonferansen. I sitt innlegg forklarte Gustavson reservistenes rolle sett fra NROF sin side.
Kongressen fant sted i Tallinn, Estland, og samlet en rekke politiske og militære ledere fra allierte land både fysisk og digitalt.
Erik Gustavson deltok i et panel som diskuterte reservistenes rolle i kommende sikkerhetsmiljø sammen med brigader Hon The Lord Lancaster fra Storbritannia, generalmajor Lena Persson Herlitz fra Sverige og brigader Veiko-Vello Palm fra vertsnasjonen Estland.
Via konferanseverktøyet Zoom ga Gustavson en god innføring i den norske vernepliktsmodellen med et års førstegangstjeneste og påfølgende status som reservist.
– Den aktive reserven består av personell som tilhører de ulike enhetene som et mobiliseringstillegg, og som er trent og øvd i sin rolle. I tillegg har Norge et stort antall reservister som ikke er disponert til en styrke eller enhet, sa Gustavson.
Avviklingen av mobiliseringsforsvaret kjent fra den kalde krigen, og endring av fokus til internasjonale operasjoner ble nevnt.
– Den nåværende sikkerhetssituasjonen krever at man på nytt ser på konseptet for et nasjonalt forsvar.
Norge har et behov for styrker som kan sikre egne interesser, og vi har et behov for å kunne bidra i internasjonale operasjoner. Mottak av allierte styrker under krise og krig må være godt organisert grunnet reduserte varslingstider. Dette skaper et dilemma, med et behov for styrker på høy beredskap til nasjonalt forsvar samt bidrag ute. Reservister kan spille en kritisk rolle i blant annet styrkemottak, med sine kunnskaper om lokale forhold og tilgang til lokale ressurser.
– Spørsmålet er hvordan reservister kan bidra til at Norge og andre land kan utføre disse oppgavene samtidig.
NROF mener at gjennom rett kombinasjon av reservister og fast ansatte i styrkestrukturen vil det være mulig å nå ønsket responstid. Militære styrker må være i stand til å utføre oppdrag over tid i både fred, krise og krig. Dermed er det også et behov for å erstatte personell ved behov, og her er reservister en åpenbar løsning. Reservister kan i tillegg erstatte heltidspersonell i forbindelse med lengre permisjoner, deployeringer eller når de er vekk fra egen avdeling av andre årsaker. Dette vil hjelpe avdelinger å løse sine daglige oppgaver.
Avslutningsvis sa Gustavson at det i Norge er en klar forståelse at fremtidig styrkestruktur må bestå av både regulære styrker og reservister.
– Samtidig har Norge fortsatt en vei å gå før vi har et godt nok system som blant annet inkluderer trening, bruk av frivillige kontrakter og dialog med sivile arbeidsgivere som behøves for få full effekt ut av reserven. NROF er klar til å bidra i dette arbeidet avsluttet Gustavson.
– Virtuell deltakelse i et panel ledet fra Tallinn fungerte meget godt, og panelet i sin helhet bidro til å belyse verdien av reservister i dagens sikkerhetssituasjon, sa Gustavson etter konferansen.
Essensielt med en reserve
Konferansen ble åpnet med en velkomsttale av den estlandske presidenten Kersti Kaljuaid. Hun var svært tydelig på viktigheten av verneplikt og reservister
– Vi har gjennom uvarslede øvelser vist at vi kan sette opp enheter på svært kort tid. Alle våre reservister kjenner sin plass i strukturen, og de kjenner mannen ved siden av seg. Jeg kan sove godt om natten fordi jeg er trygg på at dette fungerer, sa hun i sin tale.
Kaljuaid fortalte videre at Estland er avhengige av verneplikt og reserven for å kunne ha et troverdig forsvar, og hun har tro på at reservister vil være gode nok i krig.
– Jeg mener at våre reservister skal stå for forsvaret av Estland, mens våre stående avdelinger kan bistå våre allierte. Denne modellen er riktig for Estland, men ved en krig er vi avhengige av assistanse fra allierte styrker.
Estlands president lovpriste verneplikten. Den virker positivt ved at samfunnet som helhet får et forhold til forsvaret, og hvorfor det er viktig å bruke nasjonale penger på landets forsvar.
I tillegg til å diskutere reservenes rolle fokuserte konferansen på «The security and defence policy implications of COVID-19» og «Deterrence and defence in the Baltic Sea region».
Mer informasjon om konferansen vil komme i Pro Patria nummer 5 i begynnelsen av desember.
