Norske reserveoffiserers forbund feirer 125 år i 2021. I den forbindelse vil det jevnlig publiseres artikler knyttet til forbundets og reservistens historie frem mot jubileet i juni 2021.

Dette er den sjette artikkelen i serien. Så langt har vi skrevet om reservistforbundets oppstart, reservistenes rolle i frigjøringen fra Sverige, første verdenskrig, de urolige mellomkrigsårene og vårt medlemsblad, Pro Patria.

Nordisk presidium

De nordiske landene har alltid hatt et tett forhold, om enn ikke alltid uten sine politiske utfordringer. Heldigvis har vi over mange år hatt et godt samarbeid, noe som også har kommet reserveoffiserene i både Norge og våre naboland til gode.

Den norske generalstabens hovedplaner var krig mot erkefienden Sverige helt frem til 1920 tallet. Slik er det heldigvis ikke lenger. Norden er med 27 millioner innbyggere verdens 11. største økonomi, og blant de mest integrerte, innovative og konkurransedyktige.

I dag har NROF, gjennom nordisk presidium, et samarbeid med de andre nordiske reserveoffisersforbundene:

• Hovedorganisationen for personel af reserven i Danmark (HPRD)
• Suomen Reserviupseeriliitto – Finlands Reservofficersförbund (FROF)
• Sveriges Reservofficerare (SVEROF)

Svensk initiativ
I 1924 ble det svenske forbundet opprettet, og i den forbindelse sendte VOF (NROFs forløper) et skriv med gode ønsker for sin svenske søsterorganisasjon. Tilfeldighetene skulle ha det til at et VOF-medlem, Finn Borchgrevink, var bosatt i Stockholm. Sammen med lykkeønskningene fra VOF fulgte det samtidig med en fullmakt som sikret at Borchgrevink kunne knytte direkte forbindelser med SVEROF på vegne av VOF. Dette var sannsynligvis inspirasjonskilden til at VOFs president Omejer og sekretær Sissener ble invitert til årsmøte i Sverige syv år senere.

På møtet foreslo svenskene at norske reserveoffiserer kunne delta i en feltkonkurranse i Stockholms-området høsten 1931. Konkurransen bestod av orienteringsløp, feltskyting med pistol og kartlesing fra faste punkt, og minner ikke så rent lite om dagens infanteriløp.

Her deltok fem norske «pionerer», og premierløytnant Sten Abel ble beste nordmann, med en åttendeplass i konkurransen. Den norske deltakelsen var populær hos de svenske reserveoffiserene, som håpet at denne første kontakten med andre nordiske reserveoffiserer var en start på et bedre og større samarbeid.

Norske reserveoffiserer deltok på feltkonkurranse i Sverige i de to påfølgende årene, og det ble knyttet tette bånd.

Utvidet samarbeid

I 1934 ble samarbeidet utvidet ytterligere, da danske og finske reserveoffiserer ble invitert til å delta i den svenske høstkonkurransen. Danskene og finnene sendte ingen deltakere slik som Norge gjorde på tredje året, men i stedet møtte observatører fra de to forbundene opp. Svenskene håpet at dette ville gi et godt oppmøte i 1935, og finnene stilte opp med syv deltakere. I Danmark derimot var feltkonkurranser ukjent, så danskene valgte å sitte på gjerdet litt til.

Senere samme høst inviterte VOF på en feltkonkurranse, hvor fire svenske reserveoffiserer stilte til start i norske snøkledde skoger. De neste årene organiserte både Sverige, Norge og etter hvert Finland egne feltkonkurranser. Det ble fort kostbart å sende deltakere rundt i Norden for å delta på flere konkurranser, og i 1938 ble det besluttet at det skulle holdes kun en nordisk feltkonkurranse i året. Arrangøransvaret skulle gå på rundgang mellom de ulike organisasjonene.

Det Nordiska Reservofficerspresidiet

Formelt regner man at det nordiske reserveoffiserssamarbeidet begynte i 1935, etter at man i forbindelse med konkurransene holdt et møte mellom presidentene i de deltakende reservistforbundene.  Disse møtene ble senere formalisert ytterligere i ”Nordisk Ordförandekonferens.» I 1958 ble samarbeidet utvidet ytterligere gjennom opprettelsen av Det Nordiska Reservofficerspresidiet.

NROFs president, Jørn Buø, sier følgende om det nordiske samarbeidet.

Det nordiske samarbeidet utgjør en tillitsfull og praktisk plattform for samarbeid. Det nordiske forsvarssamarbeidet er i god utvikling, både bilateralt og gjennom det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har styrket forsvarssamarbeidet i Norden og i Europa. En sikkerhetspolitisk krise i vårt nærområde vil påvirke, og trolig involvere, hele Norden. De nordiske landene har i stor grad sammenfallende syn på den forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingen, herunder trusselbildet. Det nordiske samarbeidet er også med på å øke vår mulighet til å formidle norske perspektiver inn i det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU. Dermed bidrar det nordiske samarbeidet til et overordnet mål for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk

NROF har i en årrekke vært en aktiv bidragsyter i Nordiske Reserveoffiserers Presidium som er det formelle forum for samarbeid mellom reservistorganisasjonene i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Norge overtar presidentskapet for Nordiske Reserveoffiserers Presidium i januar 2021. Dette er et forum hvor man diskuterer policysaker og bidrar til å utvikle reservistordninger, kursopplegg, fysisk fostring/mestring og gjensidig støtte mellom de nordiske land. Det gjennomføres også konkrete aktiviteter. Nordisk Presidium arbeider også for å støtte reservister i de baltiske land. Et samarbeid med NORDEFCO er implementert. Det er hevet over tvil at dette samarbeidet passer inn i Norges generelle tilnærming til nordisk samarbeid.

Nordisk presidium snakker ofte med en enhetlig stemme i den internasjonale reservistorganisasjonen CIOR, det gir både stor troverdighet og betydelig innflytelse. Det er i noen grad slik at det skulle gå 200 år før Jean Baptiste Bernadotte eller Karl Johan sine helhetlige tanker rundt nordisk militært samarbeid begynner å få relevans.