-Gode minner og gode vennskap

Norske reserveoffiserers forbund feirer 125 år i 2021. I den forbindelse vil det jevnlig publiseres artikler knyttet til forbundets og reservistens historie.

Dette er artikkel nummer 13 i serien. Så langt har vi skrevet om reservistforbundets oppstart, reservistenes rolle i frigjøringen fra Sverige, første verdenskrig, mellomkrigsårene, oppstart av det nordiske samarbeidet, historien til vårt medlemsblad Pro Patria, reservistenes rolle under den andre verdenskrigen, internasjonalt samarbeid gjennom CIOR, hvordan VOF slo seg sammen med de andre reservistorganisasjonene og dannet NROF slik vi kjenner det i dag og hva æresmedlem og tidligere formann, Arne Heimdal, trakk frem i sin hilsen til NROF i 1986 i anledning Forbundets 90-års jubileum. Den neste informerte om hvordan NROF gikk fra «kjøkkenbord til skrivebord,» med opprettelsen av et fast sekretariat og eget kontor, mens den forrige tok et lite historisk tilbakehopp og så på reservisters bidrag under felttoget i Nord-Norge i 1940.

Et styremedlem, formann og æresmedlem

Æresmedlem i NROF, Erik Svein Sjømæling, kan se tilbake på mange år med frivillig innsats for NROF. I 1980 kom han inn NROFs forbundsstyre, FS, hvor han satt frem til 1992. De siste fire årene var han formann, en rolle han i dag beskriver som både krevende og spennende.

– Man går inn i et slikt verv med mange ideer og planer. Jeg opplevde at alle var enige i målene vi satte oss, men for løsningene var det oftere delte meninger. Man får ikke fulgt alle ambisjoner, uten at man må la seg knekke av det, sier Sjømæling.

Etter at han gikk av som formann i 1992 gikk han inn i både hedersnemda og som formann i valgkomiteen, hvor han satt til henholdsvis 2000 og 1998. I tillegg til sine sentrale verv har Sjømæling vært både sekretær og formann i NROF avdeling Vestfold.

– Den gangen var det en helt annen situasjon, med et mobiliseringsforsvar med reserveoffiserer. Da var det en annen holdning til NROF, og vi hadde vel på det meste 11 500 medlemmer, mimrer den 85-årige luftvernartilleristen som selv deltok på 17 repetisjonsøvelser etter at han sluttet som fast ansatt befal.

Opprinnelig begynte han på befalsskolen med det formål å bli yrkesoffiser, men etter fire år ble beordringssystemet satt i gang.

– Det førte til at man kunne bli beordret til å flytte landet rundt. Jeg hadde truffet min kone på denne tiden, og familien kom først. Da sa jeg nei takk til videre karriere.

Høydepunkt

På spørsmål om hva som står igjen som høydepunktene er Sjømæling ikke i tvil, og CIOR-kongressene i Brussel nevnes uten betenkningstid. Det samme gjør de tre CIOR-kongressene som har vært i Norge med Oslo i 85, Lillehammer i 96 og Stavanger i 2010.

– De var highlightsene… Men både 90- og 100 års-jubileene står som store høydepunkter! På 100-årsjubileet i 86 var jeg ansvarlig for bordplasseringen på Logen. Her var det en del strenge instruksjoner!

I 1985 var det duket for nordisk feltmesterskap i Trondheim, og her var naturligvis Sjømæling med. Det var også den finske forsvarssjefen.

En annen ting Sjømæling sitter igjen med fra sin NROF-virksomhet i inn- og utland er det han selv beskriver som et voldsomt stort kontaktnett over hele verden. Mye av dette kom fra CIOR-kongressene. Vennskapene herfra har han fortsatt med seg, og det er ikke få bursdager fjernt og nært han har deltatt på.

Han var formann da Kong Olav gikk bort i 1991 og var på slottet for å skrive i protokollen på vegne av NROF samt delta i begravelsen.

– Jeg fikk også med meg kong Haakons begravelse. Jeg var fenrik ved befalsskolen på Stavern, og stod æresvakt på Karl Johan under kongens gravferd.

Like etter murens fall hadde NROF et godt samarbeid med Litauen med støtte fra Forsvaret. Den litauiske forsvarsministeren besøkte NROFs sekretariat sammen med stortingsrepresentant Ingvald Godal.

– Vi hadde generelt et godt samarbeid med øst-Europa, men det var nok litt for tett på slutten på den kalde krigen. Vi fikk side opp og side ned med skriv fra medlemmer som ikke verdsatte dette, sier Sjømæling.

Kanskje enda hyggeligere minner har Sjømæling fra NROFs informasjonskurs. Disse ble først arrangert på Rygge, men etter hvert ble de arrangert på HV skolen ved Dombås. Joachim Rønneberg var ofte til stede og delte sine erfaringer.

– Gjennom ulike verv og arrangement i NROF ble jeg kjent med flere av de fra operasjon Gunnerside og lederen av operasjon Swallow, Jens Poulsson. Det var litt av en type kan jeg fortelle, forteller Sjømæling humrende.

Vintermarsj

Det er ikke bare den internasjonale reserveoffisersforeningen CIOR som har gitt Sjømæling venner fra det store utlandet. NROF avdeling Vestfold har arrangert en rekke årlige vintermarsjer for utenlandske reserveoffiserer, og Sjømæling har vært primus motor og arrangør for rundt 30 av disse.

– Vintermarsjene har vært et stort høydepunkt med mange gode minner. I 2001 arrangerte vi 30 årsjubileum hvor vi alle inviterte alle som hadde deltatt på vintermarsjen. 64 reserveoffiserer, mange av dem tyske, kom til Norge og Rjukan hvor ordføreren hilste de på tysk. Det var noe de satte stor pris på.

Utfordringer

Det er særlig to saker Sjømæling husker som ekstra vanskelige fra sin tid i styret. Den ene saken dreier seg om en hytte i Asker / Bærumstraktene som VOF hadde eid. Det ble bestemt at denne skulle selges for å opprette et hyttefond hvis avkastning skulle gå til NROFs driftsbudsjett. Dette var det knyttet store uenigheter til, og ble hovedsaken i referatet fra landsmøtet 1988 i Stavanger. Det kom beskyldninger mot Sjømæling om at det var brukt for mye penger, noe som ble imøtegått i Pro Patria av et annet fremtidig æresmedlem, Arne Heimdal.

En annen sak refererer Sjømæling til som Kristiansand-saken.

– Det var en mann fra Arendal som stod på for å blant annet få Norge ut av NATO. Han fikk med seg et annet NROF-medlem, og det var en diskusjon om disse skulle ut av Forbundet. Den ene gikk frivillig, den andre ble dempet.  Det ble dannet en gruppe i Kristiansand som nok står ganske langt ute til høyre politisk sett, og dette ble omtalt i både lokale og nasjonale medier. NROF ble assosiert med disse, noe som gjorde svært vondt, forteller Sjømæling.

Lokale avdelinger

Langt mer hyggelig er Sjømælings arbeid med å få i gang flere NROF-avdelinger. Blant annet NROF Vesterålen, som ble startet på Kystvaktens stasjon på Sortland. Nøyaktig hvor mange avdelinger han har vært med på å starte opp er ikke helt sikkert, men at det er en god del – det er det ingen tvil om. Sjømæling har et stort hjerte for det lokale reserveoffisersarbeidet, og besøkte samtlige av den gangens 63 avdelinger under sine fire år som formann.

Erik Svein Sjømæling ble utnevnt til æresmedlem av NROF i 2014.