– Covid-19 er en ulv i fåreklær

Nordisk Forum for Militærmedicin, hvor Norge og NROF er representert ved oberstløytnant (p) Johan Storm Munch og oberstløytnant (p) Lasse Bråthen har fått en kronikk publisert på Forsvarets Forum. Forumet består i tillegg av Caroline Wetterberg, løytnant(R) fra Sverige og finske Richard Lundell som er kapteinløytnant.

Covid-19-pandemien overrasket de fleste nasjoner våren 2020. På tross at det kom varsler fra Asia, ble virusets effekter undervurdert. Covid-19 er en ulv i fåreklær, ved at symptomene som oftest er milde i begynnelsen. Etter litt under en uke etter symptomstart enten forbedres pasientens tilstand, eller forverres raskt. De med forverring krever ofte sykehusinnleggelse, ofte på intensivavdeling og ganske lenge. Majoriteten ser ut til få lette symptomer, men til og med en del unge, friske pasienter er blitt rammet av svært alvorlig forløp, og enkelte har ikke overlevd. Noen faktorer som høy alder, diabetes, søvnapné og lungesykdom har vært assosiert med det mest alvorlige forløpet, men flere mulige faktorer er ennå ikke avklart.

Nordisk Forum for Militærmedicin tester ut trykkammeret etter workshop i «Medicine in the underwater battlespace». Johan Storm Munch er her avbildet med sin svenske kollega Caroline Wetterberg.

Covid-19 og militæret

De forskjellige nasjoners militære har valgt forskjellige tilnærminger til tjenestedyktighet og hvordan forholde seg til soldater som har vært smittet. Noen land har valgt en veldig forsiktig linje, mens andre har tillatt gjeninntreden i tjeneste direkte etter at symptomene har forsvunnet.

I USA ble det i begynnelsen av året bestemt at alle som hadde gjennomgått Covid-19 infeksjon, ble erklært varig ikke tjenestedyktige.

Senere ble dette opphevet og alle med gjennomgått infeksjon skulle vurderes individuelt

I Storbritannia introduserte man en klassifisering basert på sykdomsbilde og hvor rask den syke kom seg

  • Asymptomatisk – tjenestedyktig 14 døgn etter test og ingen symptomer underveis.
  • Lette symptomer – tjenestedyktig 4 uker etter sykdomsdebut, ved fullstendig symptomfrihet etterpå og fysisk prestasjon er den samme som tidligere.
  • Middels symptomer (tungpust, brystsmerter, prikking eller nesten bevisstløshet) – 6 måneder ikke tjenestedyktig.
  • Sterke symptomer(sykehusinnleggelse) – ikke tjenestedyktig (kan senere omgjøres etter definerte kriterier).

Problematisk

I Finland begrenses idrett og tyngre tjenesteoppgaver etter lette Covid-19 infeksjoner i en måneds tid. Dette på grunn av risiko for hjertemuskelbetennelse (myocarditt) som kan komme selv ved svært lett sykdomsforløp.

Når det gjelder tjenestedyktighet for spesialstyrker virker tilnærmingen å være mer enhetlig. Spesielt for personell som utsettes for trykkforandringer har inntatt en forsiktig linje. Mulige lungeforandringer er spesielt problematiske for dykkere og flygende personell.

Dette siden trykkforandringer forårsaker, ifølge Boyles lov, en endring i luftens volum. Eventuelle luftlommer i lungene etter Covid-19 infeksjon kan utgjør områder der luften blir fanget (Air trapping), og da ekspanderer og kan gi varig lungeskade.

Denne skaden kan føre til at gassbobler fra luften kommer ut i kretsløpet og kan gi hjerteinfarkt-symptomer, til og med med dødelig utgang.

En annen skade som kan oppstå etter Covid-19 er lungeshunter, og er en feilkobling som gjør at blod fra pulsåresiden(arterie) går direkte over i samleåresiden(vene), uten at kroppen har tatt til seg oksygenet i blodet. Den er spesielt problematisk for dykkere siden gassbobler i blodet kan gå fra vene til arteriesiden og forårsake dykkersyke.

Utsatt miljø

Garnisonsmiljøet er ytterst utsatt for smittespredning – spesielt i forhold til de vernepliktige. Det å bo tett, være nært sammen og oppholde seg i store grupper er alle risikofaktorer for rask spredning. De vernepliktige i store grupper forlater garnisonene og reiser hjem til sine familier og venner, og kan spre smitte både fra og til det sivile samfunnet. De tiltakene man gjør militært er derfor sentrale for håndtering av pandemien nasjonalt.

I Finland la man stor vekt på opplæring i hvordan man begrenset smittespredning gjennom håndhygiene, hosterutiner og avstand til andre. Man kom tidlig i gang med testing ved de militære avdelingene, hvor man hadde god testkapasitet og fikk raskt isolert og satt i karantene de som var smittet eller uavklarte. Symptomfrie nærkontakter fikk i noen tilfeller være med på militær aktivitet, så lenge den var utendørs og det var god avstand mellom soldatene.

Man passet på at de forskjellige avdelingene ble delt inn i A-, B- og C-grupper som ikke hadde kontakt med hverandre.

Etter som mer erfaring med viruset kom, begynte man å definere nærkontakter fra to dager før den smittede fikk symptomer. Den finske forsvarsmakten har klart å begrense smitte og raskt få kontroll på smittekjedene når de dukket opp.

Mye av det samme

I Forsvaret i Norge gjorde man mye av det samme som i Finland, men det varierte litt fra forsvarsgren til forsvarsgren. Tiltakene har også variert litt og fulgt de innstramninger, oppslippninger og nye innstramminger som norske myndigheter har variert med i forhold til smittetrykk. Noen forsvarsgrener var svært tidlig ute, og stengte ned nesten to uker før resten av Norge gjorde det.

  • Personlige smitteverntiltak med håndvask, hoste/nyse i albuen og avstand ble innført.
  • Spisemessa gikk over til utdeling av mat, og ikke bufe, og fjernet annen hver stol
  • Kino ble initiert stengt.
  • Kantine gikk over til kioskdrift.
  • Militære treningfasiliteter ble stengt.
  • Avdelingene ble splittet opp i små kohorter, og holdt separat fra andre.
  • Permisjoner og pendling, ble initielt stoppet, og er fortsatt noe begrenset.
  • Ledelseselementer og sentrale funksjoner ble delt i to deler, slik at den andre kunne overta ved smitte/karantene.
  • Det ble opprettet kaserner for isolasjon og karantene.

Ledelsen i Det norske forsvaret var ikke veldig bekymret for hvor syke soldatene kunne bli, da de er medisinsk selektert, og ble ansett å være i den kategorien som ville kunne tåle en Covid-19 sykdom bra. Det var derimot et overordnet mål at Forsvaret ikke skulle bidra til å spre smitte til sivilbefolkningen. Det har man lykkes godt med med de tiltakene som ble gjennomført, med litt mer smitte i Forsvaret i bølge to, enn i den første.»

Vaksinasjonskappløpet

Det finns fortsatt ikke noe effektivt legemiddel mot viruset. Man har tidligere kunnet stoppe epidemier/pandemier med vaksinasjon. De beste eksemplene er polio og meslinger. De første vaksinene mot Covid-19 ble utviklet i Kina, ifølge kinesiske myndigheter.

Siden medelte Russland at de også hadde utviklet en effekt vaksine.

Problemet med disse vaksinene er at kvalitetstestingen ikke oppfyller de krav som stilles i Europa og Nord-Amerika.

Det er vanskelig å få dem godkjent av de europeiske og amerikanske legemiddelkontrollantene. Det fantes ved juletider tre vakanser som er blitt godkjent i Europa og Nord-Amerika. Alle tre er samarbeid mellom store legemiddelfirmaer og laboratorier i USA og Europa. Tidlige data indikerer en effektivitet på over 90 prosent for to av vaksinene og 70 prosent for den tredje. Vaksinering er allerede påbegynt i flere land, foreløpig i mindre skala, og primært for svært syke og for utsatt helsepersonell. Utover disse tre vaksinene, finnes det også flere andre lovende vaksiner under utvikling og uttesting.

Denne vaksineutviklingen slår alle tidligere rekorder i tid på utvikling. Tidligere har utviklingen av nye vaksiner tatt mange år. Ny teknikk har også blitt innført, som også gjør kvalitetskontrollen ekstremt viktig siden vaksinen ikke har vært produsert på denne måten tidligere. Observasjonstiden av korte og langvarige bivirkninger er derfor svært sentralt.

Store mengder

Mange land har allerede forsøkt å sikre seg store mengder vaksiner via avtale med utviklerne. I tillegg til det enkelte lands avtaler finnes det også samarbeide landene i mellom, og også en uttalt solidaritetsbevegelse for å sikre at også fattige land får tilgang til vaksine.

Det virker som man ser for seg at to runder med vaksine med noen ukers mellomrom behøves for tilstrekkelig immunitet. Vi håper vi kommer til å få kontroll over pandemien i løpet av senvåren 2021, ved hjelp av smitteforebygging, aktiv testing og sporing, virusets års-variasjon, samt flokkimmunitet med tilstrekkelig mange vaksinert og gjennomgått sykdom. Forhåpentligvis først og fremst grunnet vaksinering, og mindre grad at mange er blitt syke før vaksinering.

Her kan du få en oppdatert oversikt over antall vaksinerte i Norge: FHI Koronavaksinasjonsstattistikk 

Avslutningsvis må det også nevnes at i mange land har militæret hatt en sentral rolle i å støtte myndighetene under pandemien. Betydningen har svært stor i ulike støtteoppgaver, helsetjeneste og smittebegrensende tiltak.