Forsvarsministeren holdt sin årlige nyttårstale i Oslo Militære Samfunn, mandag 6.januar. Her ble blant annet reservister og reservistordningen vektlagt som ressurs for «Et forsvar for fremtiden».
Hele talen kan du lese her:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forsvarsministerens-nyttarstale-et-forsvar-for-fremtiden/id2684887/?fbclid=IwAR3UhWEVXblkEe7xKFEvzCFjvkD09UMyRvYIs4bcd3P8P_vmn9LJJHVmtLs
*
Når Forsvarets operative evne skal styrkes, er det avgjørende å bemanne sektoren med riktig personell med rett kompetanse – på rett sted.
Samtidig må kompetansestrukturen innrettes og balanseres for å ivareta både dagens og morgendagens behov.
Fleksibilitet er nødvendig for å sikre at vi ikke på sikt skaper store og varige ubalanser.
Det betyr at det fortsatt må tenkes nytt når det gjelder kompetanseledelse og organisasjonsutvikling.
*
Regjeringen har allerede gjennomført en rekke personellreformer.
Militærordningen er en slik reform, og utdanningsreformen endret og tilpasset utdanningssystemet til denne.
Reformene er i stor grad implementert, men det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner om konsekvensene av dem.
Eksempelvis blir de første kadettene fra den nye offisersutdanningen først uteksaminert sommeren 2021.
Regjeringen har også videreutviklet den allmenne verneplikten og førstegangstjenesten, særlig for Hæren.
De første soldatene på 16 måneders førstegangstjeneste møtte til tjeneste i høst.
Dette er reformer som angir retning for den videre utviklingen av personell- og kompetanseområdet i forsvarssektoren i lang tid fremover.
*
Vi må likevel fortsette å fornye og videreutvikle oss hvis vi skal være relevante.
Den teknologiske utviklingen vil prege fremtidens arbeidsmarked, men også bidra til en større dynamikk i hvilke virkemidler som vil bli brukt i konflikter.
Mobiliteten i arbeidsmarkedet øker, og urbaniseringen fortsetter.
Samtidig ser vi at andelen arbeidsdyktige i befolkningen synker, og vil fortsette å gjøre det.
Alt dette er drivere som krever en strategisk tilnærming til personell og kompetanse når Forsvaret konkurrerer med resten av samfunnet om ressursene.
*
Det må derfor utvikles og anvendes mer fleksible bemanningskonsepter innenfor rammen av verneplikten, reservistordningen og strategisk samarbeid.
Verneplikten bør videreutvikles for å gi Forsvaret økt operativ evne.
Det vil gjøre at verneplikten er et relevant konsept for bemanning av stående avdelinger med høye krav til reaksjonsevne.
Det er ikke tilfellet overalt i dag, der mange soldater rulleres samtidig og stående avdelinger driver grunnleggende utdanning.
Stortinget har allerede vedtatt endringer for Hæren, og vi vil se på muligheten for å utvide dette til resten av Forsvaret.
*
Reservistordningen bør også utnyttes bedre.
Regjeringen har allerede ambisjon for økt anvendelse av reservister i inneværende langtidsplan.
En videre styrking av Forsvaret vil gjøre dette enda mer relevant.
Vi ønsker også å bruke reservister mer fleksibelt til å dekke flere kompetansebehov, både nasjonalt og internasjonalt.
Dette krever imidlertid endringer i rammene for bruk av reservister.
Det er også viktig at reservistene kan kombinere innsats for Forsvaret med en sivil karriere.
Slik kan den enkeltes kompetanse utnyttes til det beste for både Forsvaret og samfunnet for øvrig.
Dette vil vi se på i arbeidet med ny langtidsplan.
Det bør også legges til rette for mer strategisk samarbeid med industrien og andre relevante sivile aktører.
Organisasjoner betraktes mer og mer som deler av et større økosystem.
Innenfor personell- og kompetanseområdet dreier dette seg om å tenke personellressurser utover egen organisasjon.
De mulighetene som ligger i strategisk samarbeid bør utnyttes enda bedre enn tilfellet er i dag.
