PROPATRIA | 5 | 2024 59 «Diskusjoner i Nato kommer ofte etter diskusjoner mellom de samme landene i EU-fora. Slik kan EU-partnerland som Norge gå glipp av kommunikasjon og påvirkningsmuligheter» EEAS fremhever dessuten viktigheten av den norske EU delegasjonens liaisonvirksomhet i EU, der næringslivet også må være godt representert. Militærkomiteen, som er Natos høyeste militære organ, har regelmessige møter med motparten EUMS i EU. Møtevirksomhet eksisterer også på lavere nivå, og EEAS fremhever at de har en liaisoncelle ved SHAPE. EEAS hevder at det institusjonelle samarbeidet mellom organisasjonenes respektive hovedkvarter i Brussel er blitt tettere og mer transparent. De peker likevel på en kulturforskjell mellom EU og Nato. Ulik formell tilnærming Det er vanskelig å gjøre noe felles, da de er to ganske forskjellige organisasjoner når det kommer til det formelle. Den uformelle dialogen kan skape samordning og mulig tilpasning, men ikke direkte felles beslutninger som forplikter ressurser og handlinger. Et sammensatt og komplekst trusselbilde, og et sammenvevd og komplekst sårbarhetsbilde, skaper et utfordrende sikkerhetsmiljø i Europa. Dette krever effektiv og vedvarende motstandskraft, med hele spekteret av militære og sivile virkemidler i kombinasjon – både som forebyggende sikkerhet, og som avbøtende og reparerende tiltak når uønskede hendelser inntreffer. Slik det fremstår, har både EU og Nato fått et bredere syn på sikkerhet, og er i ferd med å gjennomføre endringer i organisasjoner og prosesser. Slik det kommer frem, skal likevel Nato og EU være komplementære, og ikke overlappende, aktører. «Nato og EU skal være komplementære, og ikke overlappende, aktører» Organisering av fagområder vil imidlertid ofte ha en selvforsterkende effekt, fordi de vil søke å styrke sine egne domener og viktigheten av disse. Et stort spørsmål man da sitter igjen med, er om ambisjonene i praksis vil strekke seg for langt. Som nevnt over, har Nato og EU forskjellig gjennomslagskraft fra medlemsland til medlemsland når det gjelder gjennomføring av tiltak. Politiske skifter i enkeltnasjoner, eller fellespolitiske strømninger i unionen over tid, kan skape vanskeligheter. Gjenstår å se Hvor lett det blir å samstemme disse organisasjonene til å fungere komplementært med et forverret trusselbilde over tid, gjenstår derfor å se. Krigen i Ukraina har vist at EU kan være ganske effektivt, ved å bruke ulike virkemidler. Men Ukraina-krigen er kanskje et atypisk eksempel, ettersom dette er en storskala invasjonskrig der et land brutalt invaderer et annet. Man kan spørre seg hvor samstemt og solid støtten fra EU ville være under en langvarig konflikt av hybrid art, for et partnerland som Norge. Ville man da skape samme grad av vilje i EU til å samle seg rundt effektive og komplementære virkemidler som i Ukraina, og hvor lenge ville viljen vare? ■ Gruppen fra Folk og Forsvar-turen utenfor Nato-hovedkvarteret i Brüssel.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==