PROPATRIA | 5 | 2024 55 fellesbeslutninger på de ulike samfunnsområdene i unionen. Det ble likevel påpekt av EEAS at interne politiske uenigheter mellom medlemsland og sterke fagsektorer kan trenere vedtak som krever flertallsbeslutninger. For Norge, som er EU-partner gjennom EØS-avtalen, må beslutninger fra EU som krever endringer i regelverk også inkorporeres i norsk rett for å få rettsvirkning. Fra «just in case» til «just in time» Gjennom 1990-årene og utover på 2000-tallet var økonomisk konkurranse med fri flyt av varer og tjenester fokuset i store deler av Europa. Å ha varer på lager ble sett på som en økonomisk byrde, og ikke et beredskapstiltak. Varer skulle være «på hjul». Produksjonen skulle kontinuerlig være «on demand», og varene skulle produseres der det var billigst i EU. Det gikk fra «just in case» til «just in time». Man fjernet tiltak, og økte sårbarheter. Russlands aggresjon, kompleksiteten av trusselbildet, og sårbarheter har ført til at tankegangen har snudd de siste ti årene. Både Nato og EU har gått fra smal til bred sikkerhetstenkning. Fokuset er nå totalforsvarskonseptet og hele samfunnets evne til å motsette seg trusler. Dette ble fremhevet både i Nato og i EU-administrasjonen. Norge vil nå ha en rolle som transittland for militære forsterkninger for hele Nordkalotten4. Både EU-regler og nasjonale regler kan skape vanskeligheter. Eksempelvis kan regler som gjelder for tollunionen skape hindringer for Nato-operasjoner og øvelser mellom Norge og Finland. Eksempler på dette er transport av stridsrasjoner, blod og så videre. Det ble bekreftet i EU-adminis4 Betegnelsen på de deler av Norge, Sverige og Finland som ligger nord for polarsirkelen. I en forenklet versjon av begrepet regner man med hele Nordland, Troms og Finnmark på norsk side, Norrbottens län på svensk side, og Lapplands län på finsk side av grensene (Wikipedia). Studiegruppen på besøk hos EEAS og den norske EU-delegasjonen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==