54 PROPATRIA | 5 | 2024 Studietur til Brussel: Nato og EU under lupen På forsommeren deltok jeg som NROF-representant på en studietur til Brussel arrangert av Folk og Forsvar. Formålet med turen var å få innblikk i hvordan den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa påvirker Nato og EU, og hvilke betydninger utviklingen har for samarbeidet organisasjonene imellom. PP/ JOHN ANDERS INGEBO, JURIST OG NROF-MEDLEM nnn På Natos militære hovedkvarter for operasjoner, SHAPE1, ble vi orientert av nestkommanderende ved Norges militære representasjonskontor (National Military Representative/NMR). Ved Nato-hovedkvarteret fikk vi en introduksjon av daværende generalsekretær Jens Stoltenbergs militærassistent. Deretter orienterte representanter fra utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og den norske militærmisjonen i Brussel (MMB) – som er Forsvarets representasjon ved Nato-hovedkvarteret. På EU-hovedkvarteret ble vi møtt av representanter fra divisjonen for sikkerhets- og forsvarssamarbeid2 og direktoratet for policy i EUs diplomattjeneste, EEAS.3 Deretter fikk vi en innføring i arbeidet til den norske EU-delegasjonen, ved ministerråden og spesialutsendingen for justis- og innenrikssaker. Samme utgangspunkt – forskjellige organisasjoner Både Nato og EU ble til som en følge av andre verdenskrig og frykten for en imperialistisk 1 Supreme Headquarters Allied Powers Europe. 2 Security and Defence Partnership Division. 3 European External Action Service. Sovjetunion, re-militarisering av land i Europa, og ny krig. I dag har de to organisasjonene forskjellige roller, og svært ulik formell oppbygging og prosesser for planer, avtaler og vedtak. De har ingen felles, formell organisasjonsstruktur. Nato-alliansen bygger på Washingtontraktaten med sine 14 artikler. Artikkel 5 og et kollektivt forsvar er kjernen. Artikkel 3 angir forpliktelsen medlemslandene har til å holde seg med et troverdig nasjonalt forsvar og til å støtte hverandre – og er en forutsetning for artikkel 5. Artikkel 3 medfører også forventninger om et robust totalforsvar hos den enkelte allierte. Washingtontraktaten henter sin autoritet fra artikkel 51 i FNpakten, som da er rammen Nato opererer innenfor. Organisasjon har ingen lovgivende myndighet, og er avhengig av at den enkelte nasjon møter sine forpliktelser gjennom bevilgninger – og, om nødvendig, regelendringer. Nato er en forsvarsallianse som fremmer militært og sikkerhetspolitisk samarbeid, og har tre hovedoppgaver: kollektivt militært forsvar, kriseforebygging/håndtering, og samarbeid på dette området med partnere. Dette er et vesentlig smalere tematisk nedslagsfelt enn det EU har. Beredskap i Natos øyne er i ytterste konsekvens forberedelse til væpnet konflikt. Beredskap betyr ikke det samme i EU, og forskjellen påpekes ved besøket der. Stadig mer felles politikk EU var fra starten av et økonomisk samarbeid gjennom den europeiske kull- og stålunionen (Paristraktaten, 1952). Med Maastricht-traktaten i 1993 etablerte unionen en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CFSP/FUSP). En felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) ble etablert i 1999, og denne har utviklet seg langsomt siden. EU har, i motsetning til Nato, lovgivningskompetanse og et juridisk normsystem som er bindende for rettssubjekter i medlemslandene. Man får da stor gjennomføringsevne for eventuelle John Anders Ingebo er jurist og NROF-medlem.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==