Roy Thorvaldsen, redaktør Redaktørens betraktninger Det er ikke utsikter til noen løsning på konflikten i Midtøsten, tross våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah-geriljaen i Libanon, som i skrivende stund har rukket å bli nesten en uke gammel. For israelerne har tilsynelatende ingen plan for Gaza-stripen, som nå er lagt i grus, og har heller ikke noe ønske om å inngå en tilsvarende våpenhvileavtale med Hamas. På hjemmebane får den israelske regjeringen av noen hard kritikk for avtalen med Hizbollah, som i første omgang skal gjelde i to måneder. Mange israelere tror ikke angrepene på Nord-Israel over grensen fra Libanon vil slutte – og de som har sine hjem i bosettingene lengst nord i landet føler seg sviktet av egne myndigheter. Politiske kommentatorer mener det var Biden-regjeringen i USA som presset på for å få til en våpenhvile nå, før Donald Trump igjen kommer til makten i januar; at demokratene ikke unnet Trump å innkassere den utenrikspolitiske seieren som en våpenhvileavtale innebærer, og ville komme ham i forkjøpet. Den innkommende presidenten har jo tatt mål av seg til raskt å få en slutt på krigene både i Midtøsten og i Ukraina. Våpenhvilen er godt nytt for en hardt prøvet sivilbefolkning i Libanon. Den er ikke godt nytt for en fortsatt aktiv Hamas-gerilja i Gaza. For deres fiende Israel tjener også på avtalen. Det er trolig også derfor den israelske regjeringen lot seg overtale. Våpenhvilen betyr at Israel ikke behøver å sloss på to fronter samtidig, og igjen kan konsentrere seg fullt og helt om å utradere de siste restene av motstand på Gaza-stripen. Det er – iallfall foreløpig – slutt på hjelpen som Hamas har fått fra sine islamistiske våpenbrødre i nord. Israelerne har de siste månedene uansett desimert Hizbollahs krigførende kapasitet. Hamas er kraftig svekket, og flere analytikere – blant annet i The Washington Institute for Near East Policy – tror at det mest sannsynlige scenarioet nå er en langvarig geriljakonflikt på lavt nivå, der Hamas opprettholder nok ustabilitet og lokal kontroll til å hindre en gjenoppbygging på Gaza-stripen som Israel ikke tillater dem å være en del av. Det er umulig å si hvor den pågående krigen i en av verdens eldste og mest kompliserte konflikter til slutt vil ende, poengterer Tormod Heier i denne utgaven av Pro Patria. Dessuten: Janne Haaland Matlary vurderer konsekvensene for Nato, Ukraina og Norge av at Donald Trump igjen er valgt til president i USA. God lesning! Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Utgiver Norsk Reservistforbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: 484 50 503 Ansvarlig redaktør Erik Gustavson Annonsesalg ved Edda Presse AS Sissel Bjerkeset +47 922 10 891 E-post: sissel@eddapresse.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Frist for levering av annonser og annet materiell til neste utgave er 20. januar. Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. ISSN 1892-4794 Forside Illustrasjon fra The Begin-Sadat Center for Strategic Studies/BESA. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria? Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400–750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg. Grafisk design og layout Edda Grafisk AS Trykk Edda Presse AS nr 5 2024 Presisering: Ved en inkurie hadde navnet på vår bokanmelder i siste Pro Patria falt ut. Teksten var skrevet av vår faste anmelder, Jan Molberg.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==