PROPATRIA | 5 | 2024 31 selv med Fromms tjenestepistol. Beck mislyktes to ganger, og til slutt fikk han nådeskuddet av en Feldwebel (sersjant). Mest høytstående Generalfeltmarskalk Erwin von Witzleben var en av de mest høytstående offiserene som var involvert i konspirasjonen mot Hitler. Han delte Becks bekymringer over Hitlers krigspolitikk. Von Witzleben ble tvunget til å gå av som Oberbefehlshaber West i 1942, etter å ha kritisert Hitlers militære strategier. Han skulle overta kommandoen over Wehrmacht etter Hitlers død, og sikre lojaliteten innen de væpnede styrkene. Generalfeltmarskalkens høye troverdighet var avgjørende for å legitimere kuppet i Wehrmacht. Von Witzleben ble stilt for retten ved Volksgerichtshof. Rettssaken var en skueprosess ledet av den beryktede dommeren Roland Freisler. Under rettergangen 7. august 1944 ble Von Witzleben ydmyket ved å måtte stille i retten uten gebisset og beltet sitt. Witzleben sa til Freisler: «Du kan overgi oss til bøddelen, men i løpet av tre måneder vil det rasende, forpinte folket stille deg til ansvar og dra deg levende gjennom sølen i gatene.» Generalfeltmarskalken ble sakte hengt med pianotråd. Becks og Witzlebens personlige offer og deltakelse i 20. juli- attentatet understreker deres dype engasjement for å forsøke å redde Tyskland fra en katastrofal fremtid under Hitler. Beslutningsvegring Friedrich Olbricht deltok som divisjonssjef i den polske kampanjen i 1939, og ble tildelt Ridderkorset for sin innsats. I februar 1940 ble han utnevnt til general i infanteriet. Senere fikk han ansvar for ledelsen av Allgemeines Heeresamt, og i 1943 ble han i tillegg leder for reservehær- kontoret ved Wehrmachts overkommando. Olbricht var kjent som en dyktig og respektert offiser, og major Philipp Freiherr von Boeselager (en kuppmaker som overlevde krigen) beskrev ham som «ein fabelhafter Mann» (en fabelaktig mann). Til tross for dette, spilte hans beslutningsvegring en avgjørende rolle under kuppforsøket den 20. juli 1944, noe som forsinket handlingen og bidro til kuppets skjebnesvangre utfall. Henning von Treschow var kjent for sine sterke verdier, integritet og personlige mot. Allerede som ung offiser under første verdenskrig høstet han stor anerkjennelse. En av sjefene hans uttalte: «Treschow er utrolig dristig og begavet, og vil enten ende som generalstabssjef eller i galgen.» Treschow, som var yngre enn både Beck og von Witzleben, kom tidlig i opposisjon til den menneskefiendtlige og destruktive naziideologien. Han etablerte kontakter med andre offiserer som også var skeptiske til Hitlers lederskap. Mange av Treschows kolleger vegret seg imidlertid på grunn av den prøyssiske offiserkodeksen, siden offiserene hadde avlagt personlig ed til «der Führer». Intensiverte planleggingen I 1941 ble Tresckow stabssjef for Armégruppe Senter på Østfronten, hvor han intensiverte arbeidet med å planlegge attentat og statskupp. Etter det mislykkede attentatet den 20. juli 1944, visste Tresckow at Gestapo snart ville oppdage hans involvering. For å beskytte sine med-konspiratører og familien, begikk han selvmord med en håndgranat. Det skjedde den 21. juli 1944, nær Ostrow i Polen. Hans siste ord skal ha vært: «Verden vil ikke hvile i fred før Hitler er fjernet.» Tresckows vilje til å risikere alt for å bekjempe tyranniet, til tross for de overveldende oddsene, har inspirert mange til å verdsette mot og integritet i møte med ondskap. Han uttalte også: «Når man er dypt overbevist om at staten blir ledet av en forbryter, og «Treschow er utrolig dristig og begavet, og vil enten ende som generalstabssjef eller i galgen» Mange gater i Tyskland er oppkalt etter Claus Graf von Stauffenberg, kuppmakeren som ble et symbol på motstanden mot Hitler i landets væpnede styrker. Foto: Jørn Buø.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==