PROPATRIA | 5 | 2024 27 Kvalvik innledet med å orientere om FMA, som er ansvarlig for å skaffe alt av materiell og tjenester til Forsvaret, både for drift og modernisering – og som er Norges største offentlige investeringsaktør. I tillegg avhender FMA materiellet på en bærekraftig måte etter at Forsvaret har sluttet å bruke det. Til tross for at det i dag investeres, eller planlegges investert, for store summer i forsvarsmateriell i verden, domineres industrien av teknologikjempene – der flere har en markedsverdi som langt overgår det største forsvarsselskapet. Dette må tas hensyn til i realiseringen av Langtidsplanen for Forsvarssektoren (LTP), sammen med at forsvarsmarkedet må håndtere flere overordnede trender – som behovet for kontinuerlig – og bærekraftig – utvikling av materiell, og sårbare forsyningskjeder. LTPen legger opp til en investeringsandel på over 40 %, noe som er veldig høyt. For å kunne ivareta dette, lages en felles gjennomføringsplan for LTPen hvor alle etatene i forsvarssektoren er involvert. Det må også gjøres endringer slik at rollefordelingen blir tydeligere. Mer personell og kompetanse Kvalvik sa dessuten klart og tydelig at også FMA trenger mer personell med riktig kompetanse for å kunne realisere LTPen på en god måte. To tusen norske leverandører Torbjørn Svensgård representerer mer enn 250 medlemsbedrifter gjennom FSi1. Han vektla at forsvarsindustrien i Norge er langt 1 Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening. mer enn «de store», da det er flere enn 2000 norske bedrifter blant leverandørene. Norsk forsvarsmateriell er svært ettertraktet i Nato, og norsk forsvarsindustri leverer til en rekke land, men det er viktig å kunne posisjonere seg for også å kunne bidra når etterspørselen øker kraftig. For å møte dette, investerer industrien i nye eller utvidede produksjonsanlegg, øker bemanningen, bygger kompetanse – blant annet gjennom overføring av teknologi og kunnskap fra utenlandske leverandører, forsterker og utvider leverandørbasen, forsker og utvikler, og videreutvikler og styrker internasjonalt samarbeid. Svensgård var også innom noen av de største industrielle utfordringene innen forsvarsindustrien, som for eksempel at det tar mange år å øke produksjonskapasiteten til noe som monner, at det er begrenset tilgang på råvarer, komponenter og produksjonsutstyr, og at tilgang på kunnskap og kompetanse er begrenset. Trenger flere Han sa at det er behov for å ansette 2–3000 kvalifiserte medarbeidere de neste tre-fire årene). Nils-Ole Foshaug (AP) var tydelig på at han så forsvarsindustrien og sivil sektor som en viktig del av norsk forsvarsevne. Også han så kompetanse som en av de største «risikofaktorene» når det gjelder å lykkes. Det vil derfor være et behov for å se på muligheter for at personell i større grad kan veksle mellom sivil og militær sektor, og at kompetanse i større grad enn i dag verdsettes uavhengig av hvor den er opparbeidet. Behovet for personell og kompetanse som ble understreket av alle innlederne passer godt inn i det NROF har kommunisert, og kommuniserer, om behovet for å se på reservister som en del av løsningen på personellutfordringene i Forsvaret. ■ Fra seminaret til avd. Vestfold. Foto: Knut Dyvik.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==