PROPATRIA | 5 | 2024 17 undersøkelsen ble gjort i månedsskiftet september/oktober. For en del av respondentene i vår meningsmåling var altså ikke årets budsjettforslag framlagt ennå.) I Folk og Forsvars meningsmåling viser tallene at totalt 48 % av de spurte mener at forsvarsbudsjettet er for lite. Dette henger nok sammen med den økende usikkerheten i verden rundt oss. Det er imidlertid en klar kjønnsforskjell i dette spørsmålet, med 56 % av menn og 39 % av kvinner som ønsker et høyere budsjett. Flere unge ser også behovet for ytterligere satsing på Forsvaret. Blant de yngste (18–24 år) har andelen som mener budsjettet er for lite økt fra 17 % i fjor til 25 % i år. Den økende støtten blant de yngste kan tyde på en økt bevissthet om sikkerhetsspørsmål også blant denne gruppen. Forsvarsvilje Forsvarsviljen er en viktig indikator på nasjonalt samhold og beredskap. På spørsmålet om Norge bør forsvare seg militært selv om utfallet er usikkert, svarer 85 % ja. Menn (92 %) er mer positive enn kvinner (79 %). Forsvarsviljen er høyest blant de over 56 år (91 %) og lavest blant de yngste (18–24 år) med 75 %. Andelen ja-svar hos den yngste aldersgruppen har sunket noe siden i fjor, da 82 % av dem svarte positivt på spørsmålet. Politisk er forsvarsviljen høyest hos Senterpartiets velgere, der 100 % svarer ja, og lavest hos de som ville ha stemt på Rødt med 76 %. En ting er å mene at vi burde forsvare oss, noe annet er å ville bidra til det selv. På spørsmålet om du selv ville vært villig til å bidra til forsvaret av Norge, med å utføre de oppgaver du er i stand til, dersom Norge skulle bli angrepet svarer 71 % ja. «En ting er å mene at vi burde forsvare oss, noe annet er å ville bidra til det selv» Forsvarsviljen øker med alderen. I aldersgruppen over 56 år sier 75 % at de selv ville deltatt, mens kun 56 sier det samme i aldersgruppen 18–24 år. Menn (78 %) er fortsatt mer villige til å bidra enn kvinner (64 %). Det er også en stor variasjon blant velgere av ulike politiske partier. Av Senterpartiets velgere sier 94 % av at de selv ville bidratt, mens kun 55 % av Miljøpartiet De Grønnes velgere sier det samme. Trygghet og egenberedskap Den opplevde tryggheten i befolkningen er en viktig faktor for nasjonal stabilitet. Syv av ti nordmenn føler seg trygge i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Tryggheten er høyest blant de mellom 30–39 år (73 %) og lavest blant de under 25 år (64 %). Trygghetsfølelsen hos den yngste aldersgruppen er klart lavere enn i fjor, da hele 81 % svarte at de følte seg svært eller ganske trygge. Hele 94 % av Kristelig Folkepartis velgere føler seg svært eller ganske trygge, mens kun 63 % av FrP-velgerne sier det samme. Folk og Forsvars meningsmåling viser at tilliten til myndighetene også er relativt høy, med 60 % som stoler på at de tar riktige beslutninger for å trygge landet. Tilliten er litt høyere hos kvinner (61 %) enn hos menn (57 %). Politisk er den høyest hos Kristelig Folkeparti (91 %), mens FrPs velgere har lavest tillit (35 %) til myndighetene. Når det gjelder egen evne til å klare seg i en krisesituasjon, svarer Sørlendingene anser seg for å være bedre forberedt på krisetider enn Oslo-borgere gjør, noe som trolig har sammenheng med mer spredt bosetting, større boliger og bedre lagringsmuligheter.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==