M I L I T Æ R F A G L I G M A G A S I N NR . 05 | 2024 Nato og EU under lupen Flere unge vil styrke Forsvaret Trump, Nato og Ukraina INGEN ENDE I SIKTE
Ny bok ute nå! Forfatter og offiser Kjell-Ragnar Berge ute med en helt ny bok om det norske Forsvaret, under Den kalde krigen. Boken tar for seg oppbyggingen av det norske forsvaret etter den tyske okkupasjonen. Vi følger alle forsvarets stående avdelinger fra nord til sør og ser hvordan oppbygginmgen var fra1945 til nedleggelse av mange av avdelingene, kystfortene og garnisonene på 1990-tallet. For alle som har vært i Forsvaret og eller interesserer seg for Det norske forsvaret er dette en fantastisk bok som gir innsikt og forståelse. Hundrevis av bilder, kart og illustrasjoner gjør boken meget leseverdig. Bestilles hos Ares forlag på www.mht.no., eller epost: post@mht.no, eller i bokhandelen Over 350 sider Pris kr. 499,- RESPONSE PAYEE SVARSENDING NORVEGE Sendes til: Ares Forlag A.S Svarsending 6870 0095 Oslo Navn: Adresse: Postnr./sted: Telefon/mobil: E-post: Ja, jeg bestiller også abonnement MilitærHistorie, kr. 499,- Spesialpris for NFFOs medlemmer - ordinært kr 599,-. Abonnementet starter fra neste utgave. Med abonnement får du tidsskriftet tilsend i postkassennoen dager før det kommer i salg i kioskene. Du får de neste seks utgavene for kr. 499,-. Abonnementet er løpende, og kan stoppes når du ønsker det. navn og adresse Ja, jeg bestiller boken Kald krig. for kr. 499,- (Spesialtilbud for NFFOs medlemmer - ordinærpris kr 549,-) Porto tilkommer. Ved bestilling av boka får du gratis nyeste Militærhistorie med på kjøpet. (Verdi kroner 119,-) y te å!
NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Major Erik Svein Sjømæling Kaptein Hans J. Røsjorde Kaptein Håvard Kåre Lillegård Løytnant Jon Smemo STYREOVERSIKT President Arnfinn Vik, NROF avd. Oslo arnfinn.vik@gmail.com 1. visepresient Nils Otto Pleym, NROF avd. Varanger nils.otto.pleym@finnmarkssykehuset.no 2. visepresident Sofie Hildebrandt Lien, NROF avd. Ringerike sofiehn@outlook.com Styremedlemmer: Bernt Grimstvedt, NROF avd. Bergen Cecilie Konradsen, NROF avd. Moss og omegn Hege Pettersen Moe, NROF avd. Vestoppland Svein Wara, NROF avd. Tromsø Varamedlemmer: Guttorm Bentdal, NROF avd. Gudbrandsdal Fredrik Glette, NROF avd. Kongsberg SEKRETARIATET Besøksadresse: Bygning 60 Akershus Festning Sentralbord: 484 50 503 Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Generalsekretær: Erik Gustavson 474 83 706 erik.gustavson@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 913 67 716 stale.sandholt@sekr-nrof.no Kommunikasjonsog informasjonsansvarlig: Marte Johansen 928 10 392 marte.johansen@sekr-nrof.no Kontormedarbeider: Morten Wroldsen 901 44 535 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: post@sekr-nrof.no 36Advanced First Responder-kurs på Trandum: «Slow and steady» 40Nye skyteinstruktører Ildsjeler hedret Lokale militærmaktseminarer i Vestfold og Varanger I N N H O L D | N R 5 | 2 0 2 4 48 26
FØLG NROF PÅ INSTAGRAM @norskreservistforbund Her legger vi ut bilder og videoer fra aktiviteter. Sørg for å følge oss du også! Følg oss også på www.nrof.no og /NROFreserve
Roy Thorvaldsen, redaktør Redaktørens betraktninger Det er ikke utsikter til noen løsning på konflikten i Midtøsten, tross våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah-geriljaen i Libanon, som i skrivende stund har rukket å bli nesten en uke gammel. For israelerne har tilsynelatende ingen plan for Gaza-stripen, som nå er lagt i grus, og har heller ikke noe ønske om å inngå en tilsvarende våpenhvileavtale med Hamas. På hjemmebane får den israelske regjeringen av noen hard kritikk for avtalen med Hizbollah, som i første omgang skal gjelde i to måneder. Mange israelere tror ikke angrepene på Nord-Israel over grensen fra Libanon vil slutte – og de som har sine hjem i bosettingene lengst nord i landet føler seg sviktet av egne myndigheter. Politiske kommentatorer mener det var Biden-regjeringen i USA som presset på for å få til en våpenhvile nå, før Donald Trump igjen kommer til makten i januar; at demokratene ikke unnet Trump å innkassere den utenrikspolitiske seieren som en våpenhvileavtale innebærer, og ville komme ham i forkjøpet. Den innkommende presidenten har jo tatt mål av seg til raskt å få en slutt på krigene både i Midtøsten og i Ukraina. Våpenhvilen er godt nytt for en hardt prøvet sivilbefolkning i Libanon. Den er ikke godt nytt for en fortsatt aktiv Hamas-gerilja i Gaza. For deres fiende Israel tjener også på avtalen. Det er trolig også derfor den israelske regjeringen lot seg overtale. Våpenhvilen betyr at Israel ikke behøver å sloss på to fronter samtidig, og igjen kan konsentrere seg fullt og helt om å utradere de siste restene av motstand på Gaza-stripen. Det er – iallfall foreløpig – slutt på hjelpen som Hamas har fått fra sine islamistiske våpenbrødre i nord. Israelerne har de siste månedene uansett desimert Hizbollahs krigførende kapasitet. Hamas er kraftig svekket, og flere analytikere – blant annet i The Washington Institute for Near East Policy – tror at det mest sannsynlige scenarioet nå er en langvarig geriljakonflikt på lavt nivå, der Hamas opprettholder nok ustabilitet og lokal kontroll til å hindre en gjenoppbygging på Gaza-stripen som Israel ikke tillater dem å være en del av. Det er umulig å si hvor den pågående krigen i en av verdens eldste og mest kompliserte konflikter til slutt vil ende, poengterer Tormod Heier i denne utgaven av Pro Patria. Dessuten: Janne Haaland Matlary vurderer konsekvensene for Nato, Ukraina og Norge av at Donald Trump igjen er valgt til president i USA. God lesning! Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Utgiver Norsk Reservistforbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: 484 50 503 Ansvarlig redaktør Erik Gustavson Annonsesalg ved Edda Presse AS Sissel Bjerkeset +47 922 10 891 E-post: sissel@eddapresse.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Frist for levering av annonser og annet materiell til neste utgave er 20. januar. Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. ISSN 1892-4794 Forside Illustrasjon fra The Begin-Sadat Center for Strategic Studies/BESA. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria? Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400–750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg. Grafisk design og layout Edda Grafisk AS Trykk Edda Presse AS nr 5 2024 Presisering: Ved en inkurie hadde navnet på vår bokanmelder i siste Pro Patria falt ut. Teksten var skrevet av vår faste anmelder, Jan Molberg.
6 PROPATRIA | 5 | 2024 Midtøsten: Usikkert hvor krigen vil ende Det var ingen som visste hva det spektakulære Hamas-angrepet mot Israel ville føre til 7. oktober i fjor. Annet enn at Israel ville gjengjelde. For sånn er det med kriger: voldsutøvelsen tar alltid uventede vendinger. Det er med andre ord umulig å si hvor krigen til slutt vil ende. PP/ TORMOD HEIER, PROFESSOR VED FORSVARETS HØYSKOLE OG TIDLIGERE OFFISER I HÆREN nnn Derfor er det heller ingen som vet med sikkerhet hva som slippes løs når volden gis frie tøyler. Uforutsigbarhet er en av militærmaktens fremste kjennetegn. Og det er uforutsigbarheten, den ukontrollerbare voldsspiralen i Midtøsten, som får meg til å reflektere rundt fire forhold. Fire forhold vi kanskje kan lære noe av. For når Stortinget og regjeringen knapt har egne militære styrker til rådighet, forblir det norske handlingsrommet alltid størst nederst på konfliktskalaen. Å unngå krig blir avgjørende. Den første refleksjonen er Hamas’ vilje til å legge alle Gazas innbyggere i potten for å nå krigens overordnede mål: ønsket om å etablere en palestinsk stat, og muligens fjerne Israel fra kartet. Men det var ingen av de rundt to millioner innbyggerne på Gazastripen som ble spurt på forhånd. Rundt to millioner mennesker har dermed blitt brukt som strategiske brikker i en krig de overhodet ikke visste noe om, eller var forberedt på. En krig der egne lidelser skulle inngå som en viktig del av Hamas’ Israelsk angrep på en skole nær Deir al-Balah, en by i det sentrale Gaza. Minst 30 mennesker ble drept, og 100 såret, Ifølge det Hamas-drevne helsedepartementet. Den israelske hæren hevder at Hamas hadde en militær operasjonssentral på Khadija-skolen.
PROPATRIA | 5 | 2024 7 strategi: Å kringkaste den humanitære katastrofen som Israels gjengjeldelse ville medføre. For bare slik kunne Hamas få de sunnimuslimske araberstatene og verdenssamfunnet ellers over på sin side. Og sånt sett få satt en stopper for normaliseringsprosessen mellom Saudi-Arabia og Israel. Er det noe som hindrer palestinerne fra å få et eget land, så er det en økende politisk og økonomisk integrasjon mellom jøder og sunnimuslimer; regionale stormakter som først og fremst tenker på seg selv, og som har lite til overs for 13 millioner palestinere som kjemper for retten til å bli tatt opp i det gode selskapet av suverene stater. Den andre refleksjonen bygger på den første: Israels vilje til å føre fullskala krig mot fiender som gjemmer seg i sivilbefolkningen. Finnes det ingen grenser for hva som er proporsjonal gjengjeldelse? Hamasoverfallet i 2023 var definitivt et israelsk traume, et eksistensielt angrep på grunnvollene i den israelske staten. Men finnes det likevel ikke grenser for hvor langt det israelske forsvaret (IDF1) kan gå i å 1 Israel Defense Forces, det israelske forsvaret. TORMOD HEIER er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole/Stabsskolen. Med mer enn 30 års tjeneste som offiser i Hæren har han tidligere tjenestegjort blant annet i Brigade Nord, Etterretningstjenesten, Forsvarsdepartementet og Afghanistan. Hans siste bøker er Preparing for Hybrid Threats to Security, med Odd Jarl Borch som medredaktør (Palgrave 2024), og Militærmaktens rolle i norsk krisehåndtering, med Ann-Karin Larssen som medredaktør (Cappelen Damm 2024). Israelske styrker fortsatte angrepene mot Hizbollah-mål i Libanon etter elimineringen av Hizbollahleder Hassan Nasrallah. Foto: Hussein Mala/AP. «Uforutsigbarhet er en av militærmaktens fremste kjennetegn»
8 PROPATRIA | 5 | 2024 nedkjempe Hamas, hvis den samme doktrinen fører til det FN kaller folkemord? Folkeretten er klar på kravet til proporsjonalitet. Fordømmelsen av IDF, som styres av den mest høyreekstreme regjeringen Israel har hatt siden statens opprettelse i 1948, har da også vært sterk. Krigen i Midtøsten viser hvor skjørt dette regelverket er: Hamas fører krig i sivile klær, med skjulte våpen, i ly av sivilbefolkningen. Mens Israel svarer med en doktrine der hverken barn, kvinner eller ikke-stridende menn spares. I hvert fall ikke hvis det finnes et snev av mistanke om at det muligens befinner seg en Hamaskriger i nærheten. Vold avler vold: drapene på 1200 israelere og tapet av om lag 250 gisler som ble gjemt på Gaza rettferdiggjør alt, sett med den israelske statsministeren Benjamin Netanyahus øyne. Også drapene på mer enn 44 000 palestinere. Hvorav visstnok en tredjedel er barn. «Den andre refleksjonen bygger på den første: Israels vilje til å føre fullskala krig mot fiender som gjemmer seg i sivilbefolkningen. Finnes det ingen grenser for hva som er proporsjonal gjengjeldelse?» Den tredje refleksjonen leder hen til landet som kanskje kunne påvirket krigføringen. Og dermed moderert den israelske voldsutøvelsen: USA. Det er rart å tenke på at et relativt lite land med ti millioner innbyggere i Midtøsten ser ut til å ha fri adgang til verdens største våpenlager. «Det er rart å tenke på at et relativt lite land med ti millioner innbyggere i Midtøsten ser ut til å ha fri adgang til verdens største våpenlager» For på den andre siden av Atlanterhavet ligger verdens desidert største militærmakt. USA står alene for over 40 prosent av alle verdens samlede militære utgifter. Men supermakten er ikke i nærheten av å få gjennomslag for sine sikkerhetspolitiske interesser i møte med den høyreekstreme regjeringen. Vi snakker om en tredelt interesse: dels å få stanset volden mot de sivile; dels å få mat og medisiner inn til de to millioner menneskene som er fanget i Hamas-strategien; og dels å få lagd en tostatsløsning mellom Israel og Palestina. USA handlingslammet Hvordan er det mulig for en supermakt å bli så svak? Jo, det er fult mulig fordi USAs politiske system er ødelagt innenfra. Det finnes ikke lenger en bred, tverrpolitisk, samlende og konsensusbasert politikkutforming i Washington D.C. Grunnen er like enkel som den er banal: demokrater og republikanere stoler ikke lenger på hverandre. De vil ikke lenger lytte til hverandres argumenter. De vil ikke lenger samarbeide. I hvert fall ikke i stridsspørsmål der frontene er sterke og uenigheten stor. Amerikansk politikkutforming og strategiutvikling handler i all Collage fra angrepet på Israel 7. oktober 2023, der 1200 mennesker ble drept, og 250 gisler bortført til Gaza. Foto: Hamas
PROPATRIA | 5 | 2024 9 hovedsak om kompromisser mellom demokrater og republikanere. Men i et politisk landskap som er polarisert, er ikke dette mulig. Rett og slett fordi det ikke finnes tillit mellom de toneangivende aktørene. Dermed er det fritt fram for Netanyahu-regjeringen til å forsyne seg med et nesten utømmelig lager av missiler og artillerigranater. I tillegg til mengder av etterretning om hva Israels fiender pønsker på, hvor de er, og hvilke våpen de har. USAs handlingslammelse kunne den israelske regjeringen utnytte helt til siste minutt før presidentvalget. Fordi alle visste én ting: at Biden-administrasjonen var en «lame duck»; et handlingslammet beslutningsorgan som ikke kunne presse israelerne på Gaza. For skulle USAs krav ramme IDF, ville millioner av velgere reagert med sinne og frustrasjon. Og dermed svingt over fra demokratisk til republikansk side. Og når marginene mellom seier og tap i presidentvalget tilsynelatende var så liten, når så mye stod på spill hjemme i USA, ja da var det best å sitte stille i båten på det ovale kontor. Demokratene redde for velgerflukt Biden-administrasjonen visste godt at under 2020-valget var det bare 11 800 stemmer i vippestaten Georgia som skilte Biden og Trump. Og skulle demokratene sette ned foten for Netanyahus krig på Gaza, ville Biden risikert at altfor mange velgere vendte Kamala Harris ryggen. I USA er det nemlig mange som ser på Israel som Guds gave til jødene; et hellig land som det kristne USA har en plikt til å hjelpe. Israel er tross alt et demokratisk fyrtårn i en region omgitt av totalitære despoter som først og fremst undertrykker sin egen befolkning. Dermed ble verdens mektigste land i månedene før presidentvalget redusert til «en nyttig idiot» for ti millioner israelere, som på imponerende vis – rent fagKringkasting av den humanitære katastrofen som Israels gjengjeldelse har medført, har vært en viktig del av Hamas’ strategi, skriver artikkelforfatteren.
10 PROPATRIA | 5 | 2024 militært – endret den regionale maktbalansen. En ny maktbalanse leder hen til en fjerde og siste refleksjon: det strategiske overfallet til Hamas har vist for en hel verden hvor viktig det er å ha et teknologisk overtak på fienden. De israelske styrkene klarte riktignok ikke å oppdage, varsle eller forhindre at rundt 3000 Hamas-soldater rykket 30 kilometer inn i Israel, i en godt koordinert fellesoperasjon med luft-, sjø- og landmilitære styrker. Men IDF klarte til gjengjeld å avskrekke og ydmyke landets største trussel, Iran. Israels teknologiske overlegenhet gjør det mulig å ha full kontroll med store deler av det syriske, irakske og iranske luftrommet i time etter time. Samtidig som de israelske pilotene, uten å bli beskutt fra iransk side, får muligheten til å ødelegge Irans viktigste luftvern- og radarsystemer – mer enn 1700 kilometer fra israelsk territorium. Israel selv skjøt ned rundt 99 prosent av de iranske missilene og dronene som ble avfyrt i ukene før. Iran er i dag nesten forsvarsløse i møte med nye israelske angrep, hvis prestestyret ønsker å utfordre Israel. Kombinert med det vi må anta å være et israelsk personsøkerangrep mot lederskapet i Hizbollah2 (der også Irans ambassadør til Libanon ble rammet), samt målrettede angrep mot Hizbollah-ledere i Teheran og Beirut, forteller det oss én ting: teknologien gjør det mulig å knytte sammen tre viktige komponenter som gjør Israel til en 2 Hezbollah, Hezballah, arabisk hizb allah, «Guds parti». Har sin opprinnelse i de militante sjiamuslimske strømningene i Libanon på 1960- og 1970-tallet. av verdens mest avanserte militærmakter: 1. Detaljert flerkilde etterretning om bevegelsene til høytstående ledere; 2. Plattformer som kan avfyre presisjonsstyrte missiler eller forhåndsutplasserte sprengladninger mot svært detaljerte mål; og 3. Beslutningstakere som reagerer på etterretningen med én gang. Treenigheten mellom sensorer, plattformer og beslutningstakere senker terskelen for å gå til krig. Kombinert med innenrikspolitisk handlingslammelse i USA, en brutal IDF-doktrine som ikke bryr seg om proporsjonal voldsutøvelse, og en ikke-statlig Hamasaktør som legger egen befolkning i potten for et større mål, ja da har vi nok belegg for å hevde at vold avler vold. Og at kriger alltid har uforutsette konsekvenser som vi aldri ser rekkevidden av. Kanskje er dette noe å tenke på for et Norge uten særlig forsvarsevne. ■ Hamas skal ha bygget minst 600 kilometer med tunneler, med 5700 innganger, på kryss og tvers under Gazastripen, et område på 360 kvadratkilometer. Det tilsvarer størrelsen på innsjøen Mjøsa – eller noe imellom Bergen og Trondheim. Mange av tunnelene går under skoler, sykehus og boligområder, ifølge israelske kilder. Her får journalister se en av disse tunnelene, som går under Shifa-sykehuset i Gaza by. «Verdens mektigste land ble i månedene før presidentvalget redusert til ‘en nyttig idiot’ for ti millioner israelere, som på imponerende vis – rent fagmilitært – endret den regionale maktbalansen»
PROPATRIA | 5 | 2024 11 KRONIKK Trump og oss: En helt ny sikkerhets- og forsvarspolitikk? Donald Trump vant ikke bare valget i antall stemmer og valgmenn, republikanerne vant i tillegg Senatet. Og også Representantenes Hus. Den folkevalgte forsamling, altså Kongressen, er dermed bokstavelig talt på parti med presidenten. Større mandat er det ikke mulig å få. PP/ JANNE HAALAND MATLARY, PROFESSOR VED INSTITUTT FOR STATSVITENSKAP VED UNIVERSITETET I OSLO OG PROF II VED FORSVARETS HØGSKOLE nnn Denne seieren er det man kaller en landslide, og gir Trump frie hender til det meste. Den eneste motmakten er det juridiske systemet, og – politisk sett – midterm-valgene om to år. Hvis folk er tilstrekkelig misfornøyde da, stemmer de mot regjeringen. Det ser vi ofte. Men det er jo ikke et presidentvalg. Vi har altså fire år med Trump foran oss. Det er lang tid. Og nå trenger han ikke tenke på gjenvalg. Han har skaffet seg en del erfaring – og behøver ikke hjelp fra «voksne i rommet». Han er hevnlysten etter å ha blitt stevnet, og faktisk dømt, i så mye som 34 rettssaker. Det er jo helt utrolig at en slik mann kan stille som kandidat, og enda verre: vinne den største demokratiske seieren som er mulig. Polarisering Dette sier mye om hvor splittet USA er. Det er en polarisering som er blitt stadig verre – også under Biden, som har latt seg påvirke av ytre venstre i eget parti. Trump vant på motstanden mot woke-bevegelsen, som er en marxistisk inspirert ideologi der strukturell makt er hovedsaken: hvite undertrykker svarte, vesten undertrykker den tredje verden, menn undertrykker kvinner, og heterofile lager normen i samfunnet og undertrykker alle andre kjønn – og postuleres til å være mange. I følge woke-tankegang må folk flest da læres opp i å reversere alt dette: barna må lære at det er mange kjønn og ingen biologiske sådanne, i barnehage og skole; hvite må avlæres sine «privilegier»; og man må få inn kvoter med svarte og etniske minoriteter, og så videre. Dette gjelder overalt, også i militæret. Vant på anti-woke Trumps velgere avviste denne kulturkrigen – som har opphav i USA, men som har sterk innflytelse også i Storbritannia og (delvis) her i Norge. Trumps velgere ville heller ikke ha mulighet for abort frem til fødselstidspunktet, somKamala Harris forfekter, og heller ikke illegal migrasjon i tusentall hver dag. Uberegnelig populist Det var på mange måter en rasjonell og veldig demokratisk prosess vi så i dette valget, for velgerne hadde noen saker de stemte for eller mot, og de var rett og slett uenige. Men Trump er og blir en uberegnelig populist, det er ingen tvil om det. Hva så med sikkerhetspolitikken? Og forsvaret? Kronikkforfatter Janne Haaland Matlary. Foto: UiO. «Vi har altså fire år med Trump foran oss. Det er lang tid»
12 PROPATRIA | 5 | 2024 Presidentembetet i USA er verdens mektigste sådanne. Presidenten er commander-in-chief, og kan starte kriger, avslutte kriger og gjøre alt derimellom. Han bestemmer i forsvars- og sikkerhetspolitikken, og har alltid atomkofferten med seg. Trump er ikke redd for å være sjef, og nå blir han altså verdens aller mektigste mann, med et demokratisk mandat som er større enn alle andres. Hva vil det gjøre med et ellers meget velutviklet ego? Vi vet en del om Trumps personlighet og ideologi, Make America Great Again (MAGA) er ikke en isolasjonistisk ideologi, men en som baserer seg på amerikanske nasjonale interesser. Her er det altså hva som gavner USA som teller. Og det dreier seg om interesser, ikke verdier. «Her er det hva som gavner USA som teller. Og det dreier seg om interesser, ikke verdier» Men her ligger det også stort rom for muligheter. For hva er nasjonal interesse med hensyn til Nato? Er det å ha allierte som bidrar med virkelig nyttige kapasiteter, og som er på linje med deg, og altså tilbyr en reell byrdefordeling? Eller anser du dem for å være en klamp om foten, en byrde i seg selv? Nato is toast – or not? «Nato is toast», skal USAs tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton ha sagt rett etter valget. Men det er slett ikke sikkert Trump vil se på Nato som det. Alt avhenger av hva Nato tilbyr ham. Vi må alle innrømme at vi ikke har vært «up to it» med tanke på byrdefordeling, over mange tiår, og fremdeles er det mange stater i Nato som ikke er oppe på to prosent av BNP – og nå er straks tre prosent standarden, bemerker min kollega Philip O’Brien på University of St. Andrews – i en meget god artikkel om Europa: «Helping Ukraine is Europe’s Job Now» (The Atlantic, 12. november). Så her kommer selvsagt svært mye an på hva Europa tilbyr en transaksjonstenkende president. Men jeg vil understreke at transaksjonstenkning kan være riktig her, for Europa har hatt en behagelig situasjon svært lenge. USA har tatt de tyngste jobbene. Utnevnelser Den som er utvalgt til å bekle det enormt viktige forsvarsministerembetet, Peter Hegseth, er på tross av sitt norske navn, en lettvekter. Hegseth er tidligere soldat som har tjenestegjort i blant annet Afghanistan, og er med i Nasjonalgarden. Men at han er en ideologisk støttespiller til Trump, ser ut til å være det viktigste kriteriet for valget. Han er TV-vert på Fox News, en jobb som pr. definisjon er for lettvektere, intellektuelt sett, og han er altså påtenkt ansvaret for verdens største militærvesen. Man kan få skjelvinger av mindre. «Han [Hegseth] er påtenkt ansvaret for verdens største militærvesen. Man kan få skjelvinger av mindre» KRONIKK Peter («Pete») Hegseth er en lettvekter, og ikke kompetent til den viktige jobben som forsvarsminister, mener Matlary. Her etter et møte med amerikanske senatorer. Foto: Rod Lamkey, AP.
PROPATRIA | 5 | 2024 13 Hegseth er opptatt av bekjempelse av woke-ideologien i militæret, og med rette, for både det amerikanske og det britiske militæret har fått rekrutterings- og bevisstgjøringsprogrammer fra denne ideologien, og det er meget skadelig. Å rekruttere folk ut fra etnisitets- eller kjønnskriterier er oppskriften på katastrofe for enhver organisasjon, og spesielt et lands forsvar, hvor operativ evne er det som teller. Hegseth er med rette engasjert i dette spørsmålet, men det er altfor lite og begrenset i forhold til den kompetansen på strategisk nivå som trengs for å være forsvarsminister. Mike Waltz – som er utpekt som nasjonal sikkerhetsrådgiver – burde ha fått denne jobben. Han er bedre kvalifisert. Den tidligere spesialsoldaten og Green Berets-obersten Waltz er med i Kongressen og sitter i «Armed Services Committee», med kamperfaring fra flere oppdrag i Afghanistan og Irak – dekorert og med kunnskap og erfaring på høyt nivå fra tiden under tidligere forsvarsminister Robert Gates. Waltz har både sivil og militær kompetanse, noe som er meget viktig i rollen som USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver. Han er derfor bedre kvalifisert enn den nåværende sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan, som er sivilist. Utenriksminister blir Marco Rubio, også han med meget lang og solid erfaring fra Kongressen. Han er eksilcubaner i andre generasjon, og klar på at kommunisme av alle slag er ute. Rubios familie har følt på kroppen hva kommunisme innebærer. Foreldrene var arbeidere fra Cuba som jobbet som bartendere og hotell-rengjørere, og Castro ødela deres hjemland, noe Rubio poengterer. Dette er altså en «self-made man», som på mange måter har Trumps kandidat til å bli nasjonal sikkerhetsrådgiver, Mike Waltz, er mer kompetent til jobben enn han som har den nå, skriver Matlary. Foto: Richard Nixon Foundation. Marco Rubio blir utenriksminister. Rubio har lang og solid erfaring fra Kongressen, og ventes å kjøre en hard linje overfor Kina.
14 PROPATRIA | 5 | 2024 oppnådd den amerikanske drømmen. Han er kjent for sin harde linje overfor Kina, og vil helt sikkert føre en politikk mot landet som blir både tøff og topper agendaen i USAs utenrikspolitiske bilde. Og som vi vet, er forholdet til Kina allerede hovedsaken i amerikansk utenriksengasjement. Slik har det vært siden 2011 – altså i snart 14 år. Europa og Ukraina-krigen Betyr dette at Nato og Ukrainakrigen blir forsømt? Eller overlatt til Europa? Vi ser nå at Russland gjennomfører store rakett- og droneangrep mot Ukraina, og tiden frem til presidentinnsettelsen er et mulighetsrom for Russland – og Ukraina – til å forbedre sin forhandlingsposisjon. Det verserer en versjon av en fredsavtale fra Trumps folk som skal fryse frontlinjen og overlate det okkuperte området til Russland, skriver The Telegraph. Uansett forhandlingsutspill, vil det bli forhandlinger i 2025 – fordi Trump kommer til å tvinge Ukraina til dette. Han har sagt så mye i valgkampen. Han vil få USA ut av kriger, ikke inn i dem. Likevel vil han neppe godta en avtale hvor han fremstår som taper, altså et massivt tap for Ukraina. Det kan bli vanskelig å unngå, dersom Biden ikke trapper opp amerikansk hjelp frem til 20. januar. Etter det store angrepet natten til 17. november, tillot endelig Biden bruk av ATACMS1-missiler mot mål inne i Russland. Det burde ha skjedd for lenge siden. Derved er det uklart når en fredsforhandling kommer – om da ikke Ukraina tvinges til kapitulasjon før presidentinnsettelsen. Her kunne Europa nå gjøre mye mer, tre inn som leder mens Biden sitter passiv i sine siste uker som president. Men ingenting tyder på at Europa tør eller vil. Og her er vi ved kjernen i Trumps politikk overfor Nato og oss – han vil se etter nytteverdien av å ha oss som allierte, og av Nato. Dette er i alle fall helt sikkert. Tre prosent av BNP til forsvar er nå den nye standarden det snak1 Army Tactical Missile System. kes om, ikke to prosent, mens vi og andre strever med å komme opp på det forrige, lave tallet. Vi kommer til å møte et USA som vil ha Europa som partner, ikke som klient, og vår egen sikkerhet med hensyn til å holde amerikanerne inne i Nato består jo nettopp i dette, å være en nyttig partner for USA. Den eneste sjansen vi har til å beholde Nato som i dag, med sterkt amerikansk engasjement, er at vi oppnår partner-status – både når det gjelder finansiering av Forsvaret, og når det gjelder vilje til å lede med risiko i vår egen region. Nå må Europa definere sine interesser, slik USA definerer sine. Det er vi ikke vant til. Men dette valget burde ikke komme som noen overraskelse. Norge har den fordelen at vi ligger ved Kola-basene. Nord-Atlanteren, Barentshavet og NordNorge er og forblir interessante områder for USA.■ KRONIKK Norge vil klare seg fint med Donald Trump som president i USA, tror kronikkforfatter Matlary. Her er Trump i samtale med tidligere generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg. Foto: Brendan Smialowski. «Vi kommer til å møte et USA som vil ha Europa som partner, ikke som klient»
PROPATRIA | 5 | 2024 15 Erik Gustavson, generalsekretær Kjære NROF-medlemmer og andre lesere av Pro Patria! nnn Nå ved utgangen av 2024 er det med stor interesse vi ser frem mot 2025, som er det første året for Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. En av de største utfordringene som må møtes for å lykkes med implementering av planen er å skaffe nok og kompetent personell. Den menneskelige kapasiteten i Norge er begrenset. Da er det behov for å tenke nytt. Fokuset bør derfor være å samarbeide bedre om kompetanse, ikke «slåss» om den. Vi i NROF gleder oss over at det er forståelse for at en bedre utnyttelse av reservister er en viktig del av arbeidet med å løse personell- og kompetanseutfordringene i forsvarssektoren. Noe av dette ser vi gjennom at det legges opp til en styrket forvaltning av reservister. Det gjelder både arbeidet som er gjort tidligere med utvidet adgang til å inngå kontrakter – med en ny godtgjøringsmodell, som i skrivende stund er ute på høring – og ambisjonen om å forsterke den strategiske utviklingen av reservistordningen. Videre er det gledelig å se at sjef Heimevernet jobber med å se på hvordan frivilligheten kan utnyttes bedre i krise og krig. Dette gjelder, så langt jeg kan se, både frivillige organisasjoner og frivillige «reservister» som enkeltmennesker. NROF er opptatt av å «holde trykket oppe» når det gjelder reservistene, og har derfor inngått et samarbeid med «UTSYN – Senter for sikkerhet og totalforsvar», for å se nærmere på reservistenes rolle i totalforsvaret. Prosjektet skal etter planen være ferdig i begynnelsen av 2025, og forventes å gi oss – og andre – en bedre forståelse. På tampen av året begynner fokuset i sekretariatet og avdelingene å rettes mot neste år. Aktiviteter skal oppsummeres, og erfaringer trekkes, både i Forbundsstyret og på lokalt nivå. Forbundsstyret og sekretariatet er i god dialog med de nyoppnevnte utvalgene og avdelingene om å planlegge aktiviteter for neste år, og finne arrangører. Forbundet er helt avhengig av engasjerte avdelinger og enkeltmennesker for å kunne få til sentrale, regionale og lokale aktiviteter. Tiden for årsmøter nærmer seg også, og jeg oppfordrer medlemmene til å engasjere seg i egen avdeling gjennom å møte opp og være velvillige hvis de blir spurt om å ta verv. Det er ikke mulig å drive avdelingene uten engasjerte og dyktige styremedlemmer. Årsmøtene er også en fin anledning til å anerkjenne de som har gjort en ekstra innsats, ved for eksempel å utnytte mulighetene i NROFs hedersregime. Forbundsstyret har også i 2025 en klar ambisjon om å være til stede på årsmøter, for å møte medlemmene og fange opp hva som rører seg. Jeg takker alle for innsatsen i 2024, og ønsker dere en riktig god jul og et godt nytt år! L E D E R | N R 5 | 2 0 2 4
16 PROPATRIA | 5 | 2024 Folk om forsvar og sikkerhet Det er urolige tider i verden. Mange føler på større usikkerhet enn for kun noen få år siden. Det var derfor en viss spenning knyttet til resultatene fra den årlige meningsmålingen om nordmenns holdning til ulike forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål. PP/ MONICA K. MATTSSON KÄMPE, GENERALSEKRETÆR I FOLK OG FORSVAR nnn Med krig i Ukraina og i Midtøsten, var det et dystert bakteppe da Opinion i høst gjennomførte årets meningsmåling på vegne av Folk og Forsvar. Undersøkelsen viser allikevel at oppslutningen om Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk fortsatt er høy. Her er noen av de mest interessante funnene: Forsvaret Oppslutningen om Forsvaret er imponerende høy. Hele 91% av de spurte mener at Norge bør ha et militært forsvar, med en liten overvekt blant menn (94 %) sammenlignet med kvinner (88 %). Den største økningen i støtte finner vi blant de yngste (18–24 år), hvor andelen som sier ja har økt fra 79 % i fjor til 89 % i år. Politisk sett er støtten høyest hos Miljøpartiet De Grønne (97 %) og lavest hos Rødt (82 %). «Den største økningen i støtte finner vi blant de yngste, hvor andelen som sier ja [til styrking av Forsvaret] har økt fra 79 % i fjor til 89 % i år» Forsvaret står sterkt i alle lag av folket. I dagens situasjon er det ikke noen tvil om at behovet for å ha et eget militært forsvar er høyt prioritert. Støtten er imidlertid fortsatt høyest blant de over 56 år, der hele 93 % vil ha et militært forsvar. Som begrunnelse peker de fleste på behovet for å forsvare oss om vi skulle bli angrepet, og at vi har en strategisk utsatt beliggenhet med naboskapet til Russland. Verneplikt Verneplikten har lenge vært en hjørnestein i Norges forsvarspolitikk, og den høye oppslutningen viser at folk flest fortsatt ser verdien i denne ordningen. Oppslutningen om verneplikten er sterk, med totalt sett 86 % som ønsker å beholde den. Støtten er imidlertid høyest blant de over 56 år (92 %), og lavest blant de mellom 18–24 år (72 %). Det henger nok sammen med at de sistnevnte er i den alderen der førstegangstjenesten fort kan være en konkurrent til videre studier eller arbeid. Politisk er Senterpartiet mest positive (97 %), mens Miljøpartiet De Grønne er minst positive (73 %). Forsvarsbudsjett Forsvarsbudsjettet er en stor utgiftspost på statsbudsjettet, som nå prioriteres sterkere. (Denne Flere unge enn før ser behovet for en styrking av Forsvaret, men er lunkne til å bidra selv gjennom verneplikten. Illustrasjonsfoto fra en rekruttøvelse i CSS-bataljonen i Indre Troms. Foto: Adrian Lombardo/Forsvaret.
PROPATRIA | 5 | 2024 17 undersøkelsen ble gjort i månedsskiftet september/oktober. For en del av respondentene i vår meningsmåling var altså ikke årets budsjettforslag framlagt ennå.) I Folk og Forsvars meningsmåling viser tallene at totalt 48 % av de spurte mener at forsvarsbudsjettet er for lite. Dette henger nok sammen med den økende usikkerheten i verden rundt oss. Det er imidlertid en klar kjønnsforskjell i dette spørsmålet, med 56 % av menn og 39 % av kvinner som ønsker et høyere budsjett. Flere unge ser også behovet for ytterligere satsing på Forsvaret. Blant de yngste (18–24 år) har andelen som mener budsjettet er for lite økt fra 17 % i fjor til 25 % i år. Den økende støtten blant de yngste kan tyde på en økt bevissthet om sikkerhetsspørsmål også blant denne gruppen. Forsvarsvilje Forsvarsviljen er en viktig indikator på nasjonalt samhold og beredskap. På spørsmålet om Norge bør forsvare seg militært selv om utfallet er usikkert, svarer 85 % ja. Menn (92 %) er mer positive enn kvinner (79 %). Forsvarsviljen er høyest blant de over 56 år (91 %) og lavest blant de yngste (18–24 år) med 75 %. Andelen ja-svar hos den yngste aldersgruppen har sunket noe siden i fjor, da 82 % av dem svarte positivt på spørsmålet. Politisk er forsvarsviljen høyest hos Senterpartiets velgere, der 100 % svarer ja, og lavest hos de som ville ha stemt på Rødt med 76 %. En ting er å mene at vi burde forsvare oss, noe annet er å ville bidra til det selv. På spørsmålet om du selv ville vært villig til å bidra til forsvaret av Norge, med å utføre de oppgaver du er i stand til, dersom Norge skulle bli angrepet svarer 71 % ja. «En ting er å mene at vi burde forsvare oss, noe annet er å ville bidra til det selv» Forsvarsviljen øker med alderen. I aldersgruppen over 56 år sier 75 % at de selv ville deltatt, mens kun 56 sier det samme i aldersgruppen 18–24 år. Menn (78 %) er fortsatt mer villige til å bidra enn kvinner (64 %). Det er også en stor variasjon blant velgere av ulike politiske partier. Av Senterpartiets velgere sier 94 % av at de selv ville bidratt, mens kun 55 % av Miljøpartiet De Grønnes velgere sier det samme. Trygghet og egenberedskap Den opplevde tryggheten i befolkningen er en viktig faktor for nasjonal stabilitet. Syv av ti nordmenn føler seg trygge i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Tryggheten er høyest blant de mellom 30–39 år (73 %) og lavest blant de under 25 år (64 %). Trygghetsfølelsen hos den yngste aldersgruppen er klart lavere enn i fjor, da hele 81 % svarte at de følte seg svært eller ganske trygge. Hele 94 % av Kristelig Folkepartis velgere føler seg svært eller ganske trygge, mens kun 63 % av FrP-velgerne sier det samme. Folk og Forsvars meningsmåling viser at tilliten til myndighetene også er relativt høy, med 60 % som stoler på at de tar riktige beslutninger for å trygge landet. Tilliten er litt høyere hos kvinner (61 %) enn hos menn (57 %). Politisk er den høyest hos Kristelig Folkeparti (91 %), mens FrPs velgere har lavest tillit (35 %) til myndighetene. Når det gjelder egen evne til å klare seg i en krisesituasjon, svarer Sørlendingene anser seg for å være bedre forberedt på krisetider enn Oslo-borgere gjør, noe som trolig har sammenheng med mer spredt bosetting, større boliger og bedre lagringsmuligheter.
18 PROPATRIA | 5 | 2024 61 % at de er svært eller ganske godt forberedt. Best forberedt er aldersgruppen over 56 år (78 %), mens de yngste mellom 18–24 år (37 %) i lavest grad har gjort noen forberedelser. Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at mange av dem fortsatt bor hjemme, slik at forberedelsene er overlatt til foreldregenerasjonen. «På Sørlandet (70 %) anser man seg som best forberedt. I Oslo er egenberedskapen lavere (51 %)» På Sørlandet (70 %) anser man seg som best forberedt. I Oslo er egenberedskapen lavere (51 %). Det henger nok sammen med bosituasjonen, da mange i Oslo bor i små leiligheter uten særlige lagringsmuligheter, og uten alternative varmekilder om elektrisiteten forsvinner. Ser man på politiske preferanser er Kristelig Folkepartis velgere mest forberedt (77 %) og Venstres (39 %) minst. Nato-medlemskap og internasjonale operasjoner Norge har vært medlem av Nato siden opprettelsen i 1949, og Nato-alliansen er en hjørnestein i norsk forsvarspolitikk. Dette står fortsatt sterkt i befolkningen. Det var i år 80 % som svarte at medlemskapet i Nato bidrar til å trygge landet. Oppslutningen blant menn (85 %) er noe høyere enn blant kvinner (76 %). Den høyeste andelen positive finner vi i aldersgruppen over 56 år, med 85 %, og den laveste i gruppen 30–39 år med 70 %. Brutt ned på politiske partier, er Høyres og Senterpartiets velgere de som har det mest positive synet på Nato – med 93 %, mens det blant Rødts velgere kun er 60 % som mener at medlemskapet i Nato trygger landet. Det vil imidlertid si at selv for Rødt, som inntil nylig ønsket Norge ut av Nato, er det et klart flertall blant velgerne som mener at medlemskapet bidrar positivt til landets sikkerhet. «Selv for Rødt, som inntil nylig ønsket Norge ut av Nato, er det et klart flertall blant velgerne sommener at medlemskapet bidrar positivt til landets sikkerhet» På spørsmålet om Norge bør bidra med styrker i Nato- operasjoner med FN-mandat, viser meningsmålingen at 67 % er helt eller delvis enige. Også her er menn (75 %) noe mer positivt innstilt enn kvinner (59 %). Venstres velgere er mest positive til dette, med hele 85 %, mens 55 % av Rødts velgere mener det samme. Forsvarsindustri En sterk nasjonal forsvarsindustri er viktig for Norges forsvarsevne og økonomi. Hele 74 % mener det er viktig å ha en nasjonal forsvarsindustri. Støtten er høyest blant menn (81 %) og de over 56 år. Begrunnelsen er hos de fleste at norsk forsvarsindustri er viktig for nasjonal verdiskapning, teknologiutvikling og arbeidsplasser. Mange peker også på at det er viktig for forsvarsevnen at Norge har en nasjonal forsvarsindustri. Undersøkelsen er tilgjengelig i sin helhet på Folk og Forsvars nettsider. .■ Selv for partiet Rødt, som inntil nylig ønsket Norge ut av Nato, mener et flertall av velgerne at medlemskapet i alliansen bidrar positivt til landets sikkerhet. Foto: Benyamin Farnam/Akers Avis Groruddalen.
PROPATRIA | 5 | 2024 19 nnn De var nok strålende fornøyde både med været og innsatsen, løperne, marsjerende og de frivillige som stilte opp og bidro til enda et flott Hedersløp. Det var som vanlig en skikkelig blanding av militære og sivile som var med, og som gjennom deltakelsen var med på å hedre Norges veteraner. Det er to distanser på Hedersløpet, fem og ti kilometer. Fem-kilometeren gås av mange som en marsj. Løpet ble etablert i 2017 og er et fellesprosjekt for NVIO1 avd. Oslo, NROF avd. Oslo, Veteranforbundet Siops2, Veteran – møter – Veteran og NLF3. Initiativtaker og primus motor er Anne Birgitte Fabricius Berg. 1 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner. 2 Skadde i internasjonale operasjoner. 3 Norges Lotteforbund. Topplasseringer Topp tre på 5 km kvinner: Danielle Parvin, Margrethe Tigerste og Linn Therece Johansen. Menn: Jonas Adrian Størbu, Joachim Bakke Larsen. Roger Thompson. Topp tre på 10 km menn: Even Løvås, Runar Helland, Habtom Gebremeskel. Kvinner: Mille Thunem, Andrea Camilla Morén, Elizabeth Bjelke Stein. ■ Hedersløpet: Hundrevis av løpere ga alt Årets hedersløp gikk av stabelen 7. september. Start og mål var som vanlig på Akershus festning, i strålende september-sol. PP/ ROY THORVALDSEN. FOTO: GEIR-OTTO MYRANN/NVIO
20 PROPATRIA | 5 | 2024 Det nordiske presidentskapet i CIOR gjennomførte det første møtet i sin presidentperiode i Palma, Spania, med god deltakelse. I alt 21 av 27 nasjonale organisasjoner deltok, enten fysisk eller virtuelt, på høstmøtet. PP/ ERIK GUSTAVSON, GENERALSEKRETÆR OG STÅLE SANDHOLT (FOTO) nnn NROF var på høstmøtet i begynnelsen av november representert av undertegnede, som i CIOR har tittelen nasjonal visepresident. Tidligere president i NROF Jørn Buø og assisterende generalsekretær Ståle Sandholt var der som en del av det nordiske presidentskapet. Vertskapet, Federación de Organizaciones de Reservistas de España (FORE), hadde lagt godt til rette for gjennomføring av møtet. Presidenten orienterte om positiv dialog med Nato-komiteen for reserver (Committee on Reserves/ NCR), tidligere National Reserve Forces Committee (NRFC), for å øke samarbeidet til det beste for reservistene og reservistsaken. Fokuset fremover er å operasjonalisere det nylig godkjente dokumentet «NATO policy on reserves» (MC 0441/2), som beskriver samarbeidsformer og forventede leveranser fra de ulike organisasjonene. Den nye presidenten i CIOMR, Nils Drews fra Tyskland, orienterte om arbeidet i sin «teig», den internasjonale organisasjonen for sanitetspersonell. Vitalisering Det nordiske presidentskapet har innført en ny rutine hvor det på hvert møte vil være nasjonale presentasjoner som skal bidra til å øke forståelsen for reservistsystemene og reservistorganisasjonenes rolle i de ulike medlemslandene. Dette ble positivt mottatt og bidro til større engasjement blant deltakerne på møtet. Presentasjonene denne gang var fra Albania, Danmark, Estland og Finland. (Presentasjonene fra Danmark og Finland er tidligere rapportert til Forsvaret og beskrevet i Pro Patria.) Albania Albania hadde, som Norge, et betydelig antall reservister (450 000) og frivillige (230 000) inntil 1990-tallet. Dette ble senere kraftig redusert, og i dag er det om lag 2100 reservister som er integrert i styrkestrukturen i landet. Aldersgrensen for albanske reservister er 50 år for soldater, 55 år for underoffiserer (NCO)1, og 60 år for offiserer. «National Association of Military in Reserve of Albania» (NAMRA) er en frivillig medlemsorganisasjon for reservister og pensjonerte militære (de som er over aldersgrensen). 1 Non-commissioned officer. Nordisk presidentskaps første CIOR-møte Alle deltakerne på CIOR-høstmøtet samlet på ett brett.
PROPATRIA | 5 | 2024 21 Estland Estland har verneplikt, med 3600-4000 tjenestegjørende i hvert årskull. Førstegangstjenesten varierer mellom åtte og 11 måneder. Styrkestrukturen er på rundt 43 700, hvorav om lag 4200 er stadig tjenestegjørende. Reserven er delt i to: «High Readiness Reserve», hvor de står i seks år etter gjennomført førstegangstjeneste, og «General Reserve» etter den tid – frem til aldersgrensen er nådd. Gjennom perioden som reservist kan de trene inntil 12 måneder for offiserer, ni måneder for NCOer og seks måneder for soldater. Maksimal sammenhengende treningsperiode er 30 dager. Det er Estonian Reserve Officers’ Association (EROA)/ Eesti Reservohvitseride Kogu (EROK) som er medlem i CIOR. I tillegg har Estonia en betydelig styrke i Estonian Defence Leauge (EDL) som er en frivillig militær organisasjon – bevæpnet, men ulønnet. Dette er en territoriell organisasjon med lokal tilknytning. Orientering fra CIOR-komiteer Young Reserve Officers Workshop (YROW) hadde i forbindelse med sommerkongressen i Tallinn tre sivile studenter (to masterstudenter fra Sverige og én fra Sveits) uten militær bakgrunn som deltakere. Erfaringen fra dette er meget positiv, og initiativet videreføres. Cyber-komiteen rapporterte om stort engasjement. Komiteen arrangerte International Cyber Event (ICE) den 2. november med om lag 400 deltakere. Komiteen er nå satt sammen med cybereksperter, men åpner for medlemmer som ikke er eksperter, og kun interessert i fagområdet. CIOR Language Academy (CLA) planlegger språkkurs i Sverige i slutten av juli neste år. NROF kommer tilbake med nærmere informasjon. CIOR arrangerer seminar i nærheten av Bonn 26.–28. januar, med tittel «Societal Resilience», eller samfunns-motstandsdyktighet. Påmeldingsinformasjon legges ut på nrof.no. CIOMRs høstmøte CIOMRs høstmøte ble avholdt digitalt, den 9. november. Der deltok også NROFs representant, Bård Flattun Lilleeng. President Drews vektla at han ser frem til et forbedret forhold, og forsterket samarbeid, mellom CIOMR og CIOR – basert på det han ser på som meget positive holdninger i det nordiske presidentskapet i CIOR. Prioritetene til CIOMR har vært yngre offiserer, engasjement i Nato-komiteen for nasjonale sanitetssjefer, COMEDS2, å øke antall medlemmer, arbeide organisatorisk med å fremstå inkluderende og bygge relasjoner til øvrige aktører – og å jobbe med å forankre strategiske formål i egen organisasjon. Relasjonene CIOMR har bygget til COMEDS har gitt økt relevans i Nato. Aktivitetene innen «Junior Medical Officers»-initiativet får også positive tilbakemeldinger. ■ 2 COmmittee of chiefs of military MEDical Services. Fra CIORs høstmøte i Palma, Spania.
22 PROPATRIA | 5 | 2024 Remi Nilsen nasjonal mester i skyting – Nivå 3 Lørdag 12. oktober arrangerte avd. Bergen nasjonalt mesterskap i Nivå 3-skyting. Vinner ble Remi Nilsen fra avd. Kongsberg. PP/ SVEIN WARA nnn Nilsen ble nummer tre i fjorårets nasjonale mesterskap, og sier han har trent målrettet for konkurransen, særlig på oppløpet før mesterskapet. Det siste året har han prøvd å få med seg alt av N3-aktiviteter, og medregnet dynamiske aktiviteter regner han med å ha fått rundt 50 konkurranser og treningsøkter under beltet. I tillegg sier Nilsen at det blir ganske mange timer med tørrtrening hjemme, på våpendriller, trekk, presentasjon, magasinbytte og målveksling. Førstegangstjenesten Årets mester hadde sitt første møte med skyting under førstegangstjeneste i Forsvaret i 2011, men begynte ikke med skyting utenfor tjeneste før i 2020; først med dynamisk sportsskyting, og deretter med Nivå 3 i NROF-regi fra 2021. Nilsen tjenestegjør i en av Heimevernets (HV) innsatsstyrker, og ble tipset om skyting i NROF av en medsoldat. For ham er NROF-skyting blitt en mulighet til å utvikle seg som skytter mellom tjenesteperioder i HV. Han skyter med eget tjenestevåpen. Nilsen sier han ikke er i tvil om at denne treningen gjør ham til en langt bedre soldat, som vil gi trygghet og selvtillit hvis det en gang virkelig gjelder. Åpen klasse ble vunnet av Tomas Gravvold fra Nordmøre. Topp moderne skytefelt Mesterskapet ble arrangert på det flotte og topp moderne skytefeltet ved Ulven leir utenfor Bergen, som bød på et ikke uvanlig Bergens-vær – med lavt skydekke og stadige regnbyger. Forsvaret støttet arrangementet med utlån av baner i skytefeltet, forlegning og forpleining i Ulven leir. I forbindelse med arrangementet inviterte avd. Bergen til festmiddag lørdag kveld, og seniortreff søndag formiddag. Bane fem var en variert øvelse som kombinerte både presisjon og kortholdskyting mot mål mellom tre og 100 meter, og der det også skulle kastes håndgranater. Foto: Svein Wara. Bane seks var en kombinert rifle og pistoløvelse med et 180 graders målfelt – blant annet skulle dedikerte mål engasjeres fra en barrikade med nummererte luker. Foto: Svein Wara.
PROPATRIA | 5 | 2024 23 Banene som var bygget, fremmer soldaten som behersker både rifle og pistol, målveksling, presisjon og temposkyting fra varierte stillinger, og som har gode våpenferdigheter. Noen av banene hadde flere løsningsalternativer og krevde en god plan for gjennomføring. De krevde også et klart hode, og både erfaring, kreativitet, og kunnskap om egne skyteferdigheter. Det var ingen tvil om at øvelsene skilte ut de beste skytterne. Banene var jevnt over krevende, som man kan forvente i et nasjonalt mesterskap, og bød på en god balanse mellom presisjon og hurtighet, våpenferdigheter, planlegging, rutine og struktur på skytingen. Deltakerne viste et stort engasjement i gjennomføringen, og det resulterte i alt fra de bredeste glis til den dypeste fortvilelse. «Deltakerne viste et stort engasjement i gjennomføringen, og det resulterte i alt fra de bredeste glis til den dypeste fortvilelse» Avd. Bergen hadde bygget seks innholdsrike baner: en ren riflebane, en ren pistolbane, og fire baner med dobbelbevæpning – der det kunne skytes både med pistol og rifle i samme øvelse. Banene hadde hold fra tre til 100 meter, med mange momenter som eksempelvis skiver delvis tildekket av no-shoot, bæring av ammunisjonskasser, skyting på stillestående leirduer med pistol på 30 meter, skyting bak barrikade fra luker mot dedikerte mål, inntil 100 meter fremsprang mellom målgrupper, og håndgranatkasting på grop, og inn vindusåpninger med påfølgende engasjement av målfigurer inne i rom fra vindu. Totalt 33 deltakere Til stevnet hadde det møtt 33 deltakere, med 21 deltakere i tjenesteklassen og 12 i åpen klasse. Det var premiering til en tredel av deltakerne i begge klassene, og i tjenesteklassen ble det utdelt mesterskapsmedaljer. Arrangementskomiteen besto av 11 arrangører – åtte fra Bergen, to fra Haugaland og en fra Florø — som hadde skrudd sammen et flott og krevende mesterskap. De av arrangørene som selv deltok i mesterskapet, skjøt pre-match dagen før. For resultatlister, se nrof.no ■ Årets mester Remi Nilsen flankert av Kontreadmiral Bernt Grimstvedt og Svein Wara – begge fra forbundsstyret. Foto: Jarle Kandal.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==