8 PROPATRIA | 4 | 2024 sårede, og skape flyktningstrømmer. For å holde russisk artilleri på avstand fra bebyggelse, tvinges ukrainske styrker til å etablere forsvarslinjer i ugunstig terreng. 2. Den andre kampanjen har vært ført mot mål lengre inne i Ukraina. Russland har siden starten av krigen utnyttet overlegenheten sin i langtrekkende missiler til å føre en strategisk kampanje. De har fokusert på ulike mål i ulike perioder – militær infrastruktur, forsvarsindustri, jernbane og eksporthavner, for å nevne noe. Men siden høsten 2022 har energiinfrastrukturen i Ukraina vist seg å være en målkategori som har vært utsatt for vedvarende angrep. Selv om Russland har hevdet at meningen har vært å ramme ukrainsk forsvarsindustri, er det ganske klart at den egentlige hensikten har vært å gjøre livet vanskelig for ukrainere flest. Mange bor i leiligheter som er helt avhengige av elektrisitet til varme og belysning. I tillegg er kildene til nyheter, avkobling og kontakt med kjente og kjære – TV og internett, på PC eller mobil – avhengige av strøm. Ideen bak er å slite ned befolkningen, og at den skal vende seg mot sine egne myndigheter og kreve en fredsløsning – også en som er ugunstig for Ukraina. De direkte angrepene på sivilbefolkningen, den rene terrorbombingen, er basert på den samme logikken: å skape en «håpløshetskjede» hvor det ikke er noen annen synlig utvei fra en uutholdelig livssituasjon, enn å gå med på russiske krav. «Strammer skruen» I høst har Russland strammet skruen med denne tilnærmingen. Den 27. august gjennomførte russerne et rekordstort angrep med mer enn 200 missiler og enveis angrepsdroner. I september var det ikke en eneste natt uten angrep med Shaheed og Geran enveis angrepsdroner. Kraftforsyning har vært et prioritert mål i denne intensive kampanjen. Ukraina kan komme til å ha et kraftunderskudd på inntil en tredel av maksimumsbehovet på kalde dager til vinteren, og ukrainske husstander vil sikkert fortsatt oppleve både hyppige og langvarige avbrudd i strømforsyningen. Så langt har ikke Russlands «håpløshetsstrategi» gitt de ønskede resultatene. Én ting er at slike kampanjer, som baserer seg på psykologiske effekter, historisk har vist seg å være ineffektive – eller ta lang tid før de virker. De fleste som blir bombet Det nyutviklede ukrainske langdistansemissilet Paljanytsia, som trolig var i bruk under angrepene på tre store ammunisjonslagre i Russland i andre halvdel av september. Illustrasjon: United24 (ukrainsk, regjeringsdrevet medieplattform). «Selv om Russland har hevdet at meningen har vært å ramme ukrainsk forsvarsindustri, er det ganske klart at den egentlige hensikten har vært å gjøre livet vanskelig for ukrainere flest»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==