PROPATRIA | 4 | 2024 7 Russland bruker 1/3 av BNP på militæret Russland bruker store penger for å omgå sanksjoner og skaffe vestlige komponenter til sine høyteknologiske våpen. Regimet fortsetter å overopphete økonomien ved å pøse penger inn i militærvesen og militærindustri, og har akkurat offentliggjort et statsbudsjett for de neste tre årene hvor militærutgifter reelt sett utgjør mer enn en tredel av statens utgifter, og over seks prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Begge parter sliter med rekrutteringsproblemer. Etter at Russland mislyktes med et kuppartet, strategisk overfall vinteren 2022 – som vi i ettertid kan slå fast var basert på dypt feilaktige forestillinger om ukrainsk motstandsvilje og -evne, har de forsøkt å vinne med «kjøttvekta» – det vil si å utnytte overlegenheten sin i mengder av våpen, ammunisjon og mennesker, til å slite ut Ukraina. I tillegg til at lynkrigen mislyktes på bakken, lyktes heller ikke de russiske luftstridskreftene i å undertrykke ukrainsk luftvern og vinne luftherredømme over ukrainskkontrollert territorium. Siden mars 2022 er derfor virkemidlene de har hatt til å påvirke Ukraina inne på dypet av territoriet deres, vært kryssermissiler, ballistiske missiler – og fra høsten 2022 – såkalte enveis angrepsdroner1. Også på dette området er Russland overlegent, både i teknologi og mengder. Ukraina har likevel siden starten av krigen gjennomført angrep inne på dypet av russisk territorium, både med asymmetriske og mer konvensjonelle metoder, herunder egenproduserte enveis angrepsdroner. Dypt inne i Russland I sommer og høst ser disse angrepene ut til å 1 Droner, som regel propelldrevne og med satellittnavigasjon, utstyrt med et stridshode og ment å krasje inn i målet. Konseptuelt fungerer de som «fattigmanns kryssermissiler.» ha økt både i volum og rekkevidde. For eksempel angrep Ukraina flybasen Olenegorsk på Kolahalvøya med enveis angrepsdroner for første gang i slutten av juli i år. Basen ligger 1800 kilometer fra ukrainskkontrollert territorium, og bare 200 kilometer fra Norge. Her vil jeg beskrive noen utviklingstrekk ved Russlands og Ukrainas missil- og dronekampanjer i lufta: Todelt kampanje Det er hensiktsmessig å dele Russlands strategiske kampanje i to hoveddeler. 1. Den ene kampanjen rammer byer og tettsteder nær fronten, hvor Russland angriper sivil infrastruktur systematisk, herunder sykehus. Kampanjen har også som mål å ramme bebyggelse mer vilkårlig med våpen med mindre presisjon, inkludert artilleri. Hensikten er å skape logistiske utfordringer for Ukraina, ved å tvinge fram lengre evakueringsvei for LARS PEDER HAGA Artikkelforfatter, førsteamanuensis Lars Peder Haga har en doktorgrad i sovjetisk historie fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Haga har siden 2011 undervist på Luftkrigsskolen i nyere historie, internasjonal politikk, nasjonal krisehåndtering og luftmakt. Hans spesialitet er luftmakt og teknologi. Her forklarer han hvor vi står nå på slutten av 2024, etter snart tre år med krig. «Etter at Russland mislyktes med et kuppartet, strategisk overfall vinteren 2022, har de forsøkt å vinne med kjøttvekta» Foto: Forsvaret. Nytt, oppsiktsvekkende våpen: Ukrainske «dragedroner» slipper brennende termitt – en blanding av aluminium og jernoksid i pulverform – over trær og vegetasjon, for å eksponere russiske stillinger. Termitt kan brenne gjennom det meste, inkludert metall. Foto: TG/«X» (Twitter).
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==