ProPatria_4_2024_lowres

PROPATRIA | 4 | 2024 15 Men belønningen ble å hjelpe fire mann. De var heldigvis ikke livstruende skadd, og ble evakuert kort tid senere. «Gunnar» fikk også senere god bruk for sanitetsferdighetene sine. Primært var det hjernerystelser, splintskader og lettere brannskader som krevde behandling. Striden pågikk, og «Gunnars» avdeling var i flere kontakter med russiske styrker. «Gunnar» hadde etter hvert fått en del erfaring, og fungerte som lagfører under flere av kontaktene. Under enkelte av disse var fienden tett nok på til at det ble ropt frem og tilbake. Stolthet – Jeg sitter igjen med en viss stolthet over det jeg har gjort, men kjenner også på følelsen av ønsket om å gjøre mer. Og et ønske om at jeg kunne gjort mer da jeg var der. Jeg har også et ønske om å dra tilbake igjen senere. – Det jeg er mest stolt over er nok de gangene jeg har fungert som instruktør. Å utdanne soldater i bruk av tourniquet vil over tid ha en større positiv innvirkning enn hva jeg som enkeltmann kan gjøre. «Gunnar» poengterer overfor Pro Patria at det han har deltatt på, kun er en brøkdel av hva den gjennomsnittlige ukrainske soldaten eller andre frivillige har måttet gå gjennom. – De som forsvarer Ukraina fortjener mer støtte gjennom donasjoner av utstyr og økonomisk hjelp. Jeg håper at de som har muligheten donerer til en av de seriøse organisasjonene, som Veteran Aid Ukraine. Læringsmoment Etter å ha tilbrakt mye tid i skyttergravene, har «Gunnar» tillært seg mye kunnskap. Et viktig læringsmoment han trekker frem, er den militære disiplinen. – Man kan fungere godt i et stillingssystem, og forsvare den med kun basale soldatferdigheter som samband, førstehjelp, skyting og stridsteknikk. Men det jeg merket mest var kanskje den militære disiplinen man får etter trening og erfaring. – Med det mener jeg evnen til å ta vare på seg selv og andre når man er sliten, kald og våt. De som har vært på seleksjon, opptak og mestringsøvelser vet godt at kun det å drikke vann eller få på seg tørre klær, kan være lettere sagt enn gjort noen ganger. Og med militær disiplin mener jeg også evnen til å holde seg våken og ta oppgaven seriøst når det kreves, sier han alvorlig. ■ Ute i felt. «Gunnar» sier han aldri blir den samme personen igjen som han var før han reiste ut. Foto: Privat. «Jeg tenkte at hvis instruktøren hjemme i Norge hadde sett oss nå, så hadde han nok kjeftet på oss. Man risikerer mye. Men belønningen ble å hjelpe fire mann» «Det jeg er mest stolt over er nok de gangene jeg har fungert som instruktør. Å utdanne soldater i bruk av tourniquet vil over tid ha en større positiv innvirkning enn hva jeg som enkeltmann kan gjøre»

RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==