14 PROPATRIA | 4 | 2024 kontrakten og fortsatte treningen, sier «Gunnar». Det ble ikke Bakhmut. Legionen ble sendt til et skogholt øst i landet. Av noen som hadde vært der tidligere, fikk «Gunnar» og hans medsoldater vite at fiendens stillinger kun var hundre meter fra deres egne stillinger, og så tett på at at man kunne prate til russerne. Reisen østover ble også en reise i grusomhet. Desto lengre øst man kom, desto større ble ødeleggelsene. Legionen reiste blant annet gjennom området som Kharkiv-offensiven hadde ødelagt. Etter et døgns reise, kom de frem til sitt nye «hjem» i nærheten av Slovjansk, Der ble de delt inn i grupper, og fikk et hus å sove i. De lokale innbyggerne laget mat til soldatene, da gjerne borsch som er en tradisjonell ukrainsk rett. Vel framme fikk «Gunnar» vite at han skulle bli med til stillingen ved fronten, og fungere som «medic» i laget. – Flere av de som ble med til stillingen, hadde vært i området før, og hadde god situasjonsforståelse, så det var en trygghet for meg å være med dem ut den første gangen. Vi var mest sårbare på vei inn og ut av stillingene, på grunn av mye krumbaneild og droner, så vi måtte holde høy hastighet og passe på å ha spredning i laget. I stillingen ble de raskt kjent med lyden en artillerigranat lager på vei mot deg, fiendtlige droner over hodene og situasjonen de befant seg i. – Vi var i godt nedgravde stillinger, og vi var sammen med flere erfarne soldater. Disse hadde veldig god galgenhumor, noe som hjalp på stressnivået, sier «Gunnar». Han ble godt kjent med en mann fra New Zealand, som også var ute for første gang. – Han er en av de morsomste personene jeg kjenner, og er snill og hyggelig mot alle han møter. Man kan ikke tro at en som han er i stand til å skade en flue engang, er beskrivelsen «Gunnar» gir. En dag ser vennen noen som står i skjul, og som tilsynelatende forsøker å speide etter stillingene til «Gunnar» og legionen. Mannen fra New Zealand og en makker skyter ham. – «New Zealand» kommer gående til meg og sier at nå har han drept en mann. Vi andre applauderer og sier «godt jobbet». Da slo realiteten inn, hvor lett og raskt det kan gjøres, og hvor brutal og trist hele situasjonen er. Opplevelsene var mange og varierte. Blant annet løp «Gunnar» og en makker fra Ukraina til en nabostilling mens de fortsatt var under krumbaneild, etter at fire medsoldater ble såret av en bombekastergranat. – Jeg tenkte at hvis instruktøren som jeg hadde hjemme i Norge hadde sett oss nå, så hadde han nok kjeftet på oss. Man risikerer mye. «Gunnar» og noen av hans medsoldater i Ukraina. Foto: Privat. «‘New Zealand’ kommer gående til meg og sier at nå har han drept en mann og sier «godt jobbet». Da slo realiteten inn, hvor lett og raskt det kan gjøres, og hvor brutal og trist hele situasjonen er»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==