M I L I T Æ R F A G L I G M A G A S I N NR . 04 | 2024 Mye skyteaktivitet Presidenten vil ha økt engasjement Godt landsmøte
Ny bok ute nå! Forfatter og offiser Kjell-Ragnar Berge ute med en helt ny bok om det norske Forsvaret, under Den kalde krigen. Boken tar for seg oppbyggingen av det norske forsvaret etter den tyske okkupasjonen. Vi følger alle forsvarets stående avdelinger fra nord til sør og ser hvordan oppbygginmgen var fra1945 til nedleggelse av mange av avdelingene, kystfortene og garnisonene på 1990-tallet. For alle som har vært i Forsvaret og eller interesserer seg for Det norske forsvaret er dette en fantastisk bok som gir innsikt og forståelse. Hundrevis av bilder, kart og illustrasjoner gjør boken meget leseverdig. Bestilles hos Ares forlag på www.mht.no., eller epost: post@mht.no, eller i bokhandelen Over 350 sider Pris kr. 499,- RESPONSE PAYEE SVARSENDING NORVEGE Sendes til: Ares Forlag A.S Svarsending 6870 0095 Oslo Navn: Adresse: Postnr./sted: Telefon/mobil: E-post: Ja, jeg bestiller også abonnement MilitærHistorie, kr. 499,- Spesialpris for NFFOs medlemmer - ordinært kr 599,-. Abonnementet starter fra neste utgave. Med abonnement får du tidsskriftet tilsend i postkassennoen dager før det kommer i salg i kioskene. Du får de neste seks utgavene for kr. 499,-. Abonnementet er løpende, og kan stoppes når du ønsker det. navn og adresse Ja, jeg bestiller boken Kald krig. for kr. 499,- (Spesialtilbud for NFFOs medlemmer - ordinærpris kr 549,-) Porto tilkommer. Ved bestilling av boka får du gratis nyeste Militærhistorie med på kjøpet. (Verdi kroner 119,-) y te å!
NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Major Erik Svein Sjømæling Kaptein Hans J. Røsjorde Kaptein Håvard Kåre Lillegård Løytnant Jon Smemo STYREOVERSIKT President Arnfinn Vik, NROF avd. Oslo arnfinn.vik@gmail.com 1. visepresient Nils Otto Pleym, NROF avd. Varanger nils.otto.pleym@finnmarkssykehuset.no 2. visepresident Sofie Hildebrandt Lien, NROF avd. Ringerike sofiehn@outlook.com Styremedlemmer: Bernt Grimstvedt, NROF avd. Bergen Cecilie Konradsen, NROF avd. Moss og omegn Hege Pettersen Moe, NROF avd. Vestoppland Svein Wara, NROF avd. Tromsø Varamedlemmer: Guttorm Bentdal, NROF avd. Gudbrandsdal Fredrik Glette, NROF avd. Kongsberg SEKRETARIATET Besøksadresse: Bygning 60 Akershus Festning Sentralbord: 484 50 503 Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Generalsekretær: Erik Gustavson 474 83 706 erik.gustavson@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 913 67 716 stale.sandholt@sekr-nrof.no Kommunikasjonsog informasjonsansvarlig: Marte Johansen 928 10 392 marte.johansen@sekr-nrof.no Kontormedarbeider: Morten Wroldsen 901 44 535 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: post@sekr-nrof.no 52 Webinar om påvirkningsoperasjoner 42På Arendalsuka Nijmegen Ved fronten I N N H O L D | N R 4 | 2 0 2 4 48 14
FØLG NROF PÅ INSTAGRAM @norskreservistforbund Her legger vi ut bilder og videoer fra aktiviteter. Sørg for å følge oss du også! Følg oss også på www.nrof.no og /NROFreserve
Roy Thorvaldsen, redaktør Redaktørens betraktninger Uroen i verden har tiltatt siden forrige Pro Patria, ikke minst i Midtøsten. Voldsomme kamper med mange døde, også sivile, har ført til et engasjement nesten uten sidestykke også her hjemme. Noen har reagert på at vi ikke dekker det som skjer i Gaza, Libanon og resten av regionen mer enn vi gjør. Det er en sammensatt grunn til at vi ikke har hatt så mye om dette foreløpig. Pro Patria er ikke noe dagsaktuelt nyhetsmedium. NROF gir ut et militærfaglig blad som, i tillegg til å dekke forbundssaker, går bak nyhetene. Våre eksperter søker å analysere pågående konflikter ved å trekke linjer bakover i historien, og – i den grad det er mulig – si noe om hvilke konsekvenser det som skjer nå, kan få for internasjonal fred og sikkerhet på sikt. Vi ønsker å gi leserne en så god faglig ballast til å ta del i det offentlige – og private – ordskiftet, som mulig. Situasjonen i Midtøsten er fremdeles uavklart, og debatten preges av at følelser lett kan ta overhånd, og polariseringen ofte er total. Så snart støvet legger seg litt blir det lettere å tenke fremover. USA er stadig mer utålmodig med Israel når det gjelder sivile lidelser. Men anerkjenner og applauderer samtidig landets eliminering av terrorister. Og skillet mellom kjempende og støttespillere i befolkningen er ikke alltid like klart i de aktuelle områdene. Ei heller mellom militære installasjoner og sivil infrastruktur. Iran har angrepet Israel, etter israelernes angrep på Hamas og Hizbollah. Israel har svart. Likevel er det ikke – ennå – noen full krig mellom landene. USA trår også forsiktig. «Behovene» for kraftige tilsvar veies fremdeles mot frykten for konsekvensene av en ukontrollert eskalering. Kriger har en tendens til å leve sitt eget liv. Forstand og egeninteresse holder partene tilbake. Det skal vi være glade for. Ukraina dekkes mer inngående, fordi det som skjer der angår Norges sikkerhet i større grad. Det handler om faren for ytterligere krig i Europa. Der den aggressive part er vårt naboland. Men noen reagerer også på at vi ikke følger situasjonen på slagmarken i Ukraina i detalj fra utgave til utgave. Grunnen til det er den samme som over. Vi er ikke et dagsaktuelt nyhetsmedium som beskriver enhver hendelse. Det er ikke vårt definerte formål, og det er heller ikke mulig med kun fem utgaver i året og lang produksjonstid. Fra deadline, går det en måned til bladet er i postkassene og på dørmattene. Det må nye momenter til – som ukrainernes fremgang når det gjelder utvikling av missiler og droner, eller vesentlige endringer i styrkeforholdene – før vi tar en ny runde. Men når vi først omtaler en konflikt, søker vi å være så oppdaterte i nyhetsbildet som mulig – igjen med et øye på den lange produksjonstiden. Midtøsten-konflikten blir for øvrig et av temaene i vår desemberutgave. God lesning! Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Utgiver Norsk Reservistforbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: 484 50 503 Ansvarlig redaktør Erik Gustavson Annonsesalg ved Edda Presse AS Sissel Bjerkeset +47 922 10 891 E-post: sissel@eddapresse.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2024: • 15. november til nr. 5 i desember Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. ISSN 1892-4794 Forside Ukrainas stadig oftere angrep på ammunisjonsdepoter og flyplasser langt inne i Russland med missiler og droner utarmer Russlands evne til effektiv krigføring. Satellittbilde tatt etter ett av tre store slike angrep i september, her på et ammunisjonsdepot. Foto: Maxar Technologies. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria? Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400–750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg. Grafisk design og layout Edda Grafisk AS Trykk Edda Presse AS nr 4 2024
6 PROPATRIA | 4 | 2024 Siden høsten 2022 har det vært lite bevegelse langs fronten på bakken i Ukraina. Riktignok ble den relative stillstanden brutt av Russlands framgang i Donetsk fylke og erobringen av byen Vuhledar, og kanskje enda mer dramatisk: Ukrainas angrep inn i Kursk fylke i Russland. Men i skrivende stund kan begge disse bakkeoffensivene se ut til å ha kulminert – frontlinjene er mer stabile enn de var tidligere i høst. PP/ LARS PEDER HAGA, FØRSTEAMANUENSIS I HISTORIE OG NROF-MEDLEM nnn Sammenlignet med Russlands framgang fra februar til juni i 2022 og Ukrainas frigjøring av deler av Kharkiv og Kherson fylker samme høst, er de territorielle endringene små. Dette kan gi inntrykk av at det egentlig ikke skjer så mye i krigen, men det er en illusjon. Bak skyttergravene ved fronten fortsetter Ukrainas kamp for fortsatt å sikre økonomisk støtte og våpenhjelp. President Zelenskij er i skrivende stund akkurat tilbake fra et besøk i USA, og har varslet at han snart skal presentere utvalgte deler av en «seiersplan». Intensiverte, strategiske missil- og dronekampanjer: En lang vinter foran oss «Dette kan gi inntrykk av at det egentlig ikke skjer så mye i krigen, men det er en illusjon» Illustrasjon: BBC.
PROPATRIA | 4 | 2024 7 Russland bruker 1/3 av BNP på militæret Russland bruker store penger for å omgå sanksjoner og skaffe vestlige komponenter til sine høyteknologiske våpen. Regimet fortsetter å overopphete økonomien ved å pøse penger inn i militærvesen og militærindustri, og har akkurat offentliggjort et statsbudsjett for de neste tre årene hvor militærutgifter reelt sett utgjør mer enn en tredel av statens utgifter, og over seks prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Begge parter sliter med rekrutteringsproblemer. Etter at Russland mislyktes med et kuppartet, strategisk overfall vinteren 2022 – som vi i ettertid kan slå fast var basert på dypt feilaktige forestillinger om ukrainsk motstandsvilje og -evne, har de forsøkt å vinne med «kjøttvekta» – det vil si å utnytte overlegenheten sin i mengder av våpen, ammunisjon og mennesker, til å slite ut Ukraina. I tillegg til at lynkrigen mislyktes på bakken, lyktes heller ikke de russiske luftstridskreftene i å undertrykke ukrainsk luftvern og vinne luftherredømme over ukrainskkontrollert territorium. Siden mars 2022 er derfor virkemidlene de har hatt til å påvirke Ukraina inne på dypet av territoriet deres, vært kryssermissiler, ballistiske missiler – og fra høsten 2022 – såkalte enveis angrepsdroner1. Også på dette området er Russland overlegent, både i teknologi og mengder. Ukraina har likevel siden starten av krigen gjennomført angrep inne på dypet av russisk territorium, både med asymmetriske og mer konvensjonelle metoder, herunder egenproduserte enveis angrepsdroner. Dypt inne i Russland I sommer og høst ser disse angrepene ut til å 1 Droner, som regel propelldrevne og med satellittnavigasjon, utstyrt med et stridshode og ment å krasje inn i målet. Konseptuelt fungerer de som «fattigmanns kryssermissiler.» ha økt både i volum og rekkevidde. For eksempel angrep Ukraina flybasen Olenegorsk på Kolahalvøya med enveis angrepsdroner for første gang i slutten av juli i år. Basen ligger 1800 kilometer fra ukrainskkontrollert territorium, og bare 200 kilometer fra Norge. Her vil jeg beskrive noen utviklingstrekk ved Russlands og Ukrainas missil- og dronekampanjer i lufta: Todelt kampanje Det er hensiktsmessig å dele Russlands strategiske kampanje i to hoveddeler. 1. Den ene kampanjen rammer byer og tettsteder nær fronten, hvor Russland angriper sivil infrastruktur systematisk, herunder sykehus. Kampanjen har også som mål å ramme bebyggelse mer vilkårlig med våpen med mindre presisjon, inkludert artilleri. Hensikten er å skape logistiske utfordringer for Ukraina, ved å tvinge fram lengre evakueringsvei for LARS PEDER HAGA Artikkelforfatter, førsteamanuensis Lars Peder Haga har en doktorgrad i sovjetisk historie fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Haga har siden 2011 undervist på Luftkrigsskolen i nyere historie, internasjonal politikk, nasjonal krisehåndtering og luftmakt. Hans spesialitet er luftmakt og teknologi. Her forklarer han hvor vi står nå på slutten av 2024, etter snart tre år med krig. «Etter at Russland mislyktes med et kuppartet, strategisk overfall vinteren 2022, har de forsøkt å vinne med kjøttvekta» Foto: Forsvaret. Nytt, oppsiktsvekkende våpen: Ukrainske «dragedroner» slipper brennende termitt – en blanding av aluminium og jernoksid i pulverform – over trær og vegetasjon, for å eksponere russiske stillinger. Termitt kan brenne gjennom det meste, inkludert metall. Foto: TG/«X» (Twitter).
8 PROPATRIA | 4 | 2024 sårede, og skape flyktningstrømmer. For å holde russisk artilleri på avstand fra bebyggelse, tvinges ukrainske styrker til å etablere forsvarslinjer i ugunstig terreng. 2. Den andre kampanjen har vært ført mot mål lengre inne i Ukraina. Russland har siden starten av krigen utnyttet overlegenheten sin i langtrekkende missiler til å føre en strategisk kampanje. De har fokusert på ulike mål i ulike perioder – militær infrastruktur, forsvarsindustri, jernbane og eksporthavner, for å nevne noe. Men siden høsten 2022 har energiinfrastrukturen i Ukraina vist seg å være en målkategori som har vært utsatt for vedvarende angrep. Selv om Russland har hevdet at meningen har vært å ramme ukrainsk forsvarsindustri, er det ganske klart at den egentlige hensikten har vært å gjøre livet vanskelig for ukrainere flest. Mange bor i leiligheter som er helt avhengige av elektrisitet til varme og belysning. I tillegg er kildene til nyheter, avkobling og kontakt med kjente og kjære – TV og internett, på PC eller mobil – avhengige av strøm. Ideen bak er å slite ned befolkningen, og at den skal vende seg mot sine egne myndigheter og kreve en fredsløsning – også en som er ugunstig for Ukraina. De direkte angrepene på sivilbefolkningen, den rene terrorbombingen, er basert på den samme logikken: å skape en «håpløshetskjede» hvor det ikke er noen annen synlig utvei fra en uutholdelig livssituasjon, enn å gå med på russiske krav. «Strammer skruen» I høst har Russland strammet skruen med denne tilnærmingen. Den 27. august gjennomførte russerne et rekordstort angrep med mer enn 200 missiler og enveis angrepsdroner. I september var det ikke en eneste natt uten angrep med Shaheed og Geran enveis angrepsdroner. Kraftforsyning har vært et prioritert mål i denne intensive kampanjen. Ukraina kan komme til å ha et kraftunderskudd på inntil en tredel av maksimumsbehovet på kalde dager til vinteren, og ukrainske husstander vil sikkert fortsatt oppleve både hyppige og langvarige avbrudd i strømforsyningen. Så langt har ikke Russlands «håpløshetsstrategi» gitt de ønskede resultatene. Én ting er at slike kampanjer, som baserer seg på psykologiske effekter, historisk har vist seg å være ineffektive – eller ta lang tid før de virker. De fleste som blir bombet Det nyutviklede ukrainske langdistansemissilet Paljanytsia, som trolig var i bruk under angrepene på tre store ammunisjonslagre i Russland i andre halvdel av september. Illustrasjon: United24 (ukrainsk, regjeringsdrevet medieplattform). «Selv om Russland har hevdet at meningen har vært å ramme ukrainsk forsvarsindustri, er det ganske klart at den egentlige hensikten har vært å gjøre livet vanskelig for ukrainere flest»
PROPATRIA | 4 | 2024 9 blir sinte på de som bomber, ikke på egne myndigheter. I tillegg har den ukrainske staten og det vitale ukrainske sivilsamfunnet truffet en rekke tiltak for å bryte Russlands «håpløshetskjede». Først og fremst har ukrainsk luftvern og droneforsvar vist seg svært effektivt, og det er bare et fåtall av russiske missiler og droner som når målene sine. Ukraina har også gode varslingssystemer og god tilgang på tilfluktsrom, og har lykkes med å reparere og kompensere for skader på strømnettet. Slår tilbake Ikke minst har Ukraina vist evne til å slå tilbake mot russisk territorium siden begynnelsen av fullskalakrigen. For eksempel ødela Ukraina minst ett russisk kampfly på flybasen Millerovo med Totsjka-U taktiske ballistiske missiler allerede 25. februar 2022. I desember 2022 angrep de den strategiske bombeflybasen Engels med det som mest sannsynlig var ombygde sovjetiske rekognoseringsdroner, og 3. mai 2023 traff en enveis angrepsdrone Kreml i Moskva, bare for å nevne noen eksempler. Å demonstrere at Ukraina ikke er hjelpeløst, stilt overfor Russlands vedvarende angrep på denne måten, er med på å bryte «håpløshetskjeden» psykologisk. I løpet av årene med fullskalakrig, har Ukraina utviklet flere enveis angrepsdroner med lang rekkevidde. Milepæl Da basen for Russlands kryssermissilbærende strategiske bombefly på Kola-halvøya ble angrepet, var det en milepæl i form av rekkevidde. Senere i høst lanserte Ukraina med stor mediefanfare det jetdrevne «Paljanytsja»2 «dronemissilet», og det er tegn som tyder på at dette var i bruk under angrepene på tre store ammunisjonslagere i Russland i andre halvdel av september. Disse angrepene var tilsynelatende også en milepæl i volum – fra å bestå av en håndfull droner, består nå angre2 «Paljanytsia» er også navnet på en stor rund ukrainsk loff, som fått en helt spesiell betydning i krigen. Navnet er nemlig umulig å uttale riktig for russere, ifølge ukrainere, og derfor har loffen blant annet blitt et viktig våpen for å avsløre russiske spioner. Kilde: NRK. Litt som «rabarbratesten» i Bergen, altså. To dusin russiske militære rullebaner skal være innenfor rekkevidde for Paljanytsia-missilet. Illustrasjon: United24 (ukrainsk, regjeringsdrevet medieplattform). «De fleste som blir bombet blir sinte på de som bomber, ikke på egne myndigheter» «Å demonstrere at Ukraina ikke er hjelpeløst, stilt overfor Russlands vedvarende angrep på denne måten, er med på å bryte ‘håpløshetskjeden’ psykologisk»
10 PROPATRIA | 4 | 2024 pene av flere titalls droner om gangen. Det øker sjansen for suksess, ved å overbelaste Russlands luftvern- og droneforsvarssystemer. Nå har også Ukraina meldt at de har gjennomført vellykkede tester av et egenutviklet ballistisk missil, Hrim-2, med treff på et mål 700 kilometer unna. Alt i alt ser det ut til at Ukrainas evne til å gjennomføre presisjonsangrep på dypet i Russland, er økende. En joker er omUSA vil tillate Ukraina å bruke amerikanskproduserte ATACMS taktiske ballistiske missiler og britisk-franske kryssermissiler med amerikanske komponenter inne i selve Russland. Diskusjonen om tillatelse til å bruke vestlige presisjonsvåpen i selve Russland har vært lang og bitter, og utfallet er enda usikkert. Det som er sikkert, er at Russland ikke tør annet enn å forholde seg til dette, og har begynt å flytte fly til baser lengre bort fra ukrainskkontrollert territorium – i et sjeldent tilfelle av å handle proaktivt. Flere fly, missiler og droner Enn så lenge kompenserer russerne for lengre transittflytid med å sette inn flere fly, men dette fører selvfølgelig til mer slitasje på både materiell og mannskaper. Flybaser har vært en av de mest framtredende måltypene for Ukrainas kampanje, fra det første skuddet mot Millerovo nevnt tidligere i artikkelen, til et angrep på flybasen Borisoglebsk samme dag som jeg skriver dette. De er logiske mål for Ukraina, som er under vedvarende angrep med glidebomber og flyleverte krysser- og ballistiske missiler. Bare det å forstyrre og redusere effektiviteten til de Situasjonen vest i Donetsk fylke og Russlands hovedangrepsaktivitet. Illustrasjon: Institute for the the Study of War (ISW), 13. oktober. «En joker er om USA vil tillate Ukraina å bruke amerikanskproduserte ATACMS taktiske ballistiske missiler og britiskfranske kryssermissiler med amerikanske komponenter inne i selve Russland»
PROPATRIA | 4 | 2024 11 russiske flystyrkene kan hjelpe på situasjonen. En annen framtredende målkategori har vært russiske oljeraffinerier og lagre, hvor ukrainske enveis angrepsdroner har vist imponerende presisjon ved å treffe særlig sårbare deler. Effekten i form av tapte inntekter og nedetid er omstridt. Uansett er angrepene trolig både ment å forverre forsyningssituasjonen for det russiske militæret, og å straffe den russiske staten og eventuelle private eiere økonomisk – kanskje for å påvirke pragmatikere i Russland til å revurdere om en langvarig krig er verdt kostnadene. Spådom Det er verdt å minne om at den ukrainske etterretningssjefen Budanov nylig var ute og hevdet at Russland virkelig vil begynne å kjenne på smertefulle økonomiske problemer neste sommer. De mest spektakulære av Ukrainas angrep nylig, har vært mot store russiske ammunisjonslagre, i Tver, Krasnodar og Volgograd fylker. Gevinsten av å angripe ammunisjonslagre er åpenbar. Helt siden begynnelsen av fullskalakrigen har Russland for det meste hatt overlegen ammunisjonstilgang. Å forhindre tonnevis av ammunisjon i å nå frontlinjene, er en konkret og virkningsfull suksess. Om trusselen tvinger russerne til å spre ut mellomlagring av ammunisjon på flere og mindre lagre, kan det gjøre forsyningen mindre effektiv. Russisk dilemma Utover de effektene som er nevnt over, skaper også utvidelsen av Ukrainas kampanje med langtrekkende presisjonsvåpen et dilemma for Russland om hvor de skal prioritere å sette ut sine luftvernsystemer. Russland er stort, og jo større evne Ukraina demonstrerer til å ramme mål på lang avstand, jo vanskeligere blir det for russerne å velge hva som skal beskyttes. Videre tar det krigen hjem til Russland, og viser kostnadene ved krigføringen for deler av befolkningen som ellers har kunnet velge å distansere seg fra det hele. Det kan i verste fall «bekrefte» den russiske statspropagandaen om at Ukraina er en trussel, men også drive fram tvil om krigføringen er verdt kostnadene. Kost-nytte Å påvirke kost-nyttevurderingen for den russiske befolkningen, og i beste fall deler av de russiske elitene, er en psykologisk effekt som er usikker, men som likevel ikke kan avfeies. Krig er en kamp mellom viljer. Psykologiske effekter, selv om de er uforutsigbare, er helt reelle når de slår til. Det som er sikkert, er at både Russland og Ukraina nå intensiverer sine strategiske kampanjer med langtrekkende presisjonsvåpen. I vinter vil de antagelig bli en mer betydningsfull del av den utmattelseskrigen som Russlands overfall på Ukraina har utviklet seg til. ■ Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj annonserte det nye våpenet kalt «Paljanytsia», på landets nasjonaldag 24. august. Foto: Sergei Chuzavkov/Shutterstock. «Både Russland og Ukraina intensiverer sine strategiske kampanjer med langtrekkende presisjonsvåpen. I vinter vil de antagelig bli en mer betydningsfull del av utmattelseskrigen»
12 PROPATRIA | 4 | 2024 Etter både å ha trent ukrainere for krig, og sett krigens grusomhet gjennom media, bestemte den tidligere norske yrkessoldaten seg. Han måtte til Ukraina og bidra. PP/ OLE KRISTIAN HAAGENRUD nnn – Da jeg jobbet i Forsvaret, var jeg med på å utdanne ukrainske soldater. Jeg kaller dem soldater, men dette er kokker, mekanikere, lærere og så videre. Helt vanlige mennesker, og de fleste er på alder som min far og farfar. Deres motivasjon er å få et fritt land til sine barn og barnebarn, sier «Gunnar», og fortsetter: – Da treningsperioden var over, føltes det rart at vi som instruktører, med mange års erfaring, og som hadde valgt soldatyrket, skulle dra hjem til fredelige Norge. Mens kokkene, mekanikerne og bussjåførene skulle dra til fronten for å kjempe mot en fiende som har invadert og ødelagt mye av deres hjemland. Gunnar er ikke hans virkelige navn, men han har jobbet som sanitetsspesialist («medic») i Hæren, og vært deployert med Forsvaret tidligere. Han tilbragte store deler av 2023 i Ukraina, hvor han blant annet var instruktør for sine medsoldater i en interna- – Det føltes rart å ikke bidra mer «Gunnar» og hans medsoldater ble vitne til den enorme ødeleggelsen i Kharkiv. Foto: Getty Images.
PROPATRIA | 4 | 2024 13 sjonal legion, og lærte bort førstehjelp. Legionen ble satt inn ved fronten, og «Gunnar» var selv i første linje og opplevde krigen i all sin gru. Krig er i sin natur forferdelig, og det har satt sine spor hos «Gunnar». Å reise hjem til Norge utløste en anger, en følelse av å ha sviktet vennene som fremdeles var i Ukraina. Nettene var vanskelige. Når søvnen først kom, kunne han plutselig våkne brått, som av et mareritt. Heldigvis har dette blitt bedre, og mange av de «Gunnar» delte skyttergravene med, har også reist hjem. – Man har jo et ansvar her hjemme, og valget om å dra til et land i krig påvirker også mine nærmeste, sier «Gunnar». Norske myndigheter har frarådet reiser til Ukraina, gjennom Utenriksdepartementets reiseråd, og det er heller ikke noe sikkerhetsnett for de som velger å bidra på samme måte som «Gunnar». – Det er jo synd at man mister mye av støtten man ellers har hjemmefra. Det skaper en ekstra utrygghet. Men samtidig så ser jeg jo at myndighetene ikke vil bli oppfattet som om de oppfordrer sine innbyggere til å dra heller, reflekterer «Gunnar». Han kunne tenke seg en mellomløsning, slik at personer med etterspurt kompetanse kunne reise, i dialog med myndighetene, uten at dette medførte et komplett tap av sikkerhetsnett i Norge. Utdanning «Gunnar» var den eneste «medicen» i kompaniet da han ankom en treningsleir langt vest i Ukraina. Allerede den første dagen kom det medsoldater med skader eller sykdom. – Jeg ble godt tatt imot av alle jeg møtte, og jeg var glad for at de følte de kunne komme til meg hvis det var noe de trengte eller som jeg kunne bidra med. De to første ukene ble brukt til trening, og «Gunnar» påtok seg et ansvar for å utdanne sine medsoldater i førstehjelp. Gruppen hadde mye forskjellig kompetanse, som spredte seg fra noen få måneders rekruttutdanning til mange år i den franske fremmedlegionen. – Det var noen som følte at de måtte si de hadde mer trening og utdanning enn hva de faktisk hadde, men disse ble fort avslørt, da man må vise dokumenter for sin kompetanse. – Det var surrealistisk å komme dit. Jeg skulle jobbe med folk fra Brasil, Frankrike, USA, New Zealand, England, Irland, Mexico og Sør-Korea. Med noen som nesten ikke hadde kompetanse som soldat, og noen som hadde veldig mye. Vi måtte fungere sammen i en situasjon som alle var ukjente med, sier «Gunnar». Møtet med et land i krig var sterkt, og ukrainerne de møtte var glade for at de kom for å hjelpe. – Eldre damer som gir deg en klem i butikken mens de gråter og takker for hjelpen, er veldig rørende og gir deg en ekstra motivasjon til å bidra, forteller «Gunnar». Vest i landet går livet nesten som normalt. Butikker og restauranter er åpne, men man hører luftvernsirenene, som mange riktig nok velger ikke å bry seg om lenger, til daglig. På jernbanestasjonen var situasjonen en annen. – Her møtte man de som hadde flyktet fra områdene lengre øst. Familier som hadde hendene fulle av det de fikk med seg før de forlot hjemmene sine. Man kunne se soldater som hadde kommet vestover i landet for å få behandling for skader. Kontrastene var store. Fronten De to ukene med trening gikk mot slutten. Ryktene gikk på at de skulle sendes til Bakhmut. – Vi var alle sikre på at noen i teltet vi bodde i kom til å bli drept om noen måneder. Dette var noe vi pratet sammen om og spøkte med. Det var kun én som dro hjem, de resterende signerte «Å reise hjem til Norge utløste en anger, en følelse av å ha sviktet vennene som fremdeles var i Ukraina»
14 PROPATRIA | 4 | 2024 kontrakten og fortsatte treningen, sier «Gunnar». Det ble ikke Bakhmut. Legionen ble sendt til et skogholt øst i landet. Av noen som hadde vært der tidligere, fikk «Gunnar» og hans medsoldater vite at fiendens stillinger kun var hundre meter fra deres egne stillinger, og så tett på at at man kunne prate til russerne. Reisen østover ble også en reise i grusomhet. Desto lengre øst man kom, desto større ble ødeleggelsene. Legionen reiste blant annet gjennom området som Kharkiv-offensiven hadde ødelagt. Etter et døgns reise, kom de frem til sitt nye «hjem» i nærheten av Slovjansk, Der ble de delt inn i grupper, og fikk et hus å sove i. De lokale innbyggerne laget mat til soldatene, da gjerne borsch som er en tradisjonell ukrainsk rett. Vel framme fikk «Gunnar» vite at han skulle bli med til stillingen ved fronten, og fungere som «medic» i laget. – Flere av de som ble med til stillingen, hadde vært i området før, og hadde god situasjonsforståelse, så det var en trygghet for meg å være med dem ut den første gangen. Vi var mest sårbare på vei inn og ut av stillingene, på grunn av mye krumbaneild og droner, så vi måtte holde høy hastighet og passe på å ha spredning i laget. I stillingen ble de raskt kjent med lyden en artillerigranat lager på vei mot deg, fiendtlige droner over hodene og situasjonen de befant seg i. – Vi var i godt nedgravde stillinger, og vi var sammen med flere erfarne soldater. Disse hadde veldig god galgenhumor, noe som hjalp på stressnivået, sier «Gunnar». Han ble godt kjent med en mann fra New Zealand, som også var ute for første gang. – Han er en av de morsomste personene jeg kjenner, og er snill og hyggelig mot alle han møter. Man kan ikke tro at en som han er i stand til å skade en flue engang, er beskrivelsen «Gunnar» gir. En dag ser vennen noen som står i skjul, og som tilsynelatende forsøker å speide etter stillingene til «Gunnar» og legionen. Mannen fra New Zealand og en makker skyter ham. – «New Zealand» kommer gående til meg og sier at nå har han drept en mann. Vi andre applauderer og sier «godt jobbet». Da slo realiteten inn, hvor lett og raskt det kan gjøres, og hvor brutal og trist hele situasjonen er. Opplevelsene var mange og varierte. Blant annet løp «Gunnar» og en makker fra Ukraina til en nabostilling mens de fortsatt var under krumbaneild, etter at fire medsoldater ble såret av en bombekastergranat. – Jeg tenkte at hvis instruktøren som jeg hadde hjemme i Norge hadde sett oss nå, så hadde han nok kjeftet på oss. Man risikerer mye. «Gunnar» og noen av hans medsoldater i Ukraina. Foto: Privat. «‘New Zealand’ kommer gående til meg og sier at nå har han drept en mann og sier «godt jobbet». Da slo realiteten inn, hvor lett og raskt det kan gjøres, og hvor brutal og trist hele situasjonen er»
PROPATRIA | 4 | 2024 15 Men belønningen ble å hjelpe fire mann. De var heldigvis ikke livstruende skadd, og ble evakuert kort tid senere. «Gunnar» fikk også senere god bruk for sanitetsferdighetene sine. Primært var det hjernerystelser, splintskader og lettere brannskader som krevde behandling. Striden pågikk, og «Gunnars» avdeling var i flere kontakter med russiske styrker. «Gunnar» hadde etter hvert fått en del erfaring, og fungerte som lagfører under flere av kontaktene. Under enkelte av disse var fienden tett nok på til at det ble ropt frem og tilbake. Stolthet – Jeg sitter igjen med en viss stolthet over det jeg har gjort, men kjenner også på følelsen av ønsket om å gjøre mer. Og et ønske om at jeg kunne gjort mer da jeg var der. Jeg har også et ønske om å dra tilbake igjen senere. – Det jeg er mest stolt over er nok de gangene jeg har fungert som instruktør. Å utdanne soldater i bruk av tourniquet vil over tid ha en større positiv innvirkning enn hva jeg som enkeltmann kan gjøre. «Gunnar» poengterer overfor Pro Patria at det han har deltatt på, kun er en brøkdel av hva den gjennomsnittlige ukrainske soldaten eller andre frivillige har måttet gå gjennom. – De som forsvarer Ukraina fortjener mer støtte gjennom donasjoner av utstyr og økonomisk hjelp. Jeg håper at de som har muligheten donerer til en av de seriøse organisasjonene, som Veteran Aid Ukraine. Læringsmoment Etter å ha tilbrakt mye tid i skyttergravene, har «Gunnar» tillært seg mye kunnskap. Et viktig læringsmoment han trekker frem, er den militære disiplinen. – Man kan fungere godt i et stillingssystem, og forsvare den med kun basale soldatferdigheter som samband, førstehjelp, skyting og stridsteknikk. Men det jeg merket mest var kanskje den militære disiplinen man får etter trening og erfaring. – Med det mener jeg evnen til å ta vare på seg selv og andre når man er sliten, kald og våt. De som har vært på seleksjon, opptak og mestringsøvelser vet godt at kun det å drikke vann eller få på seg tørre klær, kan være lettere sagt enn gjort noen ganger. Og med militær disiplin mener jeg også evnen til å holde seg våken og ta oppgaven seriøst når det kreves, sier han alvorlig. ■ Ute i felt. «Gunnar» sier han aldri blir den samme personen igjen som han var før han reiste ut. Foto: Privat. «Jeg tenkte at hvis instruktøren hjemme i Norge hadde sett oss nå, så hadde han nok kjeftet på oss. Man risikerer mye. Men belønningen ble å hjelpe fire mann» «Det jeg er mest stolt over er nok de gangene jeg har fungert som instruktør. Å utdanne soldater i bruk av tourniquet vil over tid ha en større positiv innvirkning enn hva jeg som enkeltmann kan gjøre»
16 PROPATRIA | 4 | 2024 Hellstrøm hadde en lang og fremragende karriere i Forsvaret, der han tjenestegjorde i hele 41 år. Han var kjent for sitt store engasjement, sin allsidige militære erfaring, og sitt arbeide med Forsvarets veteraner. Sigurd Hellstrøm var en tydelig og rakrygget offiser som hadde omtanke for andre, noe som gjorde ham til en respektert og godt likt offiser. Han huskes som en handlekraftig kollega som omgikk mennesker på alle nivåer med den største naturlighet. Hans karriere var et resultat av personlige egenskaper, engasjement og lederskap. Hellstrøm startet sin militære karriere på befalsskolen for Infanteriet i 1964, og var ferdig med offisersutdanningen i 1970. Deretter fulgte mange år som instruktør og sjef ved Hærens stabsskole, i Hans Majestet Kongens Garde, og i Troms landforsvar – for å nevne noe. Mot slutten av sin karriere var han nestkommanderende og stabssjef i Heimevernet, i hele sju år. Han var blant annet en viktig pådriver da Heimevernets innsatsstyrker skulle etableres i 2004– 2005. Gjennom sitt seks år lange virke som president i NROF sørget han for at forbundet utviklet seg på en måte som gagnet både medlemmene og Forsvaret. Hellstrøm var svært aktiv også etter at han gikk av som president, blant annet som NROFs representant i styret i Folk og Forsvar. Sigurd Hellstrøm vil bli husket som soldat, medmenneske, gentleman, kulturmenneske og ivrig talsmann for reservistene. En militær bauta har gått av vakt, og vi som var så heldige å få jobbe sammen med ham, er fulle av takknemlighet. ■ Brigader (p) Sigurd Hellstrøm har gått bort, i en alder av 79 år. Foto: Torgeir Haugaard/ Forsvaret. Minneord brigader (p) Sigurd Hellstrøm Det var med sorg vi mottok nyheten om at brigader (p) Sigurd Hellstrøm hadde gått bort, i en alder av 79 år. Han var i hele sitt voksne liv opptatt av Forsvaret og forsvarssaken – gjennom en lang karriere i Forsvaret, som president i NROF, og som medlem av styret i Folk og Forsvar. PP/ ARNFINN VIK, PRESIDENT I NROF
PROPATRIA | 4 | 2024 17 Erik Gustavson, generalsekretær Kjære NROF-medlemmer og andre lesere av Pro Patria! n Situasjonen i verden har ikke forbedret seg siden forrige nummer av Pro Patria. I skrivende stund markeres årsdagen for Hamas´ angrep på Israel, der 1200 mennesker ble drept og 250 tatt til fange. Siden den gang har forholdene i Midtøsten forverret seg betydelig, noe vi kommer tilbake til i neste utgave av Pro Patria. Sammen med at krigen i Ukraina fortsatt pågår, danner dette et dystert bakteppe for Regjeringens fremlegging av forslag til forsvarsbudsjett for 2024, som del av statsbudsjettet. Regjeringen planlegger gledelig nok å følge opp Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) med en reell økning av forsvarsbudsjettet på rundt 15,5 milliarder kroner – til totalt rundt 110 milliarder kroner. Gledelig fra et NROF- synspunkt er at oppbyggingen på personellsiden starter, noe som inkluderer rundt 600 flere reservister i 2025. Mye av økningen i Forsvaret de kommende årene vil basere seg på økt bruk av reservister. I tillegg til at Heimevernet (HV) blir større, vil personellvekst i flere andre strukturelementer helt eller delvis basere seg på bruk av reservister. Videre skal treningsnivået øke. Det forutsettes blant annet at hele HVs områdestruktur skal øve i 2025. Som en del av denne satsningen på reservister skal det innføres en ny godtgjøringsmodell, som innebærer en harmonisering med godtgjøringsmodellen som ble innført for Sivilforsvaret i 2018. Detaljene i modellen vil bli kjent når forskriften sendes ut på høring og blir fastsatt. Budsjettforslaget tilgodeser også NROF med en liten økning i tildeling av midler som kompensasjon for prisutviklingen. For NROFs del er sensommeren og høsten tiden for ulike konkurranser. Det har vært gjennomført mesterskap i feltidrett, N2 mesterskap i skyting, og mesterskap i .22 LR. I tillegg har vi hatt deltakere i en egen NROF-klasse på Landsskytterstevnet, og i forbindelse med militært NM i pistolskyting. Flere av disse arrangementene er nærmere beskrevet på annet sted i bladet, men gjennomgående for alle er at jeg gjerne hadde sett en langt større deltakelse. Det skylder vi de som legger ned mye tid og krefter i planlegging og gjennomføring. Det er få som har søkt om å få tildelt penger som er avsatt til å støtte enkeltmedlemmer som ønsker å delta på NROF-relevante aktiviteter andre steder i landet eller internasjonalt. Man kan også søke om penger for å besøke andre avdelinger eller aktiviteter for å lære eller få ideer, ikke nødvendigvis for å delta. Det er gledelig å se den interessen og engasjementet som vises i forbindelse med arrangering av First Responder-kurs og Advanced First Responder-kurs. Kursene samler deltakere fra flere avdelinger med til dels lange reiseavstander, og inkluderer egne medlemmer, deltakere fra HV, og fra interesserte sivile. Denne kombinasjonen bidrar til god informasjonsutveksling og diskusjon. Flere kurs vil komme i løpet av høsten, og noen er allerede i planleggingsfasen for neste år. Du kan lese om allerede gjennomførte kurs i denne utgaven av Pro Patria. Alle medlemmer i NROF, og andre lesere av Pro Patria, ønskes en fortsatt fin og aktiv høst! L E D E R | N R 4 | 2 0 2 4
18 PROPATRIA | 4 | 2024 Inspirerende og nyttige internasjonale møter NROF er et aktivt forbund på flere nivåer internasjonalt. Noe av det viktigste vi får ut av dette er utveksling av erfaringer og ideer. Det er også fruktbart å kunne diskutere felles utfordringer. PP/ ERIK GUSTAVSON nnn NROF deltok på sommerkongressen til den interallierte reserveoffiserkonføderasjonen (Interallied Confederation of Reserve Officers sommerkongress / CIOR), i Tallinn 29. juli – 2. august. Den norske delegasjonen besto av undertegnede, generalsekretær i NROF Erik Gustavson (nasjonal visepresident i CIOR); og president i NROF, Arnfinn Vik (nasjonal assisterende generalsekretær i CIOR). Norges to medlemmer i det da påtroppende presidentskapet i CIOR, Jørn Buø og Ståle Sandholt, deltok også. NROF hadde dessuten med et lag i den militære mangekampen (MILCOMP), og personell fra NROF og Heimevernet deltok på møtene i den interallierte reserveoffiserkonføderasjonen for sanitetspersonell (CIOMR). Se artikler fra CIOMR og MILCOMP annet sted i bladet. Den estiske reservistorganisasjonen, Eesti Reservohvitseride Kogu (EROK), gjennomførte kongressen på en meget god måte. I tillegg til møteaktiviteten i CIOR (inkludert MILCOMP), CIOMR og CISOR (den interallierte konføderasjonen for underoffiserer), ble det gjennomført Young Reserve Officers Workshop (YROW), CIOR Language Academy (CLA) og CIMICøvelsen CIMEX. I alt deltok rundt 500 personer fra 27 land i de ulike aktivitetene og møtene. Bortsett fra normale CIOR-saker som statusoppdateringer i organisasjonen og rapportering fra komiteene, var det flere interessante innlegg som ga godt grunnlag for videre arbeid med reservistsaken i NROF. I sitt innlegg vektla leder for forsvarskomiteen i den estiske nasjonalforsamlingen, Grigore-Kalev Stoicescu, trusselen fra øst, og understreket at Estland gjennom historien hadde opplevd mye av den samme brutale oppførselen som Ukraina nå er gjenstand for. Videre understreket han viktigheten av å være forberedt på å forsvare seg selv, og viste til at Estland har doblet forsvarsbudsjettet de siste tre årene. Oberstløytnant Kennet Myrup fra Danmark orienterte om pågående arbeid i Nato knyttet til revideringen av Natos policy for bruk av reservister, som vil bli sluttført i løpet av høsten. Dokumentet godkjennes av militærkomiteen. NROF har bidratt i prosessen gjennom innspill via CIOR og dialog med den norske representanten i Natos komite for nasjonale reservestyrker (NRFC). Dokumentet gir, slik det foreligger, en god beskrivelse av reservister, og fordeler og ulemper ved bruken av dem – samt gir innspill til nasjonene om videre arbeid med reservistspørsmål. Påtroppende CIOR-president Jørn Buø får overrakt CIORs flagg av avtroppende president Toomas Luman. Foto: Erik Gustavson. Foto: Ingrid Mühling, CIOR Public Affairs.
PROPATRIA | 4 | 2024 19 I sitt innlegg understreket han også viktigheten av reserver for å kunne fylle målsettingen i Natos styrkestruktur. Symposiet på sommerkongressen hadde i år som tema «Mobilisation and Initial Stage of War» (mobilisering og første krigsfase). Symposiet hadde god deltakelse. Innledere var blant andre Estlands forsvarssjef, general Martin Herem; brigader John Kendall, Deputy Commander (Reserves), 3. UK Division; representanter for Det finske instituttet for internasjonale anliggender, Instituttet for militærteknologi ved den danske forsvarshøgskolen, Internasjonalt senter for forsvar og sikkerhet i Tallinn; og Universitetet i Tallinn; samt den tidligere direktøren for den estiske utenlandsetterretningen, Rainer Saks. Symposiet dekket mange ulike aspekter ved bruken av reservister. På slutten av kongressen overtok det nordiske presidentskapet for det estiske, for perioden 2024– 2026. Oberst (p) Jørn Buø, NROF, er president. I tillegg deltar kaptein (r) Ståle Sandholt, NROF, i presidentskapet som ansvarlig for IT/kommunikasjon. Buø presenterte det nye presidentskapets tanker og prioriteringer for perioden. Hovedfokuset vil være på leveranser knyttet til økt forståelse for verdien av reserven og reservister. Nordisk Reserveofficerspresidium (NP) NROF møtte i Nordisk Reserveofficerspresidium (NP) i London 6.–7. september. Fra Norge deltok president Arnfinn Vik og generalsekretær Erik Gustavson. Det var total åtte deltakere fra de nordiske landene, og to fra United Kingdom Reserve Forces Association (UKRFA). Noe av hovedpoenget med møtene er gjensidig informasjonsutveksling for å dele «best practice» knyttet til reservister generelt og utvikling av organisasjonene spesielt. Hovedorganisasjon for Personel af Reserven i Danmark (HPRD) orienterte om delavtale 2 av forsvarsforliket som var på rundt 200 milliarder danske kroner. Det innfører blant annet kjønnsnøytral verneplikt fra 2027, og øker antallet førstegangstjenestegjørende og lengden på førstegangstjenesten fra fire måneder til 11 måneder. Videre kommer forliket med flere initiativer innen HR-området knyttet til utdanning, rekruttering og utfordringen med å holde på personell. HPRD opplever økt medlemstilstrømning for første gang på 20 år. Finlands Reservofficersförbund (FROF) orienterte om stort fokus på, og trening av reserven. Mye av reservisttreningen er frivillig, og det ble i mai 2024 gjennomført en kampanje kalt «Fire in May». Dette resulterte i 14 200 skytebanebesøk og flere enn 980 000 skudd avfyrt. (Dette var reservistenes egen ammunisjon, innkjøpt for egne penger.) 97 prosent av styrkestrukturen på rundt 280 000 personer i Finland er reservister. Sveriges Reservofficerare (SVEROF) orienterte kort om utviklingen i Forsvaret, med økning innen alle forsvarsgrener og Heimevernet (HV). HV har nådd 85 prosent av målsettingen for 2025 på 25 000 soldater. SVEROF fyller 100 år i 2024, og aktiviteter knyttet til dette pågår for fullt. NP-deltakerne var også med på UKRFA konferansen, der fokuset var på oppdatering av UKRFA medlemmer, både de som deltok fysisk og de som deltok digitalt, om forsvars- og sikkerhetspolitikk, og UKRFA-aktiviteter nasjonalt og internasjonalt. De fire nordiske reservistorganisasjonene bidro med korte innlegg om de enkelte nordiske lands reservistsystemer, og tanker og planer fremover. Innlederne gjennom dagen vektla reservistenes og reservestyrkenes betydning på ulik måte. Noen stikkord var: verdien av reserver for avskrekking, verdien av reserver som 2. echelon; og at reserver ikke bare handler om antall, men også om kapabiliteter (sivil ekspertise). Videre var det spennende å høre på orienteringen om revisjonen av de strategiske forsvarsplanene (Strategic Defence Review), og innspill til denne, relatert til reserver og reservister. ■ Deltakerne på London-møtet til Nordisk Reserveofficerspresidium. Foto: Rob Rowen.
20 PROPATRIA | 4 | 2024 Bård Lilleeng ny norsk CIOMR-representant The Interallied Confederation of Medical Reserve Officers (CIOMR) samler reserveoffiserer innen militærmedisin i Nato- og partnerland for gjensidig kompetanseutveksling og nettverksbygging. Forrige møte var sommerkongressen i Tallinn i Estland i månedsskiftet juli til august, og her tiltrådte Bård Lilleeng som ny norsk representant. PP/ OLE KRISTIAN HAAGENRUD (TEKST OG FOTO) nnn Lilleeng er major og områdesjef i HV, i tillegg til å være leder av NROF avd. Indre Sogn, og kommuneoverlege. – CIOMR ga et veldig positivt førsteinntrykk. En av de store styrkene til et slikt forum er den store bredden av deltakere fra allierte og partnernasjoner, sier Lilleeng, og legger til at det var gjort en solid jobb med å hente inn gode foredragsholdere med spennende tematikk. For Lilleeng betyr dette, i tillegg til nettverksbygging med reservister på tvers av nasjonene, at CIOMR er en svært verdifull arena for faglige diskusjoner og oppdateringer. Krigen i Europa er et bakteppe som naturligvis både tilfører konferansen et ekstra alvor, og som understreker relevansen til både kongressen og reservistenes rolle. – Sanitetserfaringene fra Ukraina peker i mange tilfeller på konsepter som kan minne om de vi utviklet og øvde på under den kalde krigen, men der den teknologiske utviklingen og de medisinske mulighetene åpner nye muligheter for å gjøre livreddende tiltak helt fremme der soldater kommer til skade. Jeg tenker da særlig på utviklingen av bedre løsninger for tidlig transfusjon [overføring, red. anm.] av blod eller blodprodukter, sier Lilleeng. Lilleeng håper å kunne ta med seg gode ideer og konsepter til praktisk bruk iForsvaret, og til nytte i arbeidet i sanitetsutvalget i NROF. Gjennom vervet håper han også å knytte kontakter, og formidle disse til relevante fagpersoner, både for å styrke båndene til allierte på sanitetsområdet, og for å gi norske kompetansemiljøer kontakt med relevante aktører i utlandet. Han håper også å kunne Bård Lilleeng ser frem til å delta i det internasjonale samarbeidet fremover. Johan StormMunch (t.v.) er ferdig med sin presidentperiode, og Nils Drews fra Tyskland har tatt over. Drews skal lede CIOMR frem til sommerkongressen i 2026.
PROPATRIA | 4 | 2024 21 benytte flere av disse kontaktene til aktiviteter i regi av NROF. – Det viser seg ofte at det er andre miljøer som arbeider med tilsvarende problemstillinger og løsninger som oss, og der kontakt og samarbeid kan gjøre veien til målet kortere og enklere, poengterer Lilleeng. Godt faginnhold Sommerkongressene byr alltid på flere dager med spennende presentasjoner, hvor lærdommene fra Ukraina er særlig interessante. Blant annet viser ukrainsk statistikk at 3,6 prosent av skadene er skuddskader, mens 75,3 prosent skyldes splinter. Til sammenligning viser tallene for amerikanske stridsrelaterte skader fra 1940-tallet til med 1990-tallet at en tredel av såret amerikansk personell hadde skuddskader, mens en av tjue var såret av splinter. Blant de andre foredragene var prioriteringsstrategier vedmasseskade-scenarioer som følge av terrorangrep, og en solid presentasjon av en traume-simulator. Sistnevnte bruker Virtual Reality (VR) og Augmented Reality (AR) for å gi et så realistisk treningsmiljø sommulig. Behandling i fremste linje blir mer og mer relevant, og erfaringer både fra Ukraina og Frankrike var tematikk. Det samme var globalt helseengasjement, og bruken av militære sanitetsressurser i en operativ og strategisk ramme. Her ble særlig de yngre offiserene utfordret som en del av sin «workshop», hvor halvparten måtte argumentere for hvorfor dette var rett, mens den andre halvdelen måtte argumentere for hvorfor det var galt. Det var en god debatt, med et meget kompetent publikum som utfordret de yngre offiserene. En irsk offiser argumenterer for hvor viktig det er å engasjere seg i global helse, under en debatt avholdt av de yngre offiserene på sommerkongressen.
22 PROPATRIA | 4 | 2024 Forsvarets sanitet bidro i programmet for de yngre offiserene, og stilte med to psykologer som lærte opp deltakerne i mental førstehjelp etter Restart-modellen1. – Jeg tenker også å ta en aktiv rolle i CIOMR-organisasjonen, og være med på å løfte arbeidet der videre. I første omgang har jeg tatt på meg å gå inn i CIOMRs Scientific Committee som forbereder og kvalitetssikrer det faglige innholdet til de kommende møtene, sier Lilleeng. Nytt presidentskap Norge hadde de siste to årene frem til august i år presidentskapet i CIOMR, ved Johan Storm Munch. – Det har vært et privilegium å være president for CIOMR. Jeg er 1 En drill bestående av seks enkle steg som kan gjennomføres på 60 sekunder for å få en person ut av akutt stressreaksjon. virkelig imponert over arbeidet som styret, komiteene og nøkkelpersoner har lagt ned for å styrke CIOMR, sier han – i forbindelse med overføringen av ledelsen til et tyskledet presidentskap. ■ Sverige, her representert ved Caroline Wetterberg, er nå Nato-medlem. og ble dermed også formelt tatt opp som fullverdig medlem av CIOMR – av avtroppende president, Johan Storm Munch.
PROPATRIA | 4 | 2024 23 Hederlig plassering for nordmenn i femkamp NROF deltok for andre år på rad i den internasjonale reservistkonkurransen MILCOMP, som ble arrangert i Tallin i Estland i forbindelse med CIORs årlige sommerkongress – med hederlige resultater. PP/ HENRIK TESTMANN KOCH OG JOHAN KRISTIAN BØ nnn I forbindelse med CIORs sommerkongress arrangeres hvert år en militær mangekamp for reservister. Tremannslag konkurrerer i skyting (gevær og pistol), hinderløype og hindersvømming, og orientering. NROF har deltatt også tidligere, men er nå tilbake etter noen års pause. I år gikk mesterskapet i Tallin i Estland, med deltagelse av hele 40 lag fra Nato- og partnerland. NROF stilte med fire mann til konkurransen: Henrik Testmann Koch, Johan Kristian Bø, Øystein Johnsen og Lars Tore Ruud (reserve). I tillegg var Kåre Gulliksen med som lagleder. Tidlig på året ble det sendt ut en generell invitasjon til å melde seg for uttak til årets konkurranse. Interessen var ikke veldig stor, og vi endte opp med å stille med de som ønsket å reise. Valget av Ruud som reserve var basert på at laget da kunne stille i noviseklassen. Vi reiste til Tallinn med forutsetninger om å gjøre så godt vi kunne, og medlemmene på laget bidro hver på sin måte til hederlige plasseringer. Takk til Krigsskolen Krigsskolen har stilt gjestfritt med tilgang til svømmehall og hinderbane på Linderud, hvor laget trente ukentlig de siste månedene før Reserve Lars Tore Ruud gratulerer sin lagkamerat på det internasjonale laget etter hindersvømmingen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==