44 PROPATRIA | 2 | 2025 mer, slik som GPS-styrte artillerigranater, HIMARS rakettsystemer og GPS-styrte flybomber. Når det gjelder jamming av signalene til og fra dronepilotene, har dette blitt den største trusselen mot de ukrainske dronene. Russiske styrker har nå både store jammestasjoner og små bærbare jammere som kan festes til kjøretøy eller bæres av en enkelt soldat. Defensive tiltak som nettinger ser ut til å ha blitt erstattet med at panservogner og andre pansrede kjøretøy pakkes inn i store bokser av stålplater der ofte bare kanonløpet stikker ut. Slike improviserte «låve-panservogner» har med rette blitt latterliggjort av militære analytikere, for en god dronepilot finner lett en åpning hvor de kan fly inn og detonere den panserbrytende granaten. Å skyte ned FPV-droner med automatvåpen er svært vanskelig. Derfor har ordinære haglgeværer etter hvert blitt vanlig å se i russiske filmsnutter fra fronten. Det har tatt sin tid, men nå har også Russland bygd opp en flåte med titusenvis av FPV-droner, drevet av entusiaster og private initiativ. Deres innovative bruk av fiberoptiske kabler for å styre dronene var avgjørende for å beseire ukrainske styrker i Kurskregionen. Uten trådløs teknologi kunne ikke dronene lenger jammes. I følge en ukrainsk militær leder er droner ansvarlige for rundt 70 prosent av tapene på begge sider i krigen. Alle ukrainske frontlinjer er nå så fulle av droner at man ofte kan se opptak av drone-mot-drone luftkamper. Treghet i systemet Jeg gjennomførte militærtjenesten i infanteriet på begynnelsen av 1980-tallet. Utstyret var, selv etter den tidens standard, lite oppdatert. Feltstøvler som rakk til ankelen, vinterkamuflasje som sugde til seg vann, og som var notorisk for små og trange. På utdanningsnivå kan jeg ikke huske å ha trent én eneste gang på å kjempe i tettbygde strøk - som om krig bare finner sted i skogsområder eller på vidda. Da jeg ble overført til Heimevernet, var utstyrssituasjonen enda verre; feltuniformer utviklet på 1950-tallet, tyske maskingevær fra 2. verdenskrig, panservernvåpen som ble brukt under Korea-krigen. Den gangen var tregheten i systemet hoderystende både når det gjaldt utstyr, våpen og det taktiske. Å tenke utenfor boksen var rett og slett utelukket. Det er grunn til å anta at blant annet krigen i Afghanistan har forbedret systemet betraktelig, og kortet ned på tiden det tar fra et problem oppstår til tiltak treffes. Tenk for eksempel på Talibans veibomber når en ny type veibombe- taktikk eller -mekanisme ble tatt i bruk av opprørerne. Straks endringen ble registrert i koalisjonens system, gikk informasjonen ut til de forskjellige avdelingene slik at de kunne treffe tiltak. Norge er ikke lenger i krig, så spørsmålet er om Forsvaret fortsatt føler det samme behovet for hurtig å tilpasse seg nye realiteter. Selvsagt har også den militære En ukrainsk soldat fra 71. Jäger-brigade forbereder en FPV-drone i Donetsk-regionen i mars 2024. Foto: Efrem Lukatsky/AP. KRONIKK
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==