32 PROPATRIA | 2 | 2025 Reservistsatsningen: Slik gjør Hæren det I Hæren har vi over lengre tid fått tilbakemelding fra engasjerte reservister som er klare for mer trening og øving. I vedtatte langtidsplan skal landmakten vokse betydelig. Hæren utvides med to brigader innen 2036, Finnmarksbrigaden og Brigade Sør. Brigade Sør skal være en mobiliserbar brigade, bestående i hovedsak av reservister. Blir du med på veksten – for et styrket forsvar av landet? PP/ OBERST KNUT SIMEN SKARET OG MIRIAM STÅLSETT FOLLESØ, HÆRSTABEN nnn Etter avviklingen av invasjonsforsvaret på begynnelsen av 2000-tallet gjennomførte Forsvaret en omfattende endring av strukturen for å styrke evnen til «Out of Area Operations» i rammen av Nato. Et redusert fokus på kollektivt forsvar medførte at regimentstrukturen i Hæren ble lagt ned. Hærens oppsettende regimenter hadde som hovedfunksjon å sikre invasjonsforsvarets evne til styrkeoppbygging gjennom forvaltning av styrkestrukturens personell, kompetanse og volum, samt tilknytning av beredskapsmateriell. Hærens evne til å bygge opp sitt eget tilleggspersonell for mobilisering ble kraftig tonet ned, blant annet gjennom en redusert forvaltningskapasitet av styrkestrukturen. Endret sikkerhetssituasjon Etter Russlands invasjon av Krymhalvøya i 2014, besluttet Nato at alliansen igjen skulle styrke evnen til å forsvare seg kollektivt – i erkjennelsen av at volum er viktig for å kunne utøve en troverdig forsvars- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen la i 2017 frem et forslag til stortingsvedtak (Prop. 2 S) om videreutvikling av Hæren og Heimevernet, hvor vitalisering av reservister som viktig ressurs var sentralt. Nasjonal reserve og innsatsreserve Opprinnelig var forståelsen av reservister slik at ved en eventuell mobilisering, skulle reservister erstatte krigsfunksjonene til vernepliktige som hadde vært inne til førstegangstjeneste i kortere tid enn ni måneder, fordi disse ikke ble regnet som fullt utdannet og klare for innsats. Nå ble det i stedet slik at reserven skulle bidra som et tillegg til den stående delen av Hæren. Den aktive reserven er i dag todelt; en nasjonal reserve og en innsatsreserve. Den nasjonale reserven anvendes i avdelinger som først og fremst er knyttet til nasjonal beredskap, og som i all hovedsak består av vernepliktige som er inne til førstegangstjeneste. Innsatsreserven er en del av den nasjonale beredskapen, men den består i hovedsak av avdelinger som også har beredskap for innsats internasjonalt. I 2024 fremla regjeringen et ytterligere forlag i form av Prop. 87 S – Forsvarsløftet – for Norges trygghet – som fikk full tilslutning i Stortinget. Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) gir en betydelig økning av reservister i den kommende strukturen. Kompensasjonsordning Heimevernet har de siste 20–25 årene vært fremst i Forsvaret i å gjøre reservister kampklare. Gjennom målrettet innsats har Heimevernet lykkes med å synliggjøre deler av det handlingsrommet reservistene utgjør som en relevant kapabilitet. Forsvaret er godt i gang med å utvikle løsninger for hvordan reservistene i nær fremtid skal ha Artikkelforfatterne, Knut Simen Skaret og Miriam Stålsett Follesø.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==