18 PROPATRIA | 2 | 2025 En ny tid for Norges sikkerhet Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, og den globale konkurransen mellom stormakter som USA og Kina, har skapt en mer uforutsigbar og farligere verden. I denne konteksten er det avgjørende at Norge styrker sin totalberedskap og motstandskraft. PP/ ELISABETH AARSÆTHER, DIREKTØR I DSB p Totalberedskapsmeldingen som nylig ble lagt frem av regjeringen staker ut kursen for å styrke den sivile motstandskraften og Norges totalberedskap. Den fokuserer i hovedsak på situasjoner høyt i krisespekteret, og navnet er da også «Forberedt på kriser og krig». Flere enn hundre tiltak Meldingen inneholder over hundre tiltak som berører hver enkelt av oss, myndighetene, næringslivet, frivilligheten og befolkningen. Et av hovedtiltakene er å lovfeste at alle kommuner og regioner skal opprette beredskapsråd, hvor offentlige beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser. Regjeringen etablerer også en ny rådsstruktur for departementenes arbeid med beredskapsplanlegging og tilstandsvurderinger i sivil sektor. Dette skal danne grunnlag for tverrsektorielle vurderinger og prioriteringer av tiltak innenfor kritiske samfunnsområder. Samarbeidet mellom myndighetene og næringslivet må bli tettere for å håndtere den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette er avgjørende for å sikre at Norge er godt forberedt på krise og krig, og for å understøtte militær innsats og motstå sammensatte trusler. Trenger plan for nøkkelpersoner I dag mangler vi også en klar plan for hva nøkkelpersoner i samfunnet skal gjøre i krig. Det er mange som er nøkkelpersoner; for eksempel de som produserer mat og kraft, passer barn eller tar vare på syke. Og så er det noen som har ansvar for tjenester på tvers av mange sektorer, og som det er ekstra viktig at blir på post hvis det verste skjer. Kanskje må vi jobbe et annet sted hvis det er fare for krig. Folk med engasjement for beredskap har gjerne flere roller i tillegg til jobben. Den samme personen kan være ansatt i helsevesenet, være frivillig i Røde Kors og tjenestepliktig i Sivilforsvaret eller Heimevernet (HV). Hvor skal så han eller hun være i en krisesituasjon? Er vedkommende en del av planen til alle de tre aktørene? Faren for at samme ressurser telles som «gripbare» av flere aktører, er reell. Oversikt over ressursene i en krisesituasjon er viktig, og må på plass. Hvis det er fare for krig, eller i en krig, vil det være behov for at alle yter en innsats. Mange blir mobilisert, men mange må også bli stående i jobbene sine for å sikre at samfunnet fungerer – kanskje utover den perioden de hadde tenkt å være i jobb. I en situasjon der staten Norge kjemper for sin overlevelse, er det andre regler som gjelder. Beskyttelse av sivile Dersom det verste skulle skje og Elisabeth Aarsæther leder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Anita Andersen/DSB. KRONIKK
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==