12 PROPATRIA | 2 | 2025 Reservister – totalforsvarets gullgruve «Det er alvor nå» – sa totalberedskapskommisjonen for nesten to år siden. Det har på ingen måte blitt mindre alvorlig i mellomtiden. Det er jammen godt at Stortinget har vedtatt en historisk satsning på Forsvaret, og at Regjeringen har slått fast at sivilsamfunnet må være forberedt på kriser og krig. Kursen er satt. Men, det er behov for betraktelig mer fart for å oppnå nødvendig effekt! PP/ TONJE SKINNARLAND, GENERALMAJOR (P) OG SPESIALRÅDGIVER I ADVANSIA p En reservist er en tjenestepliktig person som har sitt primære virke utenfor Forsvaret i fredstid, men som skal kunne bekle stillinger i Forsvarets styrkestruktur ved krise og krig. Tjenesteplikt/verneplikt gjelder alle menn, og kvinner født i 1997 og senere. Plikten varer fra man er 19 til man blir 44 år – og opp til 55 år for alle som har vært ansatt i Forsvaret, men ikke lenger er i aktiv tjeneste. Dette utgjør mange mennesker og mye kompetanse, som må utnyttes bedre enn i dag. Forsvaret disponerer i dag rundt 50 000 av disse i styrkestrukturen, hvorav 40 000 i Heimevernet. Det betyr at Forsvarets øvrige styrkestruktur er på rundt 10 000 personer utover de fast ansatte. Dette er altfor lite etter mitt skjønn. Størrelsen på styrkestrukturen har tradisjonelt vært begrenset av økonomiske rammer, og tatt for lite hensyn til hva det faktiske behov vil være i krise og krig. Ukrainakrigen viser med all tydelighet hvor viktig det er å ha en styrkestruktur med utholdenhet og evne til å produsere erstatningsmannskaper. Den vedtatte styrkingen av Forsvaret innebærer opprettelse av en rekke nye avdelinger, særlig i Hæren, som i stor grad skal være reservistbasert. Heimevernet skal øke med 5000 personell. Dette er bra, men etter min mening bør styrkestrukturen til allerede eksisterende avdelinger også økes. Vi bør bevege oss bort fra tilnærmingen der styrkestruktur er lik produksjonsstruktur. Det bør planlegges med et styrkestrukturtillegg i alle avdelinger som tillater utholdenhet til kontinuerlige operasjoner over tid. I tillegg bør det planlegges for evne til økt styrkeproduksjon under krigsforhold for å kunne erstatte personelltap. Forrige forsvarsminister tallfestet den såkalt udisponerte reserven til rundt 140 000 personell. En mye større del av denne bør disponeres i en større styrkestruktur. Dette gjelder også de øvrige etatene i forsvarssektoren, som skal planlegge for fortsatt understøttelse av Forsvaret i krise og krig. Ikke bare Forsvaret Det pågår arbeid i alle etatene for å etablere en styrkestruktur og disponere personell i denne. Utgangspunktet er at styrkestrukturen er lik produksjonsstrukturen, men også her bør det planlegges for en mer robust styrkestruktur. Det sikrer at etatene kan fortsette sitt viktige virke til støtte for Forsvaret i krig, der det vil kreves større dynamikk, hurtigere leveranser og utholdenhet. Et stort flertall av de ansatte i disse etatene er sivile. Derfor er det positivt at Regjeringen har innført endringer i forsvarsloven der det gis adgang til å inngå frivilling kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt. Det gjenstår mye arbeid for å KRONIKK Tonje Skinnarland. Foto: Advansia.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==