M I L I T Æ R F A G L I G M A G A S I N NR . 02 | 2025 HV skal ta imot og koordinere frivillige «Reservistene er totalforsvarets gullgruve» Reservistforvaltningen etablert – MÅ HA RETT PERSON PÅ RETT PLASS VIL VIDEREUTVIKLE RESERVISTORDNINGEN:
Nyebøker! I 2025 er det 80 år siden Frigjøringen 8. mai, og 85 år siden overfallet 9. april 1940. I den anledningen slipper Ares forlag to nye bøker. Operasjon Weserübung. Angrepet på Norge og Danmark 9. april 1940 handler om forhistorien til angrepet og angrepet på Norge og Danmark. Boken lanseres på dagen 85 år etter angrepet 9. april 2025. Du kan forhåndsbestille boka på våre nettside www.MHT.NO. Tungtvannssabotøren Hans «Kyllingen» Storhaug var en av sabotørene fra Kompani Linge, som sprengte Tungvannsfabrikken på Vemork i februar 1943. Endelig får også Storhaug en biografi over sitt liv og sin deltagelse under andre verdenskrig. Boken lanseres den 8. mai 2025. Du kan forhåndsbestille boka på vår nettside www.MHT.NO. BESTILL DINE BØKER PÅWWW.MHT.NO ELLER PÅ POST@MHT.NO Nyebøker! I 2025 er d t 80 år siden Frigjøring 8. mai, og 85 år siden overfallet 9. ap il 1940. I den anledningen slipper Ares forlag to nye bøker. Operasjon Weserübung. Angrepet på Norge og Danmark 9. april 1940 handler om forhistorien til angrepet og angrepet på Norge og Danmark. Boken lanseres på dagen 85 år etter angrepet 9. april 2025. Du kan forhåndsbestille boka på våre nettside www.MHT.NO. Tungtvannssabotøren Hans «Kyllingen» Storhaug var en av sabotørene fra Kompani Linge, som sprengte Tu gvannsfabrikken på Vemork i februar 1943. Endelig får også Storhaug en biografi over sitt liv og sin deltagelse under andre verdenskrig. Boken lanseres den 8. mai 2025. Du kan forhåndsbestille boka på vår nettside www.MHT.NO. BESTILL DINE BØKER PÅWWW.MHT.NO ELLER PÅ POST@MHT.NO
NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Major Erik Svein Sjømæling Kaptein Hans J. Røsjorde Kaptein Håvard Kåre Lillegård Løytnant Jon Smemo STYREOVERSIKT President Arnfinn Vik, NROF avd. Oslo arnfinn.vik@gmail.com 1. visepresient Nils Otto Pleym, NROF avd. Varanger nils.otto.pleym@finnmarkssykehuset.no 2. visepresident Sofie Hildebrandt Lien, NROF avd. Ringerike sofiehn@outlook.com Styremedlemmer: Bernt Grimstvedt, NROF avd. Bergen Cecilie Konradsen, NROF avd. Moss og omegn Hege Pettersen Moe, NROF avd. Vestoppland Svein Wara, NROF avd. Tromsø Varamedlemmer: Guttorm Bentdal, NROF avd. Gudbrandsdal Fredrik Glette, NROF avd. Kongsberg SEKRETARIATET Besøksadresse: Bygning 60 Akershus Festning Sentralbord: 484 50 503 Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Generalsekretær: Erik Gustavson 474 83 706 erik.gustavson@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 913 67 716 stale.sandholt@sekr-nrof.no Kommunikasjonsog informasjonsansvarlig: Marte Johansen 928 10 392 marte.johansen@sekr-nrof.no Kontormedarbeider: Morten Wroldsen 901 44 535 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: post@sekr-nrof.no I N N H O L D | N R 2 | 2 0 2 5 28 36 58 62 10 Oslo Security Conference: Geopolitiske skjelvinger, allianser og strategisk posisjonering Ball Pro Patria «Lest we forget» Kan være vernepliktig uten å vite det God oppslutning om årsmøtene
FØLG NROF PÅ INSTAGRAM @norskreservistforbund Her legger vi ut bilder og videoer fra aktiviteter. Sørg for å følge oss du også! Følg oss også på www.nrof.no og /NROFreserve
Roy Thorvaldsen, redaktør Redaktørens betraktninger Det er viktig med rett person og kompetanse, på rett plass, sier Forsvarssjefen. Vi er et lite land – med mye penger, men begrensede menneskelige ressurser. Derfor må vi sammen finne ut av hvordan hver enkelt best kan bidra. Til å bygge motstandsdyktighet og beredskap, og også til ekstraordinær innsats i tilfelle krise og krig, om det skulle gå så galt. Selv bidrar jeg for eksempel antakelig best – og mest – med ordet som våpen. Pennen (eller i en moderne verden: tastaturet) kan jo, som det historiske sitatet i ulike varianter lyder, være mektigere enn sverdet. Forsvarssjefen skriver i en artikkel på de neste sidene at han ønsker å videreutvikle reservistordningen her til lands. Spesielt må dialogen mellom reservistene og Forsvaret bli bedre, mener han. Bedre digitale løsninger pekes på som nøkkelen for å oppnå en bedre og mer fortløpende kontakt mellom avdelingssjefer og den enkelte reservist, noe han ser som avgjørende for å oppnå større effektivitet. Forsvaret må være oppdatert på videreutvikling av kompetanse, eller tilegning av ny kompetanse, og endringer i den enkeltes livs- og jobbsituasjon, for å kunne bruke reservistkorpset best mulig, mener Eirik Kristoffersen. Portalen «Min side» skal bli enda bedre. Forsvaret skal legge til rette for mer forutsigbarhet for reservistene, og bedre tilpasse seg hverdagen til den enkelte, sier han videre. NROF inviteres med på laget som sammen skal finne frem til gode løsninger. Reservistkontoret en realitet Forsvarets reservistforvaltning er nå stablet på bena, og etablert som en del av HR-kontoret til Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). Reservistforvaltningen bestar av 17 ansatte; noen i Harstad, men de fleste på Hamar. Dette kan du også lese mer om i denne utgaven av Pro Patria. Reservister er «totalforsvarets gullgruve», enten de deltar i styrkestrukturen eller i sin sivile kapasitet, mener generalmajor (p) Tonje Skinnarland, som nå er spesialrådgiver i Advansia. Kartlegging og oppdatering av kompetanse, opplæring, utrustning og finansiering går imidlertid ikke raskt nok, mener hun. «Kursen er satt, men farten ma opp», sier Skinnarland. HV koordinerer frivillige HV vil fa en større rolle i koordineringen av frivillige som ønsker a bidra med militær innsats. Erfaringer fra Ukraina viser at mange som ikke er en del av styrkestrukturen likevel kan komme til å melde seg for å støtte militære avdelinger. Da er det viktig at de ikke blir avvist, men tatt imot på en skikkelig måte, er tanken. Men koordinering kan like gjerne bety at man blir bedt om å fortsette i sin sivile jobb, for på den måten å bidra til nasjonens motstandskraft. Det er denne helhetlige tankegangen om kombinasjonen av sivil og militær innsats som er trenden nå. nr 2 2025 Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Utgiver Norsk Reservistforbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: 484 50 503 Ansvarlig redaktør Erik Gustavson Annonsesalg ved Edda Presse AS Sissel Bjerkeset +47 922 10 891 E-post: sissel@eddapresse.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Redaksjonelt stoff leveres innen fristene. Utgave 3: 23. mai Utgave 4: 26. september Utgave 5: 14. november ISSN 1892-4794 Forside Forsvaret må legge til rette for mer forutsigbarhet for reservistene, sier Forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Pro Patria. Foto: Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria? Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400–750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg. Grafisk design og layout Edda Grafisk AS Trykk Edda Presse AS
6 PROPATRIA | 2 | 2025 Rett person på rett plass: – Reservistordningen må videreutvikles Vernepliktige reservister og folk inne til førstegangstjeneste utgjør den største andelen av personellet i Forsvaret. Derfor har Forsvaret startet en helhetlig gjennomgang av hvordan verneplikten best kan praktiseres for mest mulig kampkraft. PP/EIRIK KRISTOFFERSEN, FORSVARSSJEF nnn Forsvaret skal se på hele vernepliktstiden fordi dagens praktisering kan forbedres. Forsvaret kan forbedre rutiner og prosedyrer helt fra den første formelle kontakten med Forsvaret, til disponering i styrkestrukturen og frem til den enkelte ikke lenger er i vernepliktig alder. Målsetningen med gjennomgangen er at riktig person skal være på riktig plass med rett kompetanse i «Volum og utholdenhet i Forsvaret løses først og fremst ved bruk av vernepliktige eller frivillige reservister» Forsvarssjef Eirik Kristoffersen eskorterer kronprins Haakon Magnus (bak) under et besøk hos Heimevernets innsatsstyrke «Ida & Lyra» i forbindelse med vinterøvelsen Nordic Response 2024. Foto: Iben Støldal/Forsvaret.
PROPATRIA | 2 | 2025 7 Forsvarets styrkestruktur. Forsvaret skal utvide antall reservister. Heimevernet skal økes til 45 000 personer. Hæren skal bli større, og Brigade Sør kommer til å være basert på reservister. Luftforsvaret ser på nye måter å praktisere sin reserve på, herunder en mer aktiv bruk av reservister – for eksempel i samarbeid med industrien. Forsvarets sanitet er allerede i stor grad basert på reservister, og skal arbeide enda tettere og mer konkret med det sivile helsevesenet. Dette er gode eksempler på at volum og utholdenhet i Forsvaret først og fremst løses ved bruk av vernepliktige eller frivillige reservister. Starten på vernepliktstiden er egenmeldingen som alle unge fyller ut. Denne første kontakten med Forsvaret legger grunnlaget for senere innkalling til fysisk sesjon. Egenmeldingen og de kravene Forsvaret stiller i dag må endres, for å sikre at alle får den tjenestestillingen som passer best i førstegangstjenesten. Forsvaret er tjent med at de som fyller stillinger i førstegangstjenesten bygger videre på den samme kompetansen som de allerede har, og senere i livet blir disponert tilsvarende i styrkestrukturen. For eksempel dersom en vernepliktig lastebilsjåfør fortsetter å kjøre tungtransport også etter dimisjon fra førstegangstjeneste. Riktig person med rett kompetanse på riktig plass i Forsvaret er målsettingen for personelldisponering. Folkene er vår viktigste ressurs, og dagens system er ikke optimalt. For eksempel finnes det i dag ikke et godt system for å registrere sivil kompetanse og bedre benytte den når den enkelte reservist styrkedisponeres. Forsvaret må anerkjenne all den sivile kompetansen som reservistene tar med seg inn i styrkestrukturen på en bedre måte enn i dag. Konkret må dialogen mellom reservistene og Forsvaret bedres. Den viktigste kontakten mellom reservister og Forsvaret er den kontakten som den enkelte avdelingssjef har med sine. Avdelingssjefer har et helhetlig ansvar, både for de som er i tjeneste hver dag, og for de som skal kalles inn på øvelse eller ved mobilisering. I dag har ikke avdelingssjefer nødvendige verktøy for på en enkel måte å holde kontakt med sine reservister. Forsvaret jobber med bedre digitale løsninger der dialogen mellom Forsvaret og reservistene blir bedre. Den enkelte reservist har på sin Forsvarssjef Eirik Kristoffersen inspiserer vaktstyrken til Trøndelag Heimevernsdistrikt 12 i Værnes garnison. Kristian Kapelrud/Forsvaret. «Forsvaret må anerkjenne all den sivile kompetansen som reservistene tar med seg inn i styrkestrukturen på en bedre måte enn i dag» «Den viktigste kontakten mellom reservister og Forsvaret er den kontakten som den enkelte avdelingssjef har med sine» Foto: Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret
8 PROPATRIA | 2 | 2025 side et ansvar for å holde Forsvaret oppdatert om egen kompetanse og situasjon. Verktøyet «Min side» skal utvikles videre, både for at Forsvaret kan sende ut informasjon, men også for at folk kan oppdatere profilen sin med ny kompetanse. Dialogen mellom Forsvaret og reservister bør være nettopp det – toveis kommunikasjon. Derfor må verktøyene både forenkles og digitaliseres. Forsvaret skal legge til rette for mer forutsigbarhet for reservistene. Årlig trening for Heimevernet, og repetisjonsøvelser for resten av Forsvaret, må tilpasses hverdagen til reservistene. Det viktigste grepet mener jeg er forutsigbare treningsperioder og øvelser. I dagens samfunn, med mange avtaler og personlige planer, må Forsvaret skape forutsigbarhet for å få ned antallet som ser seg nødt til å søke fritak av forskjellige grunner. Med større forutsigbarhet er jeg sikker på at oppmøteprosenten også vil øke. 2025 er første året i ny langtidsplan, med en historisk satsning på Forsvaret. Morgendagens forsvar skapes i dag. Forsvaret skal ikke bli en oppdatert versjon av gårsdagens forsvar, men et etterretningsdrevet og høyteknologisk forsvar for fremtiden. For å lykkes med dette, må også reservistordningen moderniseres. Med god involvering og engasjement fra flere, inkludert NROF, vil løsningene bli gode og fremtidsrettet. Budskapet er så enkelt som at skal Norge lykkes med en styrket forsvarsevne og forsvarsvilje, så ligger mye av svaret i en bedre reservistordning. ■ «Forsvaret skal ikke bli en oppdatert versjon av gårsdagens forsvar, men et etterretningsdrevet og høyteknologisk forsvar for fremtiden» Forsvarssjef Eirik Kristoffersen med «pep-talk» for HR-personellet som nå er en del av Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS), og også skal forvalte reservistordningen. «Det viktigste grepet mener jeg er forutsigbare treningsperioder og øvelser. Med større forutsigbarhet er jeg sikker på at oppmøteprosenten også vil øke»
PROPATRIA | 2 | 2025 9 Nå er den her: Reservistforvaltningen I 2024 ble all HR1-forvaltning i Forsvaret samlet i Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). En personell- og vernepliktsavdeling ble opprettet. I den finner vi også det nye kontoret for reservistforvaltning. PP/ TRINE SYLJU ARNTSEN nnn Reservistforvaltningen består i dag av 17 ansatte. Noen sitter i Harstad, men de fleste er på Hamar. Kontoret ledes av major Eli Beckhaug. – Det er et utrolig spennende kontor å lede, med mange fine ansatte og et spennende fagfelt, sier Beckhaug. Ansvaret for styrkedisponeringen En kan si at Forsvaret består av to strukturer: produksjonsstrukturen og styrkestrukturen. Produksjonsstrukturen er Forsvaret sånn det ser ut i hverdagen. Styrkestrukturen er alt personell som kan hentes inn i en situasjon med krise og/ eller krig. Reservistforvaltningskontoret har ansvar for styrkedisponeringen i Forsvaret. – Handler om riktig kompetanse – Det handler i stor grad om å sørge for at Forsvaret har personell med riktig kompetanse i de ulike stillingene, både i produksjonsstrukturen og i styrkestrukturen, poengterer Beckhaug. HR-veilederen sier alt personell som er styrkedisponert skal være kjent med det, og at det er reservistforvaltningskontoret som har ansvaret for å sende ut informasjon om styrkedisponering til personellet. Også HV Kontoret har også ansvar for tilføring av nytt personell til Heimevernet (HV). – Vi får en rekvisisjonsliste fra HV, og vår jobb er å finne personell til å bekle stillingene. Vi sender ut innkalling til nytilføring2, utdyper Beckhaug. Kontoret har også ansvar for saksbehandling når personell ikke har møtt til tjeneste i HV, og for oppfølging av straffesaker. – Den siste store bolken vi har ansvar for, er godtgjøring av personell som er inne til HV-øvelse eller repetisjonstjeneste, sier Beckhaug. – Vi må sørge for at personellet som er inne til øvelse får registrert riktig tjenestetid, og bidra til at de får rett kompensasjon, sier hun. Kontoret behandler også søknader om næringsbidrag og særskilt økonomisk støtte, for personell som trenger det. – Må tydeliggjøre oppgavefordeling Etter omorganiseringen av HRforvaltningen i Forsvaret og FPVS, er det fortsatt behov for å gå opp grensene i forvaltningen av reservister. – Vi jobber fortsatt med å tydeliggjøre oppgavefordelingen internt i egen driftsenhet. Vi må forstå hverandres hverdag og oppdrag, sånn at forvaltningen blir tydelig for alle, sier Beckhaug. Reservistforvaltningskontoret samarbeider med flere avdelinger i FPVS om å endre rutiner for å sende ut styrkedisponeringskort. – Per i dag får de som er styrkedisponert beskjed om dette i brevs form. Vi opplever at de fleste i våre dager er uvant med å få offentlige beskjeder i postkassen, og har derfor et ønske om å få digitalisert også denne utsendelsen, sier Beckhaug. ■ Major Eli Beckhaug leder kontoret for Reservistforvaltning. Foto: Trine Sylju Arntsen. 1 HR er en forkortelse for det engelske begrepet Human Resources, som direkte oversatt betyr «menneskelige ressurser», og omfatter alt det de ansatte i en virksomhet utgjør av ressurser i form av arbeidskraft, kompetanse og innsats. 2 Første gangs møte i Heimevernet.
10 PROPATRIA | 2 | 2025 «Jeg visste ikke at jeg var vernepliktig» Dersom det blir krig i Norge og du er under 44 år, da er du pliktig å bidra til å forsvare landet – enten du er student, lege, bygg- og anleggsarbeider eller butikkmedarbeider. Det gjelder også om du har «sluppet» førstegangstjenesten. PP/ MIKAEL BRØNNUM LEONHARDSEN, VISEKORPORAL OG LANDSTILLITSVALGT p Én ting er å være kjent med ordet «verneplikt». En annen ting er å vite hva det innebærer for seg selv. Altfor mange vet ikke hvor tungt juridisk forankret allmenn verneplikt er i Norge. Enkelt sagt kan staten hente deg og få deg til å bidra dersom Norge hever beredskapen – som kan være å aktivere Forsvaret. Som landstillitsvalgt for alle soldater inne til førstegangstjeneste, erfarer jeg at kunnskapen om den norske verneplikten er altfor lav i befolkningen utenfor Forsvaret. Alle kvinner og menn Verneplikten i Norge omfatter alle kvinner og menn som er mellom 18 og 44 år gamle, både norske statsborgere og utenlandske statsborgere som har fast tilknytning til Norge. Dette betyr at du kan bli innkalt til tjeneste i Forsvaret – ikke bare som soldat, men også med din kompetanse, for eksempel som sykepleier, mekaniker eller med annen viktig yrkeskompetanse som er nødvendig under en krisesituasjon. Dette er ikke tydelig nok kommunisert til folket. Ingen systematisk opplæring Jeg har mange ganger utfordret folk i min omgangskrets på dette, og svaret jeg får er nærmest alltid det samme: «Jeg visste ikke at jeg var vernepliktig.» Det overrasker meg ikke. Det finnes i dag ingen systematisk opplæring om verneplikt i skolen, og det er en alvorlig svakhet. I dag mottar hvert årskull på cirka 60.000 ungdommer et egenerklæringsskjema fra Forsvaret. Alle skal fylle ut skjemaet, og det er til og med straffbart å gi feilaktige opplysninger. Av disse skal rundt 20.000 møte på sesjon, og 10.000 skal gjennomføre førstegangstjeneste. Forsvinner fra bevisstheten Men hva med de som ikke blir innkalt? Etter noen år med utdanning eller jobb, forsvinner verneplikten fra bevisstheten. Livet går videre. Dette er et problem, spesielt med tanke på tiden vi står i. Dersom vi en dag står overfor en nasjonal sikkerhetstrussel, kan manglende beredskap og forståelse av verneplikten få katastrofale konsekvenser for landets sikkerhet og suverenitet. Løsningen Nå er det på høy tid at vi begynner å snakke mer åpent om verneplikten – og at vi tar med temaet i undervisningen på videregående skoler. Norge pålegger folket en viktig plikt. Da må også staten ta ansvar for å KRONIKK Mikael Brønnum Leonhardsen, visekorporal og landstillitsvalgt. «Verneplikten i Norge omfatter alle kvinner og menn som er mellom 18 og 44 år gamle, både norske statsborgere og utenlandske statsborgere som har fast tilknytning til Norge»
PROPATRIA | 2 | 2025 11 gi ungdom og voksne tilstrekkelig opplæring om pliktene deres. Dette burde være en obligatorisk del av pensum. Vi underviser i bergarter og litteraturhistorie, men verneplikten, som treffer absolutt alle elever, får ikke den oppmerksomheten det fortjener. Elever på videregående er allerede i den alderen hvor de er i ferd med å ta livsavgjørende beslutninger innen utdanning, jobb og fremtid. Da er det riktig at de også lærer om det ansvaret de har for å bidra til forsvaret av sitt eget land, dersom det skulle bli nødvendig. Verneplikten handler ikke bare om å bære våpen, men om å være forberedt på å bidra til landets sikkerhet på den måten man kan. Uansett om du har blitt innkalt til førstegangstjeneste eller ikke, er verneplikten noe du må være bevisst på. Norge trenger et folk som forstår sitt ansvar, og som er klare til å handle når det trengs. Oppfordring til politikerne Den globale sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt mer usikker, og vi kan ikke lenger lene oss tilbake og håpe at krigen aldri vil komme til Norge. Vi trenger en bevisst befolkning som forstår hva verneplikt faktisk innebærer – for seg selv, for sine pårørende og for sitt samfunn. Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) er representert av 500 tillitsvalgte på alle nivåer. Som landstillitsvalgt løfter jeg TVOs krav om at elever på videregående skoler får en obligatorisk og tilfredsstillende opplæring i verneplikt, på vegne av nåværende og fremtidige soldater inne til førstegangstjeneste. Forsvaret står klare med alt som trengs av undervisningsmateriell. I en tid hvor vi står overfor et mer uforutsigbart verdensbilde, kan vi ikke tillate oss å ignorere det ansvaret som hviler på hver enkelt av oss. Folk vet ikke at de må bidra etter at de «slapp» førstegangstjeneste. Joda, det følger dem frem til fylte 44 år. Nå er tiden inne for å sørge for at alle som er berørt av verneplikten, vet hva de skal gjøre hvis krisen kommer. Jeg vil at vi snakker mer sammen om verneplikten. For suverenitetens, demokratiets og sikkerhetens skyld. ■ Dette var opprinnelig et leserinnlegg i Forsvarets Forum. Elever på videregående skoler må få obligatorisk og tilfredsstillende opplæring i verneplikt, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Presse. «Det er på høy tid at vi begynner å snakke mer åpent om verneplikten – og at vi tar med temaet i undervisningen på videregående skoler. Norge pålegger folket en viktig plikt!»
12 PROPATRIA | 2 | 2025 Reservister – totalforsvarets gullgruve «Det er alvor nå» – sa totalberedskapskommisjonen for nesten to år siden. Det har på ingen måte blitt mindre alvorlig i mellomtiden. Det er jammen godt at Stortinget har vedtatt en historisk satsning på Forsvaret, og at Regjeringen har slått fast at sivilsamfunnet må være forberedt på kriser og krig. Kursen er satt. Men, det er behov for betraktelig mer fart for å oppnå nødvendig effekt! PP/ TONJE SKINNARLAND, GENERALMAJOR (P) OG SPESIALRÅDGIVER I ADVANSIA p En reservist er en tjenestepliktig person som har sitt primære virke utenfor Forsvaret i fredstid, men som skal kunne bekle stillinger i Forsvarets styrkestruktur ved krise og krig. Tjenesteplikt/verneplikt gjelder alle menn, og kvinner født i 1997 og senere. Plikten varer fra man er 19 til man blir 44 år – og opp til 55 år for alle som har vært ansatt i Forsvaret, men ikke lenger er i aktiv tjeneste. Dette utgjør mange mennesker og mye kompetanse, som må utnyttes bedre enn i dag. Forsvaret disponerer i dag rundt 50 000 av disse i styrkestrukturen, hvorav 40 000 i Heimevernet. Det betyr at Forsvarets øvrige styrkestruktur er på rundt 10 000 personer utover de fast ansatte. Dette er altfor lite etter mitt skjønn. Størrelsen på styrkestrukturen har tradisjonelt vært begrenset av økonomiske rammer, og tatt for lite hensyn til hva det faktiske behov vil være i krise og krig. Ukrainakrigen viser med all tydelighet hvor viktig det er å ha en styrkestruktur med utholdenhet og evne til å produsere erstatningsmannskaper. Den vedtatte styrkingen av Forsvaret innebærer opprettelse av en rekke nye avdelinger, særlig i Hæren, som i stor grad skal være reservistbasert. Heimevernet skal øke med 5000 personell. Dette er bra, men etter min mening bør styrkestrukturen til allerede eksisterende avdelinger også økes. Vi bør bevege oss bort fra tilnærmingen der styrkestruktur er lik produksjonsstruktur. Det bør planlegges med et styrkestrukturtillegg i alle avdelinger som tillater utholdenhet til kontinuerlige operasjoner over tid. I tillegg bør det planlegges for evne til økt styrkeproduksjon under krigsforhold for å kunne erstatte personelltap. Forrige forsvarsminister tallfestet den såkalt udisponerte reserven til rundt 140 000 personell. En mye større del av denne bør disponeres i en større styrkestruktur. Dette gjelder også de øvrige etatene i forsvarssektoren, som skal planlegge for fortsatt understøttelse av Forsvaret i krise og krig. Ikke bare Forsvaret Det pågår arbeid i alle etatene for å etablere en styrkestruktur og disponere personell i denne. Utgangspunktet er at styrkestrukturen er lik produksjonsstrukturen, men også her bør det planlegges for en mer robust styrkestruktur. Det sikrer at etatene kan fortsette sitt viktige virke til støtte for Forsvaret i krig, der det vil kreves større dynamikk, hurtigere leveranser og utholdenhet. Et stort flertall av de ansatte i disse etatene er sivile. Derfor er det positivt at Regjeringen har innført endringer i forsvarsloven der det gis adgang til å inngå frivilling kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt. Det gjenstår mye arbeid for å KRONIKK Tonje Skinnarland. Foto: Advansia.
PROPATRIA | 2 | 2025 13 fylle den samlede styrkestrukturen i forsvarsektoren med personell og kompetanse. Det store spørsmålet er om et tilstrekkelig antall av de sivilt ansatte i forsvarssektoren vil tegne slike kontrakter. Det innebærer en stor mental omstilling for mange, som krever modning, motivering og tid. Sivile som inngår kontrakt om tjenesteplikt, må høyst sannsynlig gis et minimum av militær opplæring for at Norge skal etterleve sine folkerettslige forpliktelser. Det pågår et arbeid i sektoren for å klargjøre forhold rundt dette. Jeg vil bare påpeke at en helt nødvendig integrering av sivile i styrkestrukturen også vil medføre et økt antall reservister med et minimum av militær kompetanse, og med et stort kompetansemangfold som både forsvarssektoren og sivil sektor vil kunne nyte godt av. Reservistene vil bli flere, og utgjøre en større gullgruve for totalforsvaret. «Sivil arbeidskraftberedskap» Regjeringen har foreslått å innføre sivil arbeidskraftberedskap som et nytt element i sivilbeskyttelsesloven. Lovforslaget gir regjeringen fullmakt til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold, og å pålegge sivil arbeidsplikt i en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Lovforslaget gir også fullmakt til å iverksette forberedende tiltak i fredstid. Hva dette vil innebære i praksis gjenstår å se, men det vil uansett kreve omfattende planlegging for å få det til å virke ved behov for å mobilisere hele samfunnet. På samme måte som forsvarssektoren har en egen metode for beredskapsplanlegging for krig (styrkeoppbyggingsplanverket), bør det vurderes om også sivil sektor må innføre felles metode, herunder nødvendig forhåndsplanlegging – for at sivil arbeidskraftberedskap skal kunne virke i krise og krig. Dette henger også sammen med behov for større fokus på kontinuitetsplanlegging i fredstid. Jeg vil slå et slag for at alle virksomheter, offentlige og private, må starte med å ta eierskap for å forstå sin egen rolle i totalberedskapen og ansvar for egen beredskapsplanlegging, i fred – krise og krig. Alle har et medansvar, men eierskap til sikkerhet og beredskap hos ledere er helt avgjørende. Uten eierskap i toppledelsen, vil ikke sikkerhets- og beredskapstiltak gis nødvendig prioritet, finansiering eller innsats. Koordinering og prioritering Reservistene er gull verd i både militær og sivil sektor. Med militær grunnkompetanse og sivil spisskompetanse på toppen, vil reservistene være svært verdifulle for å fylle forsvarssektorens styrkestruktur, og for å dekke helt nødvendige behov for sivil arbeidskraftberedskap i totalforsvaret. Allerede i dag ser vi utfordringer med «dobbelt-booking» av samme individ til for eksempel Heimevernet og andre etater i forsvars- «Det er positivt at Regjeringen har innført endringer i forsvarsloven der det gis adgang til å inngå frivilling kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt» Forsvaret har behov for mer personell, i alle ledd, og bruk av reservister er avgjørende for å få det til, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Frederik Ringnes/Forsvaret.
14 PROPATRIA | 2 | 2025 sektoren, og mellom Heimevernet og behovet for å opprettholde kritiske sivile samfunnsfunksjoner. Den eneste måten å sikre at kompetansen utnyttes best mulig på, er at personellplanlegging for krise og krig blir mer framtredende hos alle etatene i forsvarssektoren, og at lovhjemmel om sivil arbeidskraftberedskap konkretiseres i systematisk planlegging i sivil sektor. Dette er avgjørende for at totalforsvaret skal virke. – Sivilsamfunnet må fungere I sivil sektor må man planlegge for både å kunne opprettholde nødvendig støtte direkte til Forsvaret, og for å sikre et robust sivilsamfunn som ivaretar og beskytter sine borgere. Beredskapsplanlegging bør derfor inngå som en mye mer fokusert og naturlig del av virksomhetsstyringen i alle sektorer. Derfor er det positivt at Regjeringen i totalberedskapsmeldingen vil at alle departementer i sin etatsstyring gir føringer for arbeidet med sikkerhet og beredskap. Samtidig kommer effekten først gjennom utvikling av felles metode, rammeverk og konkrete planer – som kan koordineres på tvers av militær og sivil sektor. Viktig rapport Det må også legges til rette for bedre koordinering av kompetanse- og personelldisponering. Her vil jeg vise til den meget viktige rapporten som nylig ble utgitt av Utsyn i samarbeid med NROF. Rapporten peker på behovet for en helhetlig tilnærming til reservister, og foreslår konkrete tiltak for å styrke Norges forsvarsevne og samfunnets motstandskraft, samtidig som det sivile samfunnet opprettholder viktige funksjoner. Mange praktiske hensyn Det er veldig mange praktiske hensyn som skal ivaretas og koordineres, som kartlegging og oppdatering av kompetanse, opplæring, utrustning og finansiering. Det pågår mye viktig arbeid, og vi beveger oss i riktig retning. Kursen er satt, men farten må opp! Ved at alle sektorer styrker sin planlegging og koordinering for krise og krig, vil vi også bli bedre i stand til å håndtere kriser som rammer oss i fredstid – slik som naturkatastrofer, ulykker, terror og pandemi. Styrket beredskap for det verste, gjør oss i stand til å håndtere det meste! ■ KRONIKK «Det bør vurderes om også sivil sektor må innføre felles metode, herunder nødvendig forhåndsplanlegging – for at sivil arbeidskraftberedskap skal kunne virke i krise og krig» Det må legges til rette for at sivilsamfunnet fungerer, også i krise og krig, poengterer kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Pavel L/Shutterstock. Den nylig publiserte rapporten fra UTSYN i samarbeid med NROF, foreslår konkrete tiltak for å styrke forsvarsevne og motstandskraft, samtidig som det sivile samfunnet opprettholder viktige funksjoner.
PROPATRIA | 2 | 2025 15 L E D E R | N R1 | 2 0 2 5 Erik Gustavson, generalsekretær Kjære NROF-medlemmer og andre lesere av Pro Patria! n Så langt i 2025 ser det ikke ut til at det mangler på saker å engasjere seg i for de som er interessert i forsvars- og sikkerhetspolitikk. Krigen i Ukraina fortsetter dessverre i skrivende stund med full styrke, situasjonen i Midtøsten er fortsatt uløst, og den nye administrasjonen i USA bidrar ikke i nevneverdig grad til å skape «ro og orden». Med dette bakteppet ser vi at det er en økende interesse for spørsmål om sikkerhet og beredskap. Her kan vi som medlemmer i NROF, og internt i forbundets avdelinger, bidra til å spre kunnskap om viktigheten av også den sivile beredskapen, og av det å ha gjort de nødvendige personlige forberedelsene til situasjoner som kan oppstå – uansett hva slags krise det er snakk om. I en tid hvor «alle» ser at det å styrke bemanningen og ha tilgang på personell er en viktig del av beredskapen i Norge, ser vi at det kan bli knapphet på ressurser. Forsvaret er opptatt av å få riktig person på riktig plass. Samtidig er vi klar over at nøkkelpersoner i samfunnet har oppgaver i den sivile beredskapen. Et samarbeid rundt kompetanse blir derfor viktigere enn kampen om kompetanse. «Et samarbeid rundt kompetanse blir derfor viktigere enn kampen om kompetanse» Selv om NROFs rolle ikke først og fremst er å formidle nyheter, forsøker vi å bidra til at medlemmer og andre interesserte har en god forståelse av aktuell forsvars- og sikkerhetspolitikk – gjennom Pro Patria, seminarer/webinarer og innlegg på sosiale medier. Jeg håper dere benytter dere av disse tilbudene som bidrag til å få et best mulig grunnlag for informert deltakelse i den forsvars- og sikkerhetspolitiske debatten. Forbundsstyret og sekretariatet har også i år hatt stor glede av å være til stede på årsmøter rundt om i landet for å møte medlemmer, bidra med informasjon og få innspill til utviklingen av NROF. Vi har hatt gleden av å møte engasjerte styrer og medlemmer, og har hatt gode samtaler rundt forbundets videre utvikling. Våren er en travel tid for NROFs avdelinger. Mange gjør en uvurderlig innsats under minnemarkeringer spesielt på 8. mai og 17. mai. Det er viktig for å ta vare på kultur og tradisjon, og for å profilere NROF, så jeg oppfordrer alle medlemmer til å støtte opp om markeringene. Oppdatert oversikt over sentrale og regionale aktiviteter finnes på nrof.no og på Rubic. Avdelingene oppfordres til å bruke ‘påmeldingsmodulen’ i Rubic for å gjøre egne aktiviteter tilgjengelig for medlemmer fra andre avdelinger.
16 PROPATRIA | 2 | 2025 Koordinering av frivilligheten Frivillighet er en viktig del av sivil beredskap i Norge, og styres i dag av politiet – enten gjennom redningssentralen eller av innsatsleder på stedet i en akuttfase. Ved større kriser, både i tid og omfang, vil frivillig innsats bli koordinert gjennom kommunale og fylkeskommunale beredskapsråd. PP/ OBERSTLØYTNANT TORE ELLINGSEN, SJEF CMT1 1 I HEIMEVERNET nnn Oberstløytnant Anne-Helene Østby er seksjonssjef for siviltmilitært samarbeid i Heimevernsstaben, og leder et prosjekt som utreder en helhetlig modell for hvordan Heimevernet (HV) kan bidra til koordinering av frivillighet i krise og krig. Prosjektet bygger på anbefalinger fra Totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor – Rustet for en usikker verden», Forsvarssjefens fagmilitære råd, proposisjon 87 S «Forsvarsløftet – Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036» og proposisjon 1 for inneværende år. – I fred og krise har politiet juridisk myndighet og kan prioritere ressursbruk og innsats. I krig, og i områder hvor det er krigshandlinger, kan HV ta en slik rolle på lokalt og regionalt nivå, forklarer Østby. Trepartssamarbeidet Det veletablerte trepartssamarbeidet mellom statsforvalter, politi og distriktssjef i HV på regionalt nivå, samt ordfører, lokal politisjef og områdesjef i HV på lokalt nivå, skaper en beslutningsdyktig kjernegruppe. – Vi bør se på hvordan HV best kan bidra i eksiste1 Combat Media Team. Prinsippskisse for trekantsamarbeidet på regionalt og lokalt nivå. Anne-Helene Østby er seksjonssjef for sivilt- militært samarbeid i Heimevernsstaben. Foto: Melvin Jongenburger/Forsvaret.
PROPATRIA | 2 | 2025 17 rende beredskapsråd for å styrke koordineringen av frivillig innsats. Det bør ikke etableres nye strukturer, da det kan bryte med prinsippet om likhet mellom fred, krise og krig, sier Østby. Koordinering av militær innsats HV vil også få en større rolle i koordineringen av frivillige som ønsker å bidra med militær innsats. – Erfaringer fra Ukraina viser at mange frivillige ønsker å støtte militære avdelinger. Disse bør koordineres gjennom HV lokalt. For å ivareta krigens folkerett vil denne støtten ikke være samlokalisert med militære enheter, men organiseres fra bakre områder, sier Østby. – De som ønsker å melde seg til militær tjeneste, vil bli henvist til Forsvarets mottakssenter, og håndtert videre av Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS), sier hun. Ved mobilisering vil det være behov for mange frivillige. Forsvaret kommer til å kalle inn 50 000 reservister, som til daglig har sivile jobber. Det vil samtidig være stort behov for frivillige som kan bistå kommunene i beredskapsarbeidet. Her kan blant annet NROF spille en viktig rolle. Personell med militær kompetanse som ikke er styrkedisponert, kan bidra til samfunnssikkerheten i sine lokalsamfunn. – Ved en mobilisering vil det være nok oppgaver til alle, understreker oberstløytnant Anne- Helene Østby. ■ FRIVILLIGHET Norges offentlige utredninger (NOU) 2023 17: Vier mye oppmerksomhet til frivilligheten, frivillige organisasjoner og deres betydning – spesielt for redningsberedskapen i Norge. Kommisjonen beskriver også et behov for å standardisere beredskapsrådene på lokalt, regionalt og sentralt nivå etter mal fra fylkesberedskapsrådet. Forsvarssjefens fagmilitære råd: «For å sikre en helhetlig tilnærming, anbefaler Forsvarssjefen at Heimevernet gis en rolle i ledelse og koordinering av frivillig innsats i krise og krig. Heimevernet sin rolle i beredskapsråd lokalt og på fylkesnivå gjør dem godt egnet til dette». Prop. 87 S Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036: «Regjeringen vil arbeide for å bedre utnytte den kapasiteten som frivilligheten kan utgjøre for totalforsvaret, herunder hvordan Heimevernets etablerte landsdekkende struktur kan brukes for å koordinere frivilligheten i totalforsvaret». Prop. 1 S (2024–2025): «Heimevernet med sin landsdekkande områdestruktur skal ha ei rolle i organiseringa av frivillige som ønsker å gjera ein innsats under krise og krig». Heimevernsoldatene har ofte en bred kombinasjon av lokal, sivil og militær kunnskap og erfaring – og sterk forsvarsvilje.
18 PROPATRIA | 2 | 2025 En ny tid for Norges sikkerhet Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, og den globale konkurransen mellom stormakter som USA og Kina, har skapt en mer uforutsigbar og farligere verden. I denne konteksten er det avgjørende at Norge styrker sin totalberedskap og motstandskraft. PP/ ELISABETH AARSÆTHER, DIREKTØR I DSB p Totalberedskapsmeldingen som nylig ble lagt frem av regjeringen staker ut kursen for å styrke den sivile motstandskraften og Norges totalberedskap. Den fokuserer i hovedsak på situasjoner høyt i krisespekteret, og navnet er da også «Forberedt på kriser og krig». Flere enn hundre tiltak Meldingen inneholder over hundre tiltak som berører hver enkelt av oss, myndighetene, næringslivet, frivilligheten og befolkningen. Et av hovedtiltakene er å lovfeste at alle kommuner og regioner skal opprette beredskapsråd, hvor offentlige beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser. Regjeringen etablerer også en ny rådsstruktur for departementenes arbeid med beredskapsplanlegging og tilstandsvurderinger i sivil sektor. Dette skal danne grunnlag for tverrsektorielle vurderinger og prioriteringer av tiltak innenfor kritiske samfunnsområder. Samarbeidet mellom myndighetene og næringslivet må bli tettere for å håndtere den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette er avgjørende for å sikre at Norge er godt forberedt på krise og krig, og for å understøtte militær innsats og motstå sammensatte trusler. Trenger plan for nøkkelpersoner I dag mangler vi også en klar plan for hva nøkkelpersoner i samfunnet skal gjøre i krig. Det er mange som er nøkkelpersoner; for eksempel de som produserer mat og kraft, passer barn eller tar vare på syke. Og så er det noen som har ansvar for tjenester på tvers av mange sektorer, og som det er ekstra viktig at blir på post hvis det verste skjer. Kanskje må vi jobbe et annet sted hvis det er fare for krig. Folk med engasjement for beredskap har gjerne flere roller i tillegg til jobben. Den samme personen kan være ansatt i helsevesenet, være frivillig i Røde Kors og tjenestepliktig i Sivilforsvaret eller Heimevernet (HV). Hvor skal så han eller hun være i en krisesituasjon? Er vedkommende en del av planen til alle de tre aktørene? Faren for at samme ressurser telles som «gripbare» av flere aktører, er reell. Oversikt over ressursene i en krisesituasjon er viktig, og må på plass. Hvis det er fare for krig, eller i en krig, vil det være behov for at alle yter en innsats. Mange blir mobilisert, men mange må også bli stående i jobbene sine for å sikre at samfunnet fungerer – kanskje utover den perioden de hadde tenkt å være i jobb. I en situasjon der staten Norge kjemper for sin overlevelse, er det andre regler som gjelder. Beskyttelse av sivile Dersom det verste skulle skje og Elisabeth Aarsæther leder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Anita Andersen/DSB. KRONIKK
PROPATRIA | 2 | 2025 19 det blir krig i Norge, må norske myndigheter kunne beskytte sivilbefolkningen. Dette er en beskyttelse folket har krav på etter den internasjonale folkeretten. Derfor er vi glade for at regjeringen i totalberedskapsmeldingen sier nettopp dette, samt foreslår en økt satsing på flere sivile beskyttelsestiltak. Hvis Norge skulle bli angrepet, må en større andel av befolkningen enn i dag kunne søke tilflukt i rom som gir fysisk beskyttelse, eller flyttes til tryggere områder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal derfor nå blant annet gjenoppta den såkalte krigsplanleggingen. Erfaringer fra krigen i Ukraina, der sivile og sivil infrastruktur blir utsatt for målrettede angrep, viser oss at det er riktig og nødvendig. Nordmenn tar ansvar Det mangler ikke på rapporter – og heller ikke hendelser – som underbygger statsminister Jonas Gahr Støres uttalelse om at «vi står overfor en varig, forverret sikkerhetspolitisk situasjon i vår del av verden». For eksempel advarer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sine trusselvurderinger om økt fare for sabotasje mot kritisk infrastruktur, som strømnettet. Det mangler heller ikke på advarsler om at vi ikke er godt nok forberedt på å forebygge eller håndtere utfordringene vi står overfor, utfordringer som også inkluderer stadig mer ekstremvær som følge av klimaendringene. Men det finnes også mange gode fortellinger om norsk beredskap. Her er en av dem: Over ni av ti kjenner egenberedskapsrådene som skal hjelpe folk med å dekke grunnleggende behov i en krise – og stadig flere følger dem. Det er godt nytt for Norges samlede beredskap. Og det viser at vi treffer befolkningen godt med den måten myndighetene har kommunisert på rundt dette. Brosjyre til alle husstander I fjor høst sendte vi ut en brosjyre – «Slik bidrar du til Norges beredskap» – til alle norske husstander. Her anbefaler myndighetene at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke – slik at kommuner og nødetater kan prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise. Hvordan ble så brosjyren tatt imot? En fersk befolkningsundersøkelse viser at to av tre innbyggere over 18 år har lest hele, eller deler av brosjyren. Det er særdeles gode tall. Henvendelsene fortsetter faktisk å renne inn også i år, og mange ønsker å dele ut brosjyren i foreninger, organisasjoner og borettslag. Hele 93 prosent oppgir at de kjenner myndighetenes egenberedskapsråd. Av de som har lest «Praktiske og enkle råd gjør det enklere for folk flest å ta grep. I tillegg er det tydelig at mange ser at de er en del av Norges beredskap, også i krise og krig» Sivilforsvarsøvelse i Sandnes i 2022. Foto: Odd Skarbomyr/DSB.
20 PROPATRIA | 2 | 2025 brosjyren, oppgir nesten tre av fire at de har gjort tiltak, eller planlegger å gjøre tiltak, for å forbedre egenberedskapen – som følge av informasjonen i brosjyren. At folk er interessert i egenberedskapsrådene, og at mange har tatt rådene inn over seg, tyder på at befolkningen har tillit til myndighetenes råd. Det er selvfølgelig en stor styrke for samfunnet vårt – ikke minst når vi sammen skal forebygge og håndtere ulike kriser. For å bevare denne tilliten er det viktig at myndighetene fortsetter å være så åpne og ærlige som mulig om de risikoene og sårbarhetene vi har, og at vi stimulerer til debatt og har respekt for ulike meninger – også om beredskapsspørsmål. Betyr dette at folks egenberedskap er tipp topp? Nei, det er dessverre ikke så enkelt. Fortsatt viser befolkningsundersøkelsene som markedsanalyseselskapet Ipsos har foretatt for DSB, at bare i underkant av halvparten (47 prosent) av befolkningen lagrer drikkevann. Og bare litt over halvparten (56 prosent) oppgir at de har tenkt gjennom hva de skal gjøre hvis strømmen forsvinner i en lengre periode. Flere tar beredskap på alvor Men disse tallene forteller også en annen historie: I 2017 var det bare 21prosent som hadde lagret drikkevann, og bare 35 prosent som hadde tenkt gjennom hva de skulle gjøre ved lengre strømbortfall. Her har det skjedd en vesentlig styrking av folks egenberedskap på få år. Ifølge våre undersøkelser er det altså på får år en økning på flere hundre tusen husholdninger som nå lagrer vann og tenker gjennom sin beredskap. Dette skyldes nok flere faktorer. Både koronapandemien, ulike ekstremværhendelser i inn- og utland, og ikke minst fullskalakrigen i Ukraina, har bidratt til at folk ser annerledes på beredskap. Slike kriser øker bevisstheten og motivasjonen for å gjøre forberedelser. Praktiske og enkle råd gjør det enklere for folk flest å ta grep. I tillegg er det tydelig at mange ser at de er en del av Norges beredskap, også i krise og krig. ■ Deler av kronikken om egenberedskap ble også publisert i Fædrelandsvennen i februar. Flere nordmenn har bygget opp egne beredskapslagre hjemme, men fortsatt ikke mange nok, påpeker Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Foto: Simen Prestaasen/DSB. Sivilforsvarsøvelse i Sandnes, 2022. Foto: Odd Skarbomyr/DSB. KRONIKK
PROPATRIA | 2 | 2025 21 Invitasjon til aktivitetsdag NROF avd. Sunnhordland inviterer til aktivitetsdag søndag 11. mai. Aktivitetsdagen tar til med regionalt meisterskap i feltidrett og held fram med sosialt samvær og pistolskyting, før me avsluttar med prøve for infanterimerket. Agenda 09:45 Oppmøte 10:00 Regionalt meisterskap i feltidrett (merkeprøve) 12:00 Pistolskyting (skarpskyttarmerket og NAIS) 14:00 Infanterimerket (merkeprøve) Det er sjølvsagt mogleg å delta på berre delar av programmet. Pistolskytinga vil rullera mellom skarpskyttarmerket og NAIS. Det vil vera mogleg å skyta desse programma så snart me er ferdig med skytedelen av feltidrettsmerket, og så lenge prøven til infanterimerket pågår. Påmelding til Sigmund Mongstad Hope på hope5412@gmail.com eller på Rubic. Det er ingen kostnad med deltakinga, men ein kan kjøpa ammunisjon til skyteaktiviteten om ein ikkje tar med sjølv. Kostnadsfri lån av våpen. Oppmøte på Stord pistolklubb bane; adresse Vestlivegen 44, 5414 Stord. NROF avd. Sunnhordland
22 PROPATRIA | 2 | 2025 Totalberedskapsmeldingen Her er en kortfattet introduksjon til Totalberedskapsmeldingen, Meld. St. 9 (2024–2025) «Forberedt på krise og krig». Meldingen vil uten tvil være av interesse for NROFs medlemmer, slik at de, på informert vis, kan delta i den påfølgende og forventede samfunnsdebatten. PP/ TOM SMELLROR, OBERST (P) OG NROF-MEDLEM p Meldingen omfatter flere enn hundre forskjellige tiltak som er nødvendige for å øke robustheten i det norske samfunnet. Totalberedskapskommisjonens rapport NOU 2023: 17 «Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid», følges blant annet opp gjennom denne meldingen. Dokumentet på 139 sider tar tak i de åpenbare svakhetene som det norske totalforsvaret har opparbeidet seg siden anbefalingene fra forsvarskommisjonen av 1946 ble offentliggjort, og gjennom tider hvor vi trodde på total og evig fred. Dette har ført til noen uheldige vedtak – som for eksempel unntak fra å bygge tilfluktsrom i store bygninger. Når det er sagt, så viser meldingen at mye er på plass – ikke minst kunnskap om hvordan totalforsvaret er, og hvordan det bør utvikles. Spesielt må nevnes inkludering av det sivile næringsliv og frivillige organisasjoner, og en mulig oppmykning/tilpassing av sektorprinsippet i staten – hvor statsråden har det absolutte ansvar for sitt departement og underliggende etater, noe som har vært til hinder for samarbeid på tvers av sektorer. Dette er imidlertid «bare» en melding til Stortinget. Videre komite- og stortingsbehandling, og ikke minst de budsjettmessige konsekvenser de anbefalte tiltakene medfører, vil bli fulgt med interesse de neste årene, når tiltak etter tiltak iverksettes, gitt Stortingets godkjenning. Bakgrunn og målsetting Meldingen begynner med å påpeke at uansett hvor du bor i Norge, eller hvem du er, skal fellesskapet stille opp når det virkelig trengs. Regjeringen fremhever behovet for å styrke totalberedskapen i lys av den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden andre verdenskrig. Totalforsvarskonseptet, som bygger på samarbeid mellom sivile og militære ressurser, er sentralt i Norges strategi. Målet er å sikre at hele samfunnet kan håndtere trusler og kriser, inkludert væpnet konflikt. Tre hovedmål er definert for å styrke det sivile samfunnets motstandskraft: ✦Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig. ✦Et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler. ✦Et sivilt samfunn som understøtter militær innsats. Syv strategiske prioriteringer Regjeringens arbeid er organisert rundt syv strategiske prioriteringer: ✦Sikre bosetting og levende lokalsamfunn: Regjeringen vil styrke bosettingsstrukturen og grunnberedskapen i hele landet for å sikre bærekraftige lokalsamfunn. ✦Utnytte samfunnets samlede ressurser: Næringsliv og frivillige skal innlemmes bedre i krisehåndtering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. ✦Styrke digital motstandskraft: Regjeringen vil forbedre sikkerheten for kritisk infrastruktur og strategisk viktige verdier, samt styrke kontroll over digitale og fysiske ressurser. ✦Øke tilliten i samfunnet: Arbeidet skal styrke samfunnets motstandskraft, og fremme tillit gjennom informasjon og deltakelse. ✦Forbedre forsyningssikkerhet: Dette inkluderer matsikkerhet og lagerkapasitet for å møte svikt i globale forsyningslinjer. KRONIKK
PROPATRIA | 2 | 2025 23 ✦Fremme samarbeid mellom sivile og militære sektorer: Økt koordinering mellom disse sektorene skal sikre bedre beredskap i fred, krise og krig. ✦Understøtte alliert militær innsats: Regjeringen vil legge til rette for at Norge blir sett på som en pålitelig verts- og transittnasjon innen Nato-rammen. Tiltak for å realisere målene Regjeringen presenterer en rekke tiltak for å styrke beredskapen: ✦Gjeninnføring av tilfluktsrom: Tidligere fritak for bygging av tilfluktsrom oppheves, og et nytt beskyttelseskonsept innføres. ✦Forsterket kommunal beredskap: Kommunene skal opprette eller tilknyttes beredskapsråd, og tilbys støtte under kriser. ✦Styrking av Sivilforsvaret: Antallet tjenestepliktige økes fra 8 000 til 12 000 innen 2033, med fokus på kompetanse og kapasitet. ✦Styrket samarbeid med næringslivet: Ny rådsstruktur skal sikre involvering av private aktører og frivillige i beredskapsarbeidet. ✦Digital sikkerhet og kontroll: En ny lov om grunnsikring for samfunnskritiske virksomheter, og forslag om å regulere utenlandske investeringer, i strategisk viktige sektorer. ✦Forsyningssikkerhet: Regjeringen vil forbedre matsikkerhet og lagerbeholdning gjennom en ny, nasjonal strategi. ✦Samarbeid og øving: Regjeringen vektlegger økt samarbeid mellom allierte, næringsliv og frivillige organisasjoner gjennom nasjonale og internasjonale øvelser. En langtidsplan for sivil beredskap utarbeides, for å styrke sammenhengen mellom risikovurderinger og tiltak. Totalberedskapsmeldingen og dens betydning for Forsvaret Totalberedskapsmeldingen markerer en betydelig forsterkning av samarbeidet mellom det sivile samfunnet og Forsvaret, og understreker Forsvarets sentrale rolle i Norges totale beredskap. Den gjenspeiler regjeringens mål om å bygge en helhetlig og hardfør nasjonal sikkerhetsstrategi – der Forsvaret samarbeider tettere med sivile aktører, og ressursene i Totalforsvaret utnyttes mer effektivt. Meldingen er imidlertid utgitt av Justis- og beredskapsdepartementet, og det er derfor noe uklart på dette tidspunktet hva slags utvidede fullmakter Krisestøtteenheten og Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) trenger for innhenting av informasjon, og om det berører sektorprinsippet i staten. Skogbrann. Foto: Helitrans. Redning fra SAR Queen-helikopter. Foto: Fabian Helmersen/ Forsvaret.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==