PROPATRIA | 1 | 2025 9 Det er flere bekymringsverdige paralleller mellom Putins krav og Trump-administrasjonens uformelle skisser til fred. Fra «24 timer» til 100 dager Under valgkampen lovet Trump å avslutte krigen i løpet av 24 timer. USAs spesial-utsending til Ukraina, Keith Kellogg, har senere endret målsettingen til 100 dager. USAs nye utenriksminister, Marco Rubio, presiserte nylig at krigen bare kan avsluttes dersom begge sider er villige til å gjøre betydelige innrømmelser. Prosessen er såpass komplisert at han ikke var villig til å angi noen tidsramme. Kravet om «betydelige innrømmelser fra begge sider» har høyst ulik betydning for Ukraina og Russland. Det innebærer at USA fortsatt ikke har ambisjoner om å bidra til frigjøring av russisk-okkuperte områder. Offeret straffes, mens overgriperen belønnes. Mer pragmatisk og nyansert Trump har lenge reist tvil om videreføring av amerikansk forsvars-, økonomisk- og humanitær støtte til Ukraina. Selv om han har inntatt en noe mer pragmatisk og nyansert tilnærming etter valgkampseieren, innebærer ikke policy-justeringene en vesentlig kursendring til fordel for Ukraina. I rapporten «Amerika først, Russland og Ukraina», anbefalte Kellogg å avslutte Russlands diplomatiske isolasjon. Han foreslo våpenhvile og fredsforhandlinger, muliggjort gjennom en blanding av insentiver og press. Russland ville bli tilbudt å beholde de okkuperte områdene, og at sanksjoner løftes. I tillegg ville et ukrainsk Nato-medlemskap bli utsatt. Manglende forhandlingsvilje fra Russland ville utløse økt amerikansk militær støtte til Ukraina. Hvis Ukraina nektet å delta i fredssamtaler, ville USA kunne komme til å stoppe militærhjelpen, noe som sterkt ville begrense Ukrainas evne til å forsvare seg. USA og dets allierte ble anbefalt å oppheve sanksjonene mot Russland, og normalisere relasjonene, hvis Kreml signerte en fredsavtale som var «akseptabel» for Ukraina. Løftingen av sanksjonene ble ikke knyttet til tilbakeføring av ukrainsk territorium, men kun signering av en fredsavtale. Dette til tross for 11 år med krig, og at flere enn 200 fredsforhandlinger og 20 våpenhviler har vist at Russland kun bruker forhandlinger som verktøy for å nå sine strategiske mål. Forslaget understreket behovet for ukrainske sikkerhetsgarantier, uten å utrede disse nærmere. At dette nevnes i samme åndedrag som at man nekter Ukraina Nato- medlemskap, er ekstremt kynisk. Det finnes ikke noe alternativ til Nato. Bilaterale avtaler har vært prøvd, men feilet, og åpnet for Russlands fullskalainvasjon. Trump-administrasjonens skisser til fredsplan har så langt vært til fordel for Russland. Utkastene belønner aggressoren på bekostning av Ukraina, europeisk sikkerhet, internasjonal lov, og den internasjonale sikkerhetsarkitekturen. Putin avviser Trumps forslag Så langt har Kreml likevel konsekvent avvist Trump-administrasjonens forslag. Russland har tvert imot gjort det klart at landet ikke vil gi innrømmelser. Dette fordi Trump allerede har «Det er flere bekymringsverdige paralleller mellom Putins krav og Trump- administrasjonens uformelle skisser til fred» «Vestlige utsendinger understreker at Trump risikerer en ydmykelse tilsvarende president Bidens kaotiske tilbaketrekning fra Afghanistan, hvis han velger å snu ryggen til Ukraina. I tillegg påpeker de at en russisk seier vil oppmuntre Kina til å vurdere en mer aggressiv utenrikspolitikk»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==