PROPATRIA | 1 | 2025 35 handlemåter, og valgte den som best stemte med ambisjonen og intensjonen om hurtig etablering av en aktiv reserve. Han ønsket å se resultater allerede i 2024, men det klarte vi dessverre ikke å få til. Det ble derimot lyst ut fire prosjektstillinger i Luftforsvarsstaben rett før jul, og i disse dager blir det kunngjort hvem som får disse viktige stillingene. Luftforsvarets nye sjef, generalmajor Øivind Gunnerud, er også opptatt av å få etablert en reserve, bestående av personell på ulike kontraktsvilkår (aktiv reserve) og økt bruk av styrkestrukturen. Luftforsvaret mangler i dag den nødvendige robustheten dersom Norge skulle havne i krig, og vi har i tillegg en utfordring med å holde på folk i en del personellkategorier i avdelingene våre. Vi ser at økt bruk av reservister kan bøte på noe av dette. Vi tenker at luftforsvarsreserven (LFR) til å begynne med bør fokusere spesielt på mulighetene for å få mer kvalifisert personell innenfor de fagområdene hvor Luftforsvaret er tynt oppsatt i produksjonsstrukturen, og til å fylle kritiske, ubesatte stillinger med aktive reservister. Dette kan være innenfor områder som sanitet, teknisk bransje og luftoperativt personell. Reserven i Luftforsvaret bør bestå av både aktive reservister, som binder seg for en tidsperiode – for eksempel tre til fem år, og som er tilgjengelige et antall dager årlig for trening/øving/operasjoner – og ordinære reservister. Reservistene som inngår i styrkestrukturen, bør kalles inn til trening jevnlig. Innføringen av en aktiv reserve fordrer at Luftforsvaret setter et tydelig fokus på styrkestrukturen, og at kravet til den enkelte funksjon/ stilling er tydelig definert. Forsvaret har i dag flere muligheter for å tilsette personell som aktive reservister, og dette er noe vi i Luftforsvaret må utforske nærmere. Vi tenker at bruk av vernepliktig, lønnet personell kan benyttes til å styrke enhetens struktur, blant annet for daglig drift og utdanning, under større og mindre øvelser, og/ eller som avlastning for fast tilsatte under ferieavvikling og perioder med høy belastning. Videre kan vi se for oss å benytte kontrakt om tjeneste i Forsvarets innsatsstyrker, som omfatter samtykke til utvidet ordinær og årlig tjenesteplikt med inntil 30 dager pr. år. Det er dette som blir prosjektorganisasjonens første oppgave, å finne ut hvilke muligheter som eksisterer, og hvordan vi best kan utnytte den ressursen som reservistene er. Når dette er på plass, ønsker Gunnerud at ingen skal slutte i Luftforsvaret før de har fått tilbud om å signere en kontrakt som aktiv reserve i en av våre avdelinger, staber eller skoler. Luftforsvaret har i løpet av de siste årene hatt noen pilotprosjekter med bruk av reservister innenfor baseforsvar. I 2023 ble det utdannet to ingeniørtropper innenfor Airfield Damage Repair (ADR) på Rygge flystasjon. Dette var personell med blant annet sivil ingeniør- og maskinførerkompetanse, som ble kalt inn på en 14 dagers repetisjons-/utdanningsøvelse. I tillegg har man etablert en vakt- og sikringstropp innenfor Aktiv Forsvar Innsats i Baseforsvarsbataljonen, 132 Luftving med bruk av aktive reservister. Disse erfaringene vil LFR dra nytte av i sitt arbeid når prosjektorganisasjonen er satt. I tillegg vil LFR måtte knytte seg opp mot de andre forsvarsgrenene, og da spesielt Heimevernet, samt våre nordiske allierte, for å hente erfaringer. Videre er det helt naturlig med et tett samarbeid med NROF, invitasjonen er herved sendt. Jeg håper at til neste nummer av Pro Patria, kan sjefen for LFR komme med en oppdatering på hvilke mål som er nådd, og hvilke kort- og langsiktige ambisjoner som eksisterer. Beredskap er en av sjefens prioriterte områder, og innføringen av en aktiv reserve vil gi Luftforsvaret økt beredskap. ■ Sersjantmajor Didrik Sand, Luftforsvarets sjefssersjant. Foto: Forsvaret. «...ingen skal slutte i Luftforsvaret før de har fått tilbud om å signere en kontrakt som aktiv reserve i en av våre avdelinger, staber eller skoler» RESERVISTSATSNINGEN
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==