PROPATRIA | 1 | 2025 31 ikke bare de tradisjonelle sivile beredskapsaktørene, men hele befolkningens bevissthet og kunnskap. Hva mangler så i Totalforsvarsmeldingen? Regjeringen skriver at den inneholder over ett hundre tiltak. Flere fremstår imidlertid lite konkrete og operative. Et av tiltakene er at det skal legges fram en «langtidsplan for sivil beredskap». Kun å legge til rette for en ny plan er lite håndfast og proaktivt i dagens situasjon. Planen skal heller ikke være ferdig dette året, men «vil måtte utvikles over tid». Ubesvarte spørsmål Hvordan det sivile samfunnets robusthet konkret skal styrkes, og hvordan koordineringen mellom Forsvaret og sivil sektor skal forbedres, står fortsatt ubesvart. Samtidig ønsker stadig flere å bidra til nasjonal sikkerhet, noe som viser seg blant annet gjennom en økning i antall søkere til førstegangstjenesten. Utviklingen peker på en betydelig forsvarsvilje, noe som setter spørsmålstegn ved hvordan denne ressursen kan utnyttes i et totalforsvarsperspektiv. Den nye LTPen1 innebærer en betydelig styrking av Forsvaret. Antall reservister i styrkestrukturen økes, og disse knyttes særlig til oppbyggingen av Brigade Sør. Samtidig gjenstår det fortsatt en god del i den udisponerte reserven. Reservistene er ikke bare viktige i militære operasjoner, de kan også spille en rolle i det sivile samfunn i fredstid og under kriser. Hvordan kan reservister bidra til å styrke totalforsvaret i tiden som kommer? Hvordan bør dette 1 Langtidsplan for forsvarssektoren. organiseres? For det første trengs en oppdatert oversikt over hvem reservistene er. I dag har Heimevernet hovedansvaret for å koordinere frivillige og vernepliktige som ikke er innkalt til tjeneste. Selv om Heimevernet gjør en viktig jobb, er det nødvendig med en mer helhetlig strategi. Norge har mange «uregistrerte» reservister, som mangler systematisk oppfølging. Uten oppdatert informasjon om deres tilgjengelighet, helsetilstand og arbeidssituasjon er det vanskelig å vite hvilke ressurser vi faktisk har, og som kan bidra i totalforsvaret. Et relevant eksempel: Myndighetene i Finland sendte i 2014 brev til 900 000 reservister for å informere dem om deres rolle i krisesituasjoner, og oppdatere reservistregisteret. Kanskje Norge burde vurdere et lignende initiativ for å få oversikt over tilgjengelige reservister utenom de styrkedisponerte. Som LTPen og Totalberedskapsmeldingen fremhever, er det avgjørende at totalforsvarsaktørene fungerer effektivt om det skulle bli krig. For å lykkes i krig, må man øve i fred For det andre, må reservistene øve. For å lykkes i krig, må man øve i fred. I dag er det hovedsakelig Heimevernet som står for trening av reservister, men det er betydelig variasjon i omfanget. Sammenlignet med våre nordiske allierte, trener de styrkedisponerte reservistene i Norge mer enn gjennomsnittet. For de udisponerte er det forbedringspotensial, og her kan det være erfaringer å hente fra nettopp Finland, som har etablert et system for frivillig trening. Dette fører ikke bare til bedre kunnskap og militære ferdigheter, men også til økt forsvarsvilje og lagånd. Reservister kan også bidra ved å trene sammen med sivile etater innen kriseberedskap, beskyttelse av kritisk infrastruktur, søk og redning, og evakuering. Hovedansvar for slik trening bør ligge hos frivillige organisasjoner og ansvarlige sivile etater. Å kunne forsterke lokale beredskapsetater vil være særlig viktig i områder med spredt befolkning og knappe ressurser. For det tredje bør hovedansvaret for hvem som skal koordinere og organisere de udisponerte reservistene ligge på sivil side, i tett samspill med Forsvaret. Dette bør knyttes opp mot annet arbeid for å styrke totalforsvaret. I dagens hybride trusselbilde ligger dette Flere av de foreslåtte tiltakene i Totalberedskapsmeldingen fremstår lite konkrete og operative, mener NROF og UTSYN – Senter for sikkerhet og totalforsvar. RESERVISTSATSNINGEN
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==