Det siste norske F-16 tar av fra Skrydstrup. Foto: Jan Kjær/Det danske forsvaret. PROPATRIA | 1 | 2025 23 Samarbeid Opplæringen er en del av et flernasjonalt bidrag blant allierte land, der Norge har stilt med flygere som instruktører og oppdragsstøtte- instruktører, samt både militært og sivilt, teknisk personell – og med Belgia og Danmark som nærmeste samarbeidspartnere. Nordtun forteller om oppstartsproblemer på grunn av at Norge har faset ut. F-16 til fordel for F-35, og at det til daglig ikke er kapasitet til å drifte to flytyper i Luftforsvaret. – Samarbeidet med KAMS, som i stor grad består av tidligere forsvarsfolk, og da spesielt teknikermiljøet til F-16, fungerte helt utmerket. De har stått for hoveddelen av vedlikeholdet og oppsetningen, og er oppdatert på ny-utvikling og nytt regelverk i Europa for F-16, sier han. Godt grunnlag Alle de ukrainske flygerne som har deltatt på «Fast Track»-programmet har hatt godkjent flygerutdanning, og har allerede flydd i det ukrainske forsvaret. I tillegg har de fleste også krigserfaring. Dette gjorde det mulig for dem å fullføre opplæringen med tilfredsstillende resultat. Fokuset i opplæringen har vært å kunne fly F-16 i henhold til internasjonalt regelverk og nødprosedyrer, for å nevne noe. Tross tung erfaring, er tid den største risikofaktoren, sier Nordtun, og utdyper: Kamp mot klokka – Tidsfaktoren gjør det krevende for instruktørene å få gjort jobben. Det er hele tiden en kamp mot klokka, en konstant opplevelse av at det ikke er nok tid til å trene og terpe på grunnleggende ferdighetsnivå før vi må gå videre i programmet. – Vi tar en risiko, sammenlignet med hvordan vi tradisjonelt har utdannet flygere i Norge, Danmark og Belgia. Hadde treningen foregått i fredstid, hadde vi ikke bare fått de grunnleggende ferdighetene på plass, men absolutt alle ferdigheter. Her handlet det om å få dem ferdig utdannet raskt. Det er en krevende omstilling, sier den erfarne flygeren. Mistet elev i kamp Oppdraget preger den enkelte og alles hverdag, og Nordtun sier at forberedelser og bearbeiding har vært viktig. Selv om instruktørene har vært stasjonert i Danmark, langt fra fronten i Ukraina, har de kommet veldig nær krigen. I august fikk de melding om at en av de første ukrainske elevene hadde mistet livet i kamp. – Det var stor spredning i alder, bakgrunn og erfaring blant instruktørene. Opplevelsen og hvordan de håndterte det, ble da svært individuell. Vi bygget et apparat med samtaler i forkant, underveis og i etterkant, og i tillegg hadde vi samtaler med tidligere deltakere, som også bidro til gode diskusjoner. Men det er klart, det er ingen fasit. – Min opplevelse er at de opplevde oppdraget betydningsfullt, og Bidraget hedret med medalje Sjef Luftforsvaret, Øivind Gunnerud, kalte innsatsen eksepsjonell under medaljeseremonien i Gamle Logen i Oslo. Instruktører, støtteinstruktører, teknisk personell fra Luftforsvaret, og teknisk personell fra Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), ble etter hjemkomst i desember tildelt Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste. – Vi befinner oss i en tid preget av krig og usikkerhet i Europa. Arbeidet dere har utført på særdeles kort varsel, og med F-16, en flytype som Luftforsvaret nylig hadde faset ut, er intet mindre enn eksepsjonelt, sa Gunnerud. Statssekretær Hans Christian Hveem Kjølseth takket mannskapet i det norske bidraget på vegne av regjeringen. – Ukraina kjemper for sin overlevelse og frihet. Deres forsvarskamp mot Russlands aggresjon er samtidig en kamp for demokratiske verdier. Derfor er Ukrainas forsvarskamp sentral også for norske interesser og norsk sikkerhet. – Det norske bidraget i Danmark bidrar direkte til at det ukrainske luftforsvaret blir bedre, sa Kjølseth.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==