16 PROPATRIA | 1 | 2025 innenfor Natos brede ramme. «Atlantic Charter 2025» bygger dermed på Alphen Groups «TAG Transatlantic Compact 2024», ved å se forbi debatten om å bruke to, tre, eller til og med fem prosent av BNP på forsvar i Canada og de europeiske allierte landene. For det formålet fokuserer charteret på militære minimumskapabiliteter, -kapasiteter og -strukturer som Nato trenger for å gjøre jobben, både implisitt og eksplisitt, i SACEURs forsvarsplanverk. Charteret er – helt avgjørende – basert på en «worst case»-analyse av scenariene som Natos forsvars- og avskrekkingsoppsett kan måtte stå overfor. Kritisk sett utgjør charteret en ny avtale for USA i Nato, fordi det ser for seg en allianse bygget på sterkere europeiske og kanadiske styrker, og mye større interoperabilitet med amerikanske styrker – i alle beredskapssituasjoner. Europeisk reaksjonsstyrke Hvis det ble vedtatt og gjennomført av USAs Nato-allierte, med støtte og oppmuntring fra USA, ville charteret lette det økende verdensomspennende presset på amerikanske styrker og ressurser – gjennom en sterkt styrket europeisk Nato-søyle. Den europeiske delen av Nato ville innen 2030 kunne fungere som en hurtig reaksjonsstyrke av høy kvalitet, i og rundt europeiske innsatsområder. Den forsterkede europeiske søylen ville bli balansert av en gjenskapt nordamerikansk søyle for Nato, der forsterkede kanadiske styrker fokuserer på avansert interoperabilitet med amerikanske kolleger – med spesielt fokus på Arktis og Nord-Atlanteren. «Atlantic Charter 2025» er en ny bekreftelse på Alliansens kritiske betydning for sikkerheten til alle de allierte, inkludert USA, og viser veien for Natos transformasjon. Charteret tilbyr et vesentlig veikart, med spesifikke kapasitetsreferanser og beregningsstandarder. Det oppfordrer de allierte til å prioritere behovene for å møte den nye russiske trusselen. Og, å forsterke og fremskynde implementeringen av det strategiske konseptet og annet som ble vedtatt på Nato-toppmøtene i Madrid, Vilnius og Washington. Ekstra penger En Defence-, Security- and Resilience- (DSR) bank vil gi tilleggsfinansiering for nasjoner som trenger det, ved å tilby kollektive gjeldsutstedelser. DSR Bankkonseptet har blitt fremsnakket av Atlantic Council4 og er studert av 4 Amerikansk tankesmie, grunnlagt i 1961. Forum for vestlige intellektuelle ledere og politikere til fremme av internasjonal trygghet og global økonomisk framgang. Medlem av Atlantic Treaty Association (ATA). Natos internasjonale stab i fem år. TAG oppforder Nato-lederne til å vurdere å opprette DSR på alliansens toppmøte i juni. Kollektiv kreditt En DSR-bank ville samle kredittverdigheten til deltakende nasjoner for å skaffe midler i globale finansmarkeder. Den kollektive gjelden ville gi nasjoner og forsvarsindustri tilgang til billigst mulig finansiering (AAA-kredittvurdering) for langsiktige, forutsigbare og pålitelige forsvarsanskaffelser. En DSR-bank ville også tilby låneprogrammer. Innsamlede midler ville gjøre det mulig for nasjoner å kjøpe våpen, modernisere forsvarssystemer, og investere i teknologi som både kunne brukes til å dekke deres egne behov og alliansens – uten å øke den offentlige gjelden betydelig. Disse pengene ville være supplerende til eksisterende forsvarsbudsjetter, og eventuelle nasjonale bidrag til banken ville være tellende for å nå forsvarspolitiske investeringsmål. Redusert innflytelse Det er noen forbehold. For det første, hvis europeere deler mer av Natos mange byrder, vil de forvente å få mer å si over hvordan alliansen opererer. USA kan ikke forven- «I dag trengs det en ny Atlanterhavspakt bygget på det europeiske potensialet, og større europeisk strategisk ansvar innenfor Natos brede ramme» KRONIKK
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==