12 PROPATRIA | 1 | 2025 «The name of the game»: Hvorfor Trump vil ha Grønland USAs nyinnsatte president Donald Trump har nylig kommet med overraskende aggressive utspill om å overta Grønland fra Danmark. Dette har vekket sterke reaksjoner. Men interessen for å kontrollere øya er ikke ny. PP/ JONNY RESMAN, SJEF CYBER I DET SVENSKE LUFTFORSVARET nnn Kinas engasjement i gruve- og infrastrukturprosjekter på Grønland har blitt satt på vent eller avsluttet på det foreløpige stadiet, sannsynligvis på grunn av amerikanske interesser på Grønland. Kina ønsket å kjøpe en gammel nedlagt dansk marinestasjon, men også det ble sannsynligvis motarbeidet av USA. I 2019 trakk China Communications Construction Company (CCCC) sitt bud på å bygge to flyplasser - en i Nuuk og en i Ilulissat. Grønlandske politikere hadde i utgangspunktet vist interesse for å søke kinesiske midler. Det er imidlertid svært risikabelt å investere i mineralprosjekter på Grønland. Kina er fortsatt en av Grønlands største handelspartnere, men foreløpig er det bare Grønlands eksport av sjømat, is, vann og selskinn som bringer de to nærmere hverandre. I 2020 eksporterte Grønland sjømatprodukter til Kina for om lag 1,3 milliarder kroner. Viktig for rakettforsvaret Grønland er avgjørende for USAs nasjonale sikkerhet, noe som fremgikk av en betydelig amerikansk militær tilstedeværelse i regionen under andre verdenskrig og den kalde krigen, samt prioriteringen av Thule radarstasjon1, som er avgjørende for det amerikanske rakettforsvaret og romvåpenet. Den største årsaken til USAs, Kinas og Russlands interesse for regionen har imidlertid å gjøre med global oppvarming og en smeltende arktisk iskappe. Sensorer og avskjæringsfly Med isen som smelter, vil det bli nye muligheter for å utplassere flere sensorer, og til og med avskjæringsfly («interceptors») eller missiler, på Grønland. Med dagens utvikling vil hele Polhavet innen ti år være mer eller mindre isfritt det meste av året. Dermed åpner det seg et helt nytt operasjonsområde. Strategiske ubåter med atommissiler kan ikke lenger gjemme seg, og rakettforsvarsdestroyere og undervannssensorer kan utplasseres, i tillegg til landbaserte varslingssystemer. Alt må kunne beskyttes, eller angripes Fremskutte marine- og flybaser vil bli bygget langs kysten, og vi vil kanskje se langdistanse overvåkingsdroner operere over hele regionen. Det russiske Bastion-konseptet vil bli viktigere, med økt rekkevidde for deteksjon og engasjement. Både Nordøstpassasjen og den Transpolare sjøruten over Nordpolen vil bli farbare, og åpne opp for nye handelsruter og sjøkommunikasjonslinjer. Troppetransport fra USA til Nord- Europa vil foregå her, i stedet for den tradisjonelle ruten over Atlanterhavet. Alt må beskyttes, eller være mulig å angripe, avhengig av hvem det gjelder. 1 Tidligere Thule Air Base heter nå Pituffik Space Base, og tilhører det amerikanske romvåpenet. Basen ligger nordvest på Grønland, og er USAs nordligste militærbase. Flyplassen har også en sivil del. Navneskiftet fra Thule til Pituffik skjedde 6. april 2023. United States Space Force (USSF) er en amerikansk forsvarsgren, etablert i 2019, med ansvar for krigføring i verdensrommet. JONNY RESMAN er sjef cyber i det det svenske luftforsvaret. Han har tidligere arbeidet med blant annet militærstrategisk etterretningstjeneste, militærstrategisk planlegging, kampflyutvikling samt globale strategiske trender. Han understreker at meningene som kommer frem i kronikken er hans egne og ikke nødvendigvis sammenfallende med hans arbeidsgivers offisielle standpunkt. Foto: Privat.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==