M I L I T Æ R F A G L I G M A G A S I N NR . 01 | 2025 Fra førstegangstjeneste i Norge til forsvar av Polen NROF Drammen utviklet realistisk artillerisimulator Slik planlegger forsvarsgrenene å bruke reservister OG NARSISSISTEN MANIPULATOREN
Ny bok ute nå! Forfatter og offiser Kjell-Ragnar Berge ute med en helt ny bok om det norske Forsvaret, under Den kalde krigen. Boken tar for seg oppbyggingen av det norske forsvaret etter den tyske okkupasjonen. Vi følger alle forsvarets stående avdelinger fra nord til sør og ser hvordan oppbygginmgen var fra1945 til nedleggelse av mange av avdelingene, kystfortene og garnisonene på 1990-tallet. For alle som har vært i Forsvaret og eller interesserer seg for Det norske forsvaret er dette en fantastisk bok som gir innsikt og forståelse. Hundrevis av bilder, kart og illustrasjoner gjør boken meget leseverdig. Bestilles hos Ares forlag på www.mht.no., eller epost: post@mht.no, eller i bokhandelen Over 350 sider Pris kr. 499,- RESPONSE PAYEE SVARSENDING NORVEGE Sendes til: Ares Forlag A.S Svarsending 6870 0095 Oslo Navn: Adresse: Postnr./sted: Telefon/mobil: E-post: Ja, jeg bestiller også abonnement MilitærHistorie, kr. 499,- Spesialpris for NFFOs medlemmer - ordinært kr 599,-. Abonnementet starter fra neste utgave. Med abonnement får du tidsskriftet tilsend i postkassennoen dager før det kommer i salg i kioskene. Du får de neste seks utgavene for kr. 499,-. Abonnementet er løpende, og kan stoppes når du ønsker det. navn og adresse Ja, jeg bestiller boken Kald krig. for kr. 499,- (Spesialtilbud for NFFOs medlemmer - ordinærpris kr 549,-) Porto tilkommer. Ved bestilling av boka får du gratis nyeste Militærhistorie med på kjøpet. (Verdi kroner 119,-) y te å!
I N N H O L D | N R1 | 2 0 2 5 NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Major Erik Svein Sjømæling Kaptein Hans J. Røsjorde Kaptein Håvard Kåre Lillegård Løytnant Jon Smemo STYREOVERSIKT President Arnfinn Vik, NROF avd. Oslo arnfinn.vik@gmail.com 1. visepresient Nils Otto Pleym, NROF avd. Varanger nils.otto.pleym@finnmarkssykehuset.no 2. visepresident Sofie Hildebrandt Lien, NROF avd. Ringerike sofiehn@outlook.com Styremedlemmer: Bernt Grimstvedt, NROF avd. Bergen Cecilie Konradsen, NROF avd. Moss og omegn Hege Pettersen Moe, NROF avd. Vestoppland Svein Wara, NROF avd. Tromsø Varamedlemmer: Guttorm Bentdal, NROF avd. Gudbrandsdal Fredrik Glette, NROF avd. Kongsberg SEKRETARIATET Besøksadresse: Bygning 60 Akershus Festning Sentralbord: 484 50 503 Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Generalsekretær: Erik Gustavson 474 83 706 erik.gustavson@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 913 67 716 stale.sandholt@sekr-nrof.no Kommunikasjonsog informasjonsansvarlig: Marte Johansen 928 10 392 marte.johansen@sekr-nrof.no Kontormedarbeider: Morten Wroldsen 901 44 535 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: post@sekr-nrof.no 52 42 60 30 12 Ønsker større forståelse for reservistenes fravær Nettverk for unge voksne: YATA på fremmarsj Mange vil bli medlem Derfor vil Trump ha Grønland Reservistene styrker totalforsvaret Illustrasjonsfoto.
FØLG NROF PÅ INSTAGRAM @norskreservistforbund Her legger vi ut bilder og videoer fra aktiviteter. Sørg for å følge oss du også! Følg oss også på www.nrof.no og /NROFreserve
Roy Thorvaldsen, redaktør Redaktørens betraktninger De urolige tidene vi har vært inne i en stund nå, har ikke gjort hverdagenmindre spennende siden forrige utgave av Pro Patria. Trump har igjen inntatt Det hvite hus, og – blant mye annet – er situasjonen for Ukraina og Nato med det blitt mer usikker. Dette er ikke uventet, men det er noe annet når det skjer, enn når man bare forestiller seg muligheten. Enkelte land i Alliansen har fått mer uønsket oppmerksomhet fra Trump enn andre. Canada og Danmark har gitt klare svar tilbake på den uberegnelige presidentens ekspansjonistiske utspill, men veier likevel sine ord. Det er ikke godt å vite hva Donald Trump kan finne på om han ikke får det som han vil: minimum forhandlede løsninger, som fremstiller ham som vinner, og andre som tapere. For Trump er internasjonale forhandlinger et nullsumspill, og aldri en vinn-vinn-situasjon. Det er ikke mulig for ham å se for seg en løsning som begge parter tjener på. Dersom én vinner, må den andre tape. Kommer noen andre bedre ut av en situasjon enn Trump, føler han at han sitter igjen med svarteper – og det tåler han ikke. Russlands president Vladimir Putin forsøker å vinne Trump over på sin side ved å utnytte den amerikanske presidentens svakhet for smiger og sterke menn (Putin er antakelig ikke så sterk som han forsøker å gi inntrykk av, men like fullt), og overtale ham til at de mektigste landene bør fordele interessesfærer og landområder seg imellom. Lykkes han, kommer de små til å bli tråkket på. Et gammelt ordtak sier at gresset blir flatt der elefantene danser. Også Nato og Europa kan bli flatere når stormakts- elefantene valser rundt i geopolitikken. Vi får nesten håpe at Trump følger sitt vante handlingsmønster likevel, at han kommer til at Russland må tape for at USA – og, som en følge av dette, Ukraina og Nato – skal vinne. «Også Nato og Europa kan bli flatere når stormaktselefantene valser rundt i geopolitikken» Man skal være temmelig naiv for å tro at Putin mener det han sier om den nyvalgte amerikanske lederen. Mange skulle nok gitt mye for å være flue på veggen når russiske ledere snakker rett fra leveren seg imellom om Trump. Hvis man velger å være optimistisk, kan det hende at Trumps press på Nato-landene for å øke forsvarsbevilgningene til fem prosent av BNP – i stedet for som i dag, knappe to prosent – vil føre til at Europa tar mer ansvar for egen sikkerhet, og i større grad blir herre i eget hus. Bruker USA mindre penger på Alliansen i fremtiden, forsvinner også noe av den politiske makten over Europa, og innflytelsen på hvordan Nato opererer. nr 1 2025 Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Utgiver Norsk Reservistforbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: 484 50 503 Ansvarlig redaktør Erik Gustavson Annonsesalg ved Edda Presse AS Sissel Bjerkeset +47 922 10 891 E-post: sissel@eddapresse.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. Utgave 2: 7. mars Utgave 3: 23. mai Utgave 4: 26. september Utgave 5: 14. november ISSN 1892-4794 Forside Donald Trump og Vladimir Putin snakker sammen under en APEC- konferanse i Vietnam i 2017, forrige gang Trump var USAs president. Foto: Getty Images. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria? Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400–750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg. Grafisk design og layout Edda Grafisk AS Trykk Edda Presse AS
6 PROPATRIA | 1 | 2025 President Trump og krigen i Ukraina: «Handler om fremtiden til den frie verden» Trumps retur er like viktig for Nato og EU som den er for Ukraina. Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock har konstatert at «Ukraina også forsvarer friheten til hver enkelt av oss». Polens tidligere statsminister, Mateusz Morawiecki var enda tydeligere, da han påpekte at «Ukraina kjemper for sin frihet og for vår, og for fremtiden til den frie verden.» PP/ HANS PETTER MIDTTUN, TIDLIGERE OFFISER I FORSVARET, NÅ UAVHENGIG FORSVARSANALYTIKER n Krigen i Ukraina har alltid vært en del av en bredere konfrontasjon mellom Russland og Vesten. Russland har definert Vesten som sin fiende, og har eksplisitt uttalt at landet er i en «væpnet konflikt med Vesten». Hvis Ukraina taper, taper vi Putin har presisert at Ukraina ikke er Russlands antagonist1. Landet er kun en avgjørende brikke i Russlands ambisjoner om stormaktstatus. En integrasjon av Belarus og Ukraina vil sikre de demografiske, økonomiske, teknologiske, geostrategiske og militære forutsetningene for å nå målet. President Putin har erklært sin intensjon om å reetablere en russisk interessesfære over deler av Natos ansvarsområde (Albania, Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Montenegro, Nord- 1 Motstander, motpart. En protagonist kjemper for en sak, mens en antagonist kjemper imot. Makedonia, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn). Han krever at alliansen trekker styrkene sine tilbake til grenselinjen fra 1997, og at USA fjerner atomvåpnene sine fra Europa. En av Putins mest høytstående generaler har uttalt at Ukraina kun er et første steg et i en fremtidig krig med Europa. Europas fremtid Deler av Europa har sakte, men sikkert tatt inn over seg de nye sikkerhetspolitiske realitetene. Dette er grunnen til at flere statsoverhoder, forsvarsministre og forsvarssjefer påpeker at Russland ikke vil stoppe ved Ukrainas vestlige grenser. De understreker at Europa står foran en mulig krig for første gang siden andre verdenskrig, og advarer om at Nato kan befinne seg i en militær konflikt med Russland innen to til fem år. Russland fører en eksistensiell krig i Ukraina, og en hybridkrig mot Nato og EU. For å reetablere fred i Europa, må Russland tvinges til å forsake stormaktsambisjonen sin. Landet må både oppgi Ukraina – som er selve nøkkelen til dets strategiske ambisjon – og sitt krav om en interessesfære i Europa. ANALYSE «NATO kan befinne seg i en militær konflikt med Russland innen to til fem år» Hans Petter Midttun. Foto: Privat.
PROPATRIA | 1 | 2025 7 Forhandlinger kan ikke løse krigens årsak: Russlands stormaktsambisjoner. De kan bare stoppes med militærmakt. Tidligere president Biden skuffet mange, ikke minst store deler av Øst-Europa og Ukraina. Sistnevnte måtte bære de enorme kostnadene for en strategi som bevisst unnlot å støtte en ukrainsk seier. Biden ønsket primært å sikre at Ukraina overlevde som en suveren og demokratisk stat. I tillegg hadde han som målsetting å bevare samholdet i USA og Nato, og unngå en åpen konflikt mellom Nato og Russland. USA, under Biden, unnlot bevisst å definere noen territorielle mål – som å frigjøre de okkuperte områdene – og tåkelegge amerikanernes strategiske målsetting gjennom formuleringer som «så lenge som det kreves». Samtidig presiserte han stadig at krigen til slutt vil måtte løses ved forhandlingsbordet. Til tross for Bidens lave ambisjonsnivå, feilet han. Ukraina slåss fortsatt for sin overlevelse. USA har aldri vært mer splittet enn i dag. Nato er preget av intern splid om ambisjonsnivå og strategi. Og det hersker usikkerhet rundt USAs fremtidige rolle i europeisk sikkerhet. Biden lyktes ikke engang i å unngå en konflikt med Russland. EU har allerede fastslått at unionen og dens medlemmer er utsatt for en russisk hybridkrig. Danske TV 2 har kartlagt over ett hundre hendelser på europeisk jord siden Russland invaderte Ukraina. Biden har kun lykkes i å fornekte en pågående krig, mens amerikansk og europeisk frykt for krig øker. Ny dynamikk Innsettingen av Donald Trump som USAs 47. president vil bidra til en ny dynamikk. Trump har allerede kommet med flere uttalelser som markerer et klart brudd med sin forgjengers strategi. Det er likevel lite som indikerer at Trump forstår krigens sanne natur, og Russlands mål om strategisk paritet med USA og Kina. På lik linje med Biden, omtaler han konflikten som en krig mellom Russland og Ukraina; uavhengig av det russiske fiendebilde, strategiske ambisjoner og pågående aggresjoner mot Vesten. Tidligere tysk kansler, Angela Merkel, beskriver Donald Trump som en «spesiell president» som beskytter USAs legitime interesser, men som i multilateralt samarbeid ikke tror på «vinn-vinn- «Forhandlinger kan ikke løse krigens årsak: Russlands stormaktsambisjoner. De kan bare stoppes med militærmakt» Manipulator: Vladimir Putin har vært dyktig til å spille på Donald Trumps forfengelighet, og lyttes til av den nå gjenvalgte amerikanske presidenten. Arkivfoto fra 2017: Sputnik.
8 PROPATRIA | 1 | 2025 situasjoner», og som er overbevist om at det alltid er en vinner og en taper. Trump vil derfor bare støtte Ukraina hvis han anser dette for å være i USAs interesse. I møter med Trump og hans administrasjon, vektlegger europeiske utsendinger derfor to argumenter. De understreker at Trump risikerer en ydmykelse tilsvarende president Bidens kaotiske tilbaketrekning fra Afghanistan, hvis han velger å snu ryggen til Ukraina. I tillegg påpeker de at en russisk seier vil oppmuntre Kina til å vurdere en mer aggressiv utenrikspolitikk. Det er imidlertid ikke gitt at Trump er altfor bekymret for Ukrainas skjebne, eller fullt ut forstår krigens strategiske betydning for amerikanske interesser. Han har tvert imot gitt uttrykk for forståelse for president Putins syn på ukrainsk Nato-medlemskap, og dermed implisitt den russiske presidentens beslutning om å gå til krig. Den 22. februar 2022 – to dager før den russiske invasjonen av Ukraina – beskrev Trump president Putins anerkjennelse av de to russisk-ledede ukrainske «utbryterregionenes» uavhengighet som «genial», og berømmet Putin for et strategisk trekk som i etterkant utløste sanksjoner og universell fordømmelse fra verdenssamfunnet. Dette er tross alt en president som uttrykker ambisjoner om å innta Panama-kanalen og Grønland, om nødvendig med militærmakt, samt innlemme Canada som den 51. amerikanske stat. Kapitulasjon Den 14. juni i fjor presiserte Putin sine vilkår for forhandling. Han krevde at Ukraina må avstå oblastene Lugansk, Donetsk, Zaporizhia og Kherson, samt Krym-halvøya, trekke tilbake de militære styrkene sine fra ukrainsk-kontrollerte områder i nevnte oblaster, oppgi målet om å bli med i Nato, «denazifisere» (noe de fleste eksperter anser som et krav om regjeringsskifte), og demilitarisere. Kravene innebærer i realiteten en ukrainsk kapitulasjon. I tillegg krever Putin at det internasjonale samfunnet må anerkjenne de okkuperte regionene som en del av Russland, og oppheve alle sanksjoner. ANALYSE Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte sitt lands sak overfor daværende presidentkandidat Donald Trump i New York i september. Spørsmålet er om det hjelper. Foto: Den ukrainske presidentens pressetjeneste. «Det er ikke gitt at Trump er altfor bekymret for Ukrainas skjebne, eller fullt ut forstår krigens strategiske betydning for amerikanske interesser»
PROPATRIA | 1 | 2025 9 Det er flere bekymringsverdige paralleller mellom Putins krav og Trump-administrasjonens uformelle skisser til fred. Fra «24 timer» til 100 dager Under valgkampen lovet Trump å avslutte krigen i løpet av 24 timer. USAs spesial-utsending til Ukraina, Keith Kellogg, har senere endret målsettingen til 100 dager. USAs nye utenriksminister, Marco Rubio, presiserte nylig at krigen bare kan avsluttes dersom begge sider er villige til å gjøre betydelige innrømmelser. Prosessen er såpass komplisert at han ikke var villig til å angi noen tidsramme. Kravet om «betydelige innrømmelser fra begge sider» har høyst ulik betydning for Ukraina og Russland. Det innebærer at USA fortsatt ikke har ambisjoner om å bidra til frigjøring av russisk-okkuperte områder. Offeret straffes, mens overgriperen belønnes. Mer pragmatisk og nyansert Trump har lenge reist tvil om videreføring av amerikansk forsvars-, økonomisk- og humanitær støtte til Ukraina. Selv om han har inntatt en noe mer pragmatisk og nyansert tilnærming etter valgkampseieren, innebærer ikke policy-justeringene en vesentlig kursendring til fordel for Ukraina. I rapporten «Amerika først, Russland og Ukraina», anbefalte Kellogg å avslutte Russlands diplomatiske isolasjon. Han foreslo våpenhvile og fredsforhandlinger, muliggjort gjennom en blanding av insentiver og press. Russland ville bli tilbudt å beholde de okkuperte områdene, og at sanksjoner løftes. I tillegg ville et ukrainsk Nato-medlemskap bli utsatt. Manglende forhandlingsvilje fra Russland ville utløse økt amerikansk militær støtte til Ukraina. Hvis Ukraina nektet å delta i fredssamtaler, ville USA kunne komme til å stoppe militærhjelpen, noe som sterkt ville begrense Ukrainas evne til å forsvare seg. USA og dets allierte ble anbefalt å oppheve sanksjonene mot Russland, og normalisere relasjonene, hvis Kreml signerte en fredsavtale som var «akseptabel» for Ukraina. Løftingen av sanksjonene ble ikke knyttet til tilbakeføring av ukrainsk territorium, men kun signering av en fredsavtale. Dette til tross for 11 år med krig, og at flere enn 200 fredsforhandlinger og 20 våpenhviler har vist at Russland kun bruker forhandlinger som verktøy for å nå sine strategiske mål. Forslaget understreket behovet for ukrainske sikkerhetsgarantier, uten å utrede disse nærmere. At dette nevnes i samme åndedrag som at man nekter Ukraina Nato- medlemskap, er ekstremt kynisk. Det finnes ikke noe alternativ til Nato. Bilaterale avtaler har vært prøvd, men feilet, og åpnet for Russlands fullskalainvasjon. Trump-administrasjonens skisser til fredsplan har så langt vært til fordel for Russland. Utkastene belønner aggressoren på bekostning av Ukraina, europeisk sikkerhet, internasjonal lov, og den internasjonale sikkerhetsarkitekturen. Putin avviser Trumps forslag Så langt har Kreml likevel konsekvent avvist Trump-administrasjonens forslag. Russland har tvert imot gjort det klart at landet ikke vil gi innrømmelser. Dette fordi Trump allerede har «Det er flere bekymringsverdige paralleller mellom Putins krav og Trump- administrasjonens uformelle skisser til fred» «Vestlige utsendinger understreker at Trump risikerer en ydmykelse tilsvarende president Bidens kaotiske tilbaketrekning fra Afghanistan, hvis han velger å snu ryggen til Ukraina. I tillegg påpeker de at en russisk seier vil oppmuntre Kina til å vurdere en mer aggressiv utenrikspolitikk»
10 PROPATRIA | 1 | 2025 signalisert at han ikke vil påtvinge Russland en løsning landet ikke ønsker. Han er uvillig til å bruke amerikansk militærmakt for å avslutte krigen, eller for å håndheve en mulig (midlertidig) fredsavtale. Trump har signalisert sterk motstand mot ukrainsk bruk av amerikansk-produserte våpen mot mål i Russland, og ønsker dermed å begrense landets evne til å forsvare seg. Han er også en uttalt motstander av ukrainsk Nato-medlemskap. I tillegg har Pentagon uttrykt at USA ikke kan øke støtten til Ukraina uten å kompromittere USAs egen beredskap. Hans trusler om å øke våpenhjelpen til Ukraina hvis Russland ikke føyer seg, er derfor hule. Trumps «dealmaking» overfor Russland består i dag kun av insentiver: Å tilby Putin det han ønsker, mot fred. I beste fall kan Trump oppnå en midlertidig fred. Men det forutsetter at Ukraina og landets europeiske partnere bøyer av for amerikansk press. Det er lite sannsynlig, all den tid en midlertidig fred vil øke risikoen for et fremtidig nederlag. – Vil være slutten på Nato Trump kan stoppe all våpenhjelp til Ukraina. Det er mulig at han også kan tvinge noen av USAs allierte til å gjøre det samme. Foruten å undergrave ukrainsk sikkerhet, vil dette imidlertid også undergrave europeisk sikkerhet. Det vil markere slutten på Nato. Europeisk sikkerhet er i dag tettere knyttet til Ukrainas overlevelse enn amerikansk støtte. Førstnevnte er absolutt, mens sistnevnte er usikker. «Europeisk sikkerhet er i dag tettere knyttet til Ukrainas overlevelse enn amerikansk støtte» ANALYSE Flere europeiske statsoverhoder, forsvarsministre og forsvarssjefer mener at NATO kan befinne seg i en militær konflikt med Russland innen to til fem år, dersom Putin ikke stanses i Ukraina. Illustrasjon: Reuters.
PROPATRIA | 1 | 2025 11 Krigen er allerede en del av en større konfrontasjon hvor Vesten – ikke Ukraina – er Russlands fiende. Putin ønsker å endre internasjonal lov og den internasjonale sikkerhetsarkitekturen. Han ønsker å splitte Vesten, og reetablere en russisk interessesfære i Europa. Russland har demonstrert både vilje og evne til å bruke alle virkemidler for å oppnå sine strategiske målsettinger. Historien har vist at ord og ettergivenhet ikke stopper en aggressor. Krigen skyldes Russlands stormaktsambisjoner. Disse er ikke åpne for forhandlinger, og kan heller ikke endres gjennom forhandlinger. De kan kun motvirkes gjennom politisk mot, og en sterk militærmakt. Kyiv Security Forum reiser spørsmålet: – Hvis «pragmatikere» i global politikk blir fristet til å ofre juridiske, sikkerhetsmessige, økonomiske – og ikke minst moralske – prinsipper i forhandlinger med en aggressor, vil Vestens nederlag være uunngåelig. Kan en slik logikk anses som ‘styrke’? EU viktigere I mangel på amerikansk lederskap og et sterkt forent Nato, blir EU stadig viktigere. Det er i dag opp til Europa å bestemme hvor vidtrekkende og altomfattende krigen skal utvikle seg til å bli. Vi kan ikke lenger la Nato være en sovepute for vår unnfallenhet når det gjelder å investere i forsvar og sikkerhet. ■ «Historien har vist at ord og ettergivenhet ikke stopper en aggressor»
12 PROPATRIA | 1 | 2025 «The name of the game»: Hvorfor Trump vil ha Grønland USAs nyinnsatte president Donald Trump har nylig kommet med overraskende aggressive utspill om å overta Grønland fra Danmark. Dette har vekket sterke reaksjoner. Men interessen for å kontrollere øya er ikke ny. PP/ JONNY RESMAN, SJEF CYBER I DET SVENSKE LUFTFORSVARET nnn Kinas engasjement i gruve- og infrastrukturprosjekter på Grønland har blitt satt på vent eller avsluttet på det foreløpige stadiet, sannsynligvis på grunn av amerikanske interesser på Grønland. Kina ønsket å kjøpe en gammel nedlagt dansk marinestasjon, men også det ble sannsynligvis motarbeidet av USA. I 2019 trakk China Communications Construction Company (CCCC) sitt bud på å bygge to flyplasser - en i Nuuk og en i Ilulissat. Grønlandske politikere hadde i utgangspunktet vist interesse for å søke kinesiske midler. Det er imidlertid svært risikabelt å investere i mineralprosjekter på Grønland. Kina er fortsatt en av Grønlands største handelspartnere, men foreløpig er det bare Grønlands eksport av sjømat, is, vann og selskinn som bringer de to nærmere hverandre. I 2020 eksporterte Grønland sjømatprodukter til Kina for om lag 1,3 milliarder kroner. Viktig for rakettforsvaret Grønland er avgjørende for USAs nasjonale sikkerhet, noe som fremgikk av en betydelig amerikansk militær tilstedeværelse i regionen under andre verdenskrig og den kalde krigen, samt prioriteringen av Thule radarstasjon1, som er avgjørende for det amerikanske rakettforsvaret og romvåpenet. Den største årsaken til USAs, Kinas og Russlands interesse for regionen har imidlertid å gjøre med global oppvarming og en smeltende arktisk iskappe. Sensorer og avskjæringsfly Med isen som smelter, vil det bli nye muligheter for å utplassere flere sensorer, og til og med avskjæringsfly («interceptors») eller missiler, på Grønland. Med dagens utvikling vil hele Polhavet innen ti år være mer eller mindre isfritt det meste av året. Dermed åpner det seg et helt nytt operasjonsområde. Strategiske ubåter med atommissiler kan ikke lenger gjemme seg, og rakettforsvarsdestroyere og undervannssensorer kan utplasseres, i tillegg til landbaserte varslingssystemer. Alt må kunne beskyttes, eller angripes Fremskutte marine- og flybaser vil bli bygget langs kysten, og vi vil kanskje se langdistanse overvåkingsdroner operere over hele regionen. Det russiske Bastion-konseptet vil bli viktigere, med økt rekkevidde for deteksjon og engasjement. Både Nordøstpassasjen og den Transpolare sjøruten over Nordpolen vil bli farbare, og åpne opp for nye handelsruter og sjøkommunikasjonslinjer. Troppetransport fra USA til Nord- Europa vil foregå her, i stedet for den tradisjonelle ruten over Atlanterhavet. Alt må beskyttes, eller være mulig å angripe, avhengig av hvem det gjelder. 1 Tidligere Thule Air Base heter nå Pituffik Space Base, og tilhører det amerikanske romvåpenet. Basen ligger nordvest på Grønland, og er USAs nordligste militærbase. Flyplassen har også en sivil del. Navneskiftet fra Thule til Pituffik skjedde 6. april 2023. United States Space Force (USSF) er en amerikansk forsvarsgren, etablert i 2019, med ansvar for krigføring i verdensrommet. JONNY RESMAN er sjef cyber i det det svenske luftforsvaret. Han har tidligere arbeidet med blant annet militærstrategisk etterretningstjeneste, militærstrategisk planlegging, kampflyutvikling samt globale strategiske trender. Han understreker at meningene som kommer frem i kronikken er hans egne og ikke nødvendigvis sammenfallende med hans arbeidsgivers offisielle standpunkt. Foto: Privat.
PROPATRIA | 1 | 2025 13 Elefantenes dans «That’s the name of the game.» Dette er hovedårsaken til elefantenes dans2, som nå er i ferd med å begynne. Med «USA først» og hovedfokus på Kina, kommer 2 Et gammelt ordtak sier at gresset blir flatt der elefantene danser. En annen variant er at når elefantene danser, kan kyllingene på bakken lett bli tråkket på og knust. Trump til å gjøre det han kan best – kjøre på som forretningsmann. Han kommer til å true for å få det slik han ønsker – en «deal» på USAs premisser. Og vi får kanskje se en ytterligere utplassering av soldater og militære systemer på Grønland. Hva ønsker så Grønland? Uavhengighet? Danske, amerikanske, russiske eller kinesiske overherrer? ■ Den nye arktiske geografien. Illustrasjon: Parag Khan, AlphaGeo.
14 PROPATRIA | 1 | 2025 «Atlantic Charter 2025»: En ny Nato-kontrakt for USA Hvorfor vente på at et tog krasjer når du kan se det komme … og stanse det? Man trenger ikke å lete lenge etter årsakene til at europeerne fortsatt er gratispassasjer hos USA. PP/ DR. JULIAN LINDLEY-FRENCH, LEDER AV ALPHEN GROUP Alphen Group, som jeg har æren av å lede, har laget et utkast til «Atlantic Charter 2025» – en ny Nato-kontrakt («deal») for USA, som har blitt delt med høytstående medlemmer av Trump-administrasjonen. Det kan lastes ned på thealphengroup.com. I november 2024 påpekte den tyske avisen Frankfurter Allgemeine at mens europeere utgjør 9,3 % av verdens befolkning, bruker de 60 % av verdens utgifter på sosial velferd. Legg til det faktum at de kombinerte effektene av bank- og finanskrisen i 2008–2010, Brexit, covid-19 og Russland-Ukrainakrigen har gjort de fleste europeiske stater dypt forgjeldet. – Later som om de er mektige Dette er grunnen til at statene med makt, som USA og Kina, i denne nye nasjonalismens tidsalder, spiller poker, mens europeerne later som om de kan spille sjakk. Russland? De later bare som om de er mektige, og at de er farlige på grunn av det. Den gratis reisen er i ferd med å stoppe opp med gjeninnsettelsen av president Donald J. Trump, med Nato vis-à-vis. Den selvtilfredse «Europas Body Politic» [EU] fester imidlertid desperat sin lit til at pakter uten sverd vil være nok. Den har er en besettelse av «lawfare»1 som øker, snarere enn reduserer sannsynligheten for krig. Tre utfordringer Kanadiere og europeere står overfor tre sammenfallende utfordringer som krever en fornyet forpliktelse til å bruke ressurser på forsvar: 1. ekstrem russisk militær aggressivitet og revansjisme slik den vises i Ukraina, og som - hvis ukontrollert - kan strekke seg ut over Ukraina, 2. økende kinesisk militærmakt og Kinas «grenseløse» partnerskap med Russland, 3. behovet for raskt å rebalansere og omfordele Natos forsvarsansvar i lys av USAs økende globale militære engasjementer. 1 Spiller på ordet «warfare» (=krig). Strategisk bruk av rettslige prosesser og straffereaksjoner for å skremme eller bekjempe en motstander. «For the pace is hot and the points are near, And sleep has deadened the driver’s ear; And signals flash through the night in vain. Death is in charge of the Clattering Train.» Utdrag fra et dikt skrevet av Edwin J. Milliken, og sitert av Winston Churchill i opptakten til andre verdenskrig da han mente parlamentet ikke tok utsiktene til en krig mot Hitler alvorlig nok. «Statene med makt, som USA og Kina, i denne nye nasjonalismens tidsalder, spiller poker, mens europeerne later som om de kan spille sjakk. Russland? De later bare som om de er mektige, og at de er farlige på grunn av det» KRONIKK
PROPATRIA | 1 | 2025 15 Redusere USA-avhengighet Mens charteret [til Alphen Group, red. anm.] inneholder anbefalinger for detaljerte normer («benchmarks»), beregninger, veikart og forslag til styrkestruktur; er hovedfokuset å akselerere Europas evne til å implementere SACEUR2s samlede, oppdaterte forsvarsplaner3 og redusere dagens overdrevne avhengighet av USA. Dette er i samsvar med president Trumps syn, at europeiske forsvarsbidrag er fullstendig utilstrekkelige for å møte nåværende og fremtidige behov. En vinn-vinn-situasjon Implementert på riktig måte, vil anbefalingene i charteret betydelig styrke europeiske forsvarsevner, og redusere det verdensomspennende presset på amerikanske styrker. Global sikkerhet og transatlantisk solidaritet vil bli forsterket. Den implisitte avtalen 2 Supreme Allied Commander Europe, Natos militære øverstkommanderende for operasjoner. 3 «DDA Family of plans», vedtatt på Vilniustoppmøtet i 2023 – et komplett, oppdatert system av planer for hvordan Alliansen skal operere i fred, krise og krig. DDA = «Deterrence and Defence of the Euro-Atlantic Area». vil være at USAs sterke forpliktelse til Natos artikkel 5 opprettholdes som gjenytelse for en europeisk forsvarsoppbygging som fører til en mer kapabel allianse, som også er i bedre finansiell balanse. Å skaffe ressurser til anbefalingene i charteret vil være vanskelig, gitt europeiske økonomiske problemer, så charteret støtter opprettelsen av en Defence, Security and Resilience (DSR) bank for forsvar, sikkerhet og motstandskraft. Den konstrueres slik at den fremskynder og utvider finansieringen av Natos forsvarskrav langt utover de alliertes løfter om investeringer i forsvarssektoren. Nato-toppmøtet i juni I tillegg må de allierte forplikte seg til å hjelpe Ukraina med å beseire russisk aggresjon. Dette er et kritisk krav for transatlantisk sikkerhet og bevaring av den regelbaserte internasjonale orden. Derfor er det viktig at Nato-lederne på toppmøtet i Haag i juni forplikter seg til raskt å bygge europeiske og kanadiske kapasiteter – og vurdere opprettelsen av en DSRbank som nevnt over, som vil bidra til å finansiere denne innsatsen. Det første charteret I august 1941 utstedte statsminister Winston Churchill og president Franklin Delano et Roosevelt Atlantic Charter som etablerte et politisk-militært forhold som med tiden ble den nordatlantiske traktatorganisasjonen – og som har vart til i dag. Charteret ble gjort troverdig av låne- og leieloven fra mars 1941, som etablerte USA som arsenalet for demokrati, og gjorde det mulig for britene å opprettholde kampen mot nazismen. Bygget på europeisk potensiale Charteret ble bygget på amerikansk potensiale – både økonomisk og militært. I dag trengs det en ny Atlanterhavspakt bygget på det europeiske potensialet, og større europeisk strategisk ansvar ALPHEN GROUP Slik presenterer The Alphen Group (TAG) seg selv: «Et uformelt nettverk av ledende strategiske tenkere som har kommet sammen for å vurdere fremtiden til det transatlantiske forholdet og europeisk sikkerhet og forsvar, og å gjøre noe med det.» Kronikkforfatter og leder av The Alphen Group, professor Julian Lindley-French, er «fast gjest» på sikkerhetskonferansen til Den norske Atlanterhavskomite, her fra en tidligere utgave. Foto: Skjermdump DNAK. «Anbefalingene i charteret vil betydelig styrke europeiske forsvarsevner, og redusere det verdensomspennende presset på amerikanske styrker»
16 PROPATRIA | 1 | 2025 innenfor Natos brede ramme. «Atlantic Charter 2025» bygger dermed på Alphen Groups «TAG Transatlantic Compact 2024», ved å se forbi debatten om å bruke to, tre, eller til og med fem prosent av BNP på forsvar i Canada og de europeiske allierte landene. For det formålet fokuserer charteret på militære minimumskapabiliteter, -kapasiteter og -strukturer som Nato trenger for å gjøre jobben, både implisitt og eksplisitt, i SACEURs forsvarsplanverk. Charteret er – helt avgjørende – basert på en «worst case»-analyse av scenariene som Natos forsvars- og avskrekkingsoppsett kan måtte stå overfor. Kritisk sett utgjør charteret en ny avtale for USA i Nato, fordi det ser for seg en allianse bygget på sterkere europeiske og kanadiske styrker, og mye større interoperabilitet med amerikanske styrker – i alle beredskapssituasjoner. Europeisk reaksjonsstyrke Hvis det ble vedtatt og gjennomført av USAs Nato-allierte, med støtte og oppmuntring fra USA, ville charteret lette det økende verdensomspennende presset på amerikanske styrker og ressurser – gjennom en sterkt styrket europeisk Nato-søyle. Den europeiske delen av Nato ville innen 2030 kunne fungere som en hurtig reaksjonsstyrke av høy kvalitet, i og rundt europeiske innsatsområder. Den forsterkede europeiske søylen ville bli balansert av en gjenskapt nordamerikansk søyle for Nato, der forsterkede kanadiske styrker fokuserer på avansert interoperabilitet med amerikanske kolleger – med spesielt fokus på Arktis og Nord-Atlanteren. «Atlantic Charter 2025» er en ny bekreftelse på Alliansens kritiske betydning for sikkerheten til alle de allierte, inkludert USA, og viser veien for Natos transformasjon. Charteret tilbyr et vesentlig veikart, med spesifikke kapasitetsreferanser og beregningsstandarder. Det oppfordrer de allierte til å prioritere behovene for å møte den nye russiske trusselen. Og, å forsterke og fremskynde implementeringen av det strategiske konseptet og annet som ble vedtatt på Nato-toppmøtene i Madrid, Vilnius og Washington. Ekstra penger En Defence-, Security- and Resilience- (DSR) bank vil gi tilleggsfinansiering for nasjoner som trenger det, ved å tilby kollektive gjeldsutstedelser. DSR Bankkonseptet har blitt fremsnakket av Atlantic Council4 og er studert av 4 Amerikansk tankesmie, grunnlagt i 1961. Forum for vestlige intellektuelle ledere og politikere til fremme av internasjonal trygghet og global økonomisk framgang. Medlem av Atlantic Treaty Association (ATA). Natos internasjonale stab i fem år. TAG oppforder Nato-lederne til å vurdere å opprette DSR på alliansens toppmøte i juni. Kollektiv kreditt En DSR-bank ville samle kredittverdigheten til deltakende nasjoner for å skaffe midler i globale finansmarkeder. Den kollektive gjelden ville gi nasjoner og forsvarsindustri tilgang til billigst mulig finansiering (AAA-kredittvurdering) for langsiktige, forutsigbare og pålitelige forsvarsanskaffelser. En DSR-bank ville også tilby låneprogrammer. Innsamlede midler ville gjøre det mulig for nasjoner å kjøpe våpen, modernisere forsvarssystemer, og investere i teknologi som både kunne brukes til å dekke deres egne behov og alliansens – uten å øke den offentlige gjelden betydelig. Disse pengene ville være supplerende til eksisterende forsvarsbudsjetter, og eventuelle nasjonale bidrag til banken ville være tellende for å nå forsvarspolitiske investeringsmål. Redusert innflytelse Det er noen forbehold. For det første, hvis europeere deler mer av Natos mange byrder, vil de forvente å få mer å si over hvordan alliansen opererer. USA kan ikke forven- «I dag trengs det en ny Atlanterhavspakt bygget på det europeiske potensialet, og større europeisk strategisk ansvar innenfor Natos brede ramme» KRONIKK
PROPATRIA | 1 | 2025 17 te det samme nivået av kontroll som landet har i dag. Bedre ledelse For det andre, må kvaliteten på amerikansk lederskap forbedres. [Krigene i] Afghanistan og Irak skadet europeisk tillit til amerikansk ledelse, som ofte var dårlig. For det tredje kan økt europeisk militær kapasitet ikke bare være en metafor for «Kjøp amerikansk5». Endret tankesett Det er ett siste forbehold. Amerikanernemå endre tankesett, illustrert ved en historie fra andre verdenskrig: 5 Viser til en av Trumps presidentordre fra hans forrige presidentperiode: «Buy American and Hire American». Søker å skape høyere lønn og sysselsetting for amerikanske arbeidere gjennom streng håndheving av USAs immigrasjonslover. Amerikanske stridsvogner, som Sherman, var notorisk dårlig beskyttet i møte med Wehrmachts Panther («Panzer V») og Tigerstridsvogner. Britene hadde en genial løsning. Deres Ordnance Quick-Firing 17-punder6 var den beste panservernkanonen i krigen. Så de satte den inn i Shermanchassiset og kalte den «Sherman Firefly». Panservernkanonen reddet livet til utallige britiske og kanadiske stridsvognmannskaper under invasjonen i Normandie og etterpå, og var fryktet av tyskerne. Britene tilbød den tilpassede stridsvognen også til amerikanske styrker, men amerikanerne avslo 6 Betegnelsen «17-punder» kom fra vekten på prosjektilet den kunne skyte: 17 pund – eller 7,7 kilo. tilbudet. Amerikansk befal hevdet at det skyldtes doktrinære forskjeller, og et ønske om å kunne sette søkelys på underlegne amerikanske våpen, som 76 millimeteren. Den virkelige grunnen var nok ekstrem stolthet og selvtillit, og en fornektelse av tanken på at en alliert kunne ha utviklet et våpen som var overlegent deres egne. «Not invented here» «Not invented here», er et mantra som har gått igjen blant amerikansk lederskap siden den gang. Det har til tider bidratt til en enorm følelse av amerikansk overlegenhet, og bidratt til å undertrykke europeiske militære ambisjoner. Dette må også ta slutt. «Who is in charge of the clattering train»? ■ Nato trenger et nytt charter, mener kronikkforfatteren. Foto: Lisa Ferdinando, USAs forsvarsdepartement.
18 PROPATRIA | 1 | 2025 Igor Dette er en skjønnlitterær bok med mye spenning. Det kunne vært en historie om hybrid krigføring nesten hvor som helst i verden. PP/ JAN MOLBERG n Flere av randstatene i Russland har opplevd hendelser som kan ligne på denne fortellingen: At russere infiltrerer det sivile samfunn under dekke av å være vanlige borgere. Eksempler på dette finner vi for eksempel i Georgia og til dels på Krym-halvøya. Så tilbake til historien, som utspinner seg på Nøtterøy. Her kommer en lokalperson – Frank Harbo, en lokal forfatter – tilfeldig over en alvorlig hendelse. Harbo blir vitne til at en person blir skutt. De som dreper den for Harbo ukjente personen, oppdager ikke at de blir iakttatt. Harbo er tilfeldigvis på tur i den samme skogen hvor drapet skjer. Den lokale hovedpersonen tar kontakt med politiet, men blir mistrodd, og saken blir derfor ikke umiddelbart etterforsket. Harbo tar saken i egne hender, og finner blant annet gjenstander på åstedet som sporer offeret til Litauen. Politiet og norske sikkerhetsmyndigheter beskrives som svært naive og sendrektige. Dette synes jeg forfatteren har overdrevet litt mye. Frank Harboe oppdager videre at det er en stor gruppe håndverkere som utgir seg for å være fra Litauen, men som egentlig er russiske spesialsoldater med litauiske pass. Han finner et våpenlager, og etterforsker selv saken inntil politiet og norske sikkerhetsmyndigheter kommer på banen. Gruppens oppdrag er altså ikke bare håndverkstjenester. Forfatteren skriver veldig godt, og boken er spennende. Faktisk så spennende at det blir vanskelig å legge den vekk mens de mest intense hendelsene pågår. Det som skjer på slutten av historien er etter min mening også litt overdrevet, særlig hvordan norske myndigheter til slutt håndterer hendelsen. Leserne får selv bedømme dette. Her røper jeg ikke mer av det som skjer, slik at leserne selv kan oppleve spenningen. Litt ettertanker gjør seg gjeldende: Kan virkelig slikt skje? Som nevnt innledningsvis har lignende hendelser skjedd i konfliktene i Georgia og på Krym. Slikt kan nok også lett gjennomføres i for eksempel de baltiske landene, i og med at mange innbyggere der har doble statsborgerskap. Boken anbefales. Det er en noe annerledes spenningshistorie enn de tradisjonelle krimbøkene. God lesning! ■ «IGOR» • Forfatter Simon Edvardsen • Utgitt av Teie forlag 2024 1. opplag • ISBN 978-82-693201-7-6 • Totalt 283 sider, kr 390,- • Omslagsdesign Marta Dec, Boldbooks AS BOKANMELDELSE
PROPATRIA | 1 | 2025 19 L E D E R | N R1 | 2 0 2 5 Erik Gustavson, generalsekretær Kjære NROF-medlemmer og andre lesere av Pro Patria! n Den 10. januar kom endelig Totalberedskapsmeldingen – «Forberedt på kriser og krig» (Meld. St. 9) som bygger på Totalberedskapskommisjonens rapport. I meldingen kommer det klart frem at den må sees i sammenheng med regjeringens øvrige arbeid for å forebygge, ha beredskap for, og håndtere ulike uønskede hendelser, kriser, og i verste fall krig. Det blir spennende å se hvordan den varslede nasjonale sikkerhetsstrategien blir! Totalberedskapsmeldingen bør være interessant lesning for mange av NROFs medlemmer. Også reservister som ikke er styrkedisponert i Forsvaret har gode forutsetninger for å kunne bidra i fred, krise og krig når det gjelder beredskap og sikkerhet. NROF hadde i fjor en gledelig økning i antall medlemssøkere, rundt 1200 personer. Så mange som 370 av søknadene kom i løpet av de første dagene etter presseoppslagene den 9. desember. Økningen i antall betalende medlemmer er dessverre ikke like stor, så alle i forbundet har en jobb å gjøre med å snakke med, inkludere og få engasjert nykommere. Melding om innbetaling av medlemskontingent for inneværende år er sendt til alle medlemmer digitalt, med noen unntak i brevs form. Hvis det er noen som ikke har mottatt påminnelsen, eller har problemer med den digitale løsningen, ber vi om at de tar kontakt med sekretariatet for å få bistand. Begynnelsen av året er tid for årsmøter. Jeg oppfordrer medlemmene til å engasjere seg i egen avdeling gjennom å møte opp og delta i diskusjonene på disse møtene. Avdelingene er også helt avhengige av at noen tar på seg styreverv, så ikke nøl med å takke ja hvis du får muligheten! Styre- og organisasjonsarbeid er både interessant og lærerikt. Sekretariatet vil i begynnelsen av februar legge frem utkast til budsjett og sentral aktivitetsplan for 2025. Vi har stort sett klart å få på plass arrangører til de sentrale og regionale aktivitetene, så nå er det opp til medlemmene å benytte seg av tilbudene. Som i fjor legges det opp til å kunne støtte enkeltmedlemmer, etter søknad, som ønsker å delta i NROF-relevante aktiviteter andre steder i landet – eller internasjonalt. Vi håper at flere benytter seg av denne muligheten i 2025, og tar med gode tips og ideer tilbake til egen avdeling fra aktivitetene de deltar på. Jeg oppfordrer dere også til å følge med på nrof.no, Facebook og de månedlige nyhetsbrevene fra sekretariatet, for informasjon om hva som skjer i NROF. Jeg takker alle som bidrar med frivillig innsats i forbundet, og ser frem til et aktivt år, med god deltakelse både lokalt og sentralt. «Også reservister som ikke er styrkedisponert i Forsvaret har gode forutsetninger for å kunne bidra i fred, krise og krig når det gjelder beredskap og sikkerhet»
20 PROPATRIA | 1 | 2025 Fra førstegangstjeneste til Polen I Polen beskytter et hundretalls norske soldater luftrommet. En stor andel av disse er vernepliktige soldater inne til førstegangstjeneste. PP/ MARTIN MELLQUIST, LUFTFORSVARET (TEKST OG FOTO) nnn De har riktignok skrevet under på ansettelseskontrakt, og er dermed midlertidig ansatte i Luftforsvaret under utenlandsoppdraget. For Rasmus (21) var det ikke noe tvil om at han skulle takke ja og skrive under. – Jeg takket ja til å bli med i styrkebidraget fordi det hørtes veldig spennende ut. I tillegg er det et viktig oppdrag. Så jeg kjenner helt klart på en ansvarsfølelse, sier han. Han er kommandoplassoldat i luftvernbatteriet som står på beredskap i Polen. Laget han er en del av har ansvaret for at kommandoplassen til batteriet til enhver tid har det de trenger, er operativt på systemene, og at uvedkommende ikke kommer seg inn. En ny hverdag For Rasmus og mange av medsoldatene hans er det en ny og annerledes hverdag i Polen. – Vi har hatt et veldig bra år i førstegangstjenesten, som har forberedt oss på dette, og nå får vi faktisk oppleve hvordan det er å operere som vi har øvd og trent på over lang tid. Han forteller at dagene kan være ganske like, men at oppgavene hans kan variere fra dag til dag. For Rasmus og mange av soldatene i Luftvernbataljonen var fjorårets julefeiring også den første borte fra familie, kjente og det kjære. NASAMS utskytningsramper utstasjonert på RzeszówJasoinka flyplass. Her skal de stå frem til påske. Laget med ansvaret for utskytningsrampen sjekker systemet jevnlig, og sørger for at alt er som det skal.
PROPATRIA | 1 | 2025 21 – Da vi nærmet oss jul merket jeg nesten ikke noe til det her nede. Det var likevel fint at vi fikk en julemiddag sammen, og at bataljonspresten arrangerte gudstjeneste i kirken i Rzeszów. Viktig NATO-bidrag Den norske luftvernstyrken i Polen står på beredskap og løser beskyttelsesoppdraget ved Rzeszów- Jasionka flyplass. Det norskutviklede NASAMS1-luftvernsystemet utgjør, sammen med amerikanske Patriot2, forsvaret av luftrommet 1 National Advanced Surface-to-Air Missile System, utviklet av Kongsberg-gruppen i samarbeid med Raytheon. 2 MIM-104 Patriot: Luftvernmissilsystem som brukes av USA og flere allierte nasjoner, produsert av Raytheon. ved flyplassen, og beskytter kritisk infrastruktur som er avgjørende for den internasjonale bistanden til Ukraina – For oss som er her i Polen oppleves det som viktig at vi bidrar med det vi gjør. Det er dette vi øver og trener på hjemme i Norge, og nå får vi vist at det funker, sier major Steinar Larsen. Til vanlig er han batterisjef i Luftvernbataljonen Ørland. Nå har han samme funksjon i Polen. Luftvernstyrken utgjør, sammen med norske F-35, Norges bidrag til Natos integrerte luft- og missilforsvar. Oppdraget ledes av alliansens europeiske luftkommando (AIRCOM). Med deltakelse fra flere Nato-land styrker operasjonen alliansens østlige flanke i møte med den økte sikkerhetstrusselen som følger Russlands invasjon av Ukraina. – Sammen med F-35 får vi bekreftet og vist at vi er en kapabel og troverdig kapasitet, senest under beredskapshevingen på bakgrunn av det store missilangrepet i Ukraina natt til 15. januar, avslutter Larsen. ■ Kommandoplassoldat Rasmus (21) var ikke i tvil om at han skulle takke ja til oppdraget.
22 PROPATRIA | 1 | 2025 – Noe av det viktigste vi har bidratt med Det sier oberstløytnant Erlend Nordtun. Han har ledet den norske kontingenten som gjennom 2024 trente opp ukrainsk personell i bruk av F-16, på treningssenteret som ble etablert i Danmark. PP/ MARTE E. L. JOHANSEN nnn Siden høsten 2023 har Norge bidratt i opplæringen av ukrainske jagerflygere og bakkemannskaper. Treningen pågikk i Danmark, frem til det norske bidraget pakket sammen og avsluttet opplæringen i desember. Nordtun hadde med seg instruktører fra både Forsvaret og Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS). Han ser tilbake på et krevende, men meningsfullt oppdrag. – Ro i sjela – Personlig får jeg ro i sjela og kan sove godt om natten av at vi har bidratt, og fortsatt bidrar. Jeg mener støtten til Ukraina er noe av det viktigste vi kan gjøre fra et jagerflyperspektiv akkurat nå. Det viser at vi får ting til, dersom vi prioriterer. Kanskje viktigst av alt, det ligger mye lærdom både i det å bli tvunget ut av komfortsonen og omprioritere, og også i det rent militærfaglige, med tette relasjoner og innsikt i hva som foregår i krigen. Det er nyttig for alle som jobber i Forsvaret, sier Nordtun engasjert. – Planlegging og oppstart begynte så snart det ble klart at Danmark skulle starte treningssenter, og at Norge skulle bidra, sier Nordtun. Måtte re-kvalifiseres For å få nok instruktører på plass, måtte Luftforsvarets folk re-kvalifiseres, da det var en stund siden de hadde fløyet F-16. – Dette var flygere som hadde veldig høyt erfaringsnivå. Etter to måneders trening i Belgia, var de klare til utsjekk. Med de begrensede ressursene, utgjorde flysimulatoren i Bodø god trening. – Vi har lite folk i Luftforsvaret, så det gjør litt vondt å måtte skifte prioritet i det vi driver med hjemme, for å støtte et slikt treningssenter. Men så lenge det er en prioritering hos politikerne og i Forsvaret, er det mulig å få til, presiserer Nordtun. Han sier at de hadde et godt samarbeid med Belgia om treningen og re-kvalifiseringen av de norske instruktørene. Mannskapet i det norske F-16 bidraget i Danmark ble hedret med medaljer ved hjemkomst. Statssekretær Hans Christian Hveem Kjølseth (t.v.), sjefssersjant i Luftforsvaret Didrik Lindeberg Sand og sjef for oppdraget, oberstløytnant Erlend Nordtun, takket mottakerne av medaljen. Foto: Onar Digernes Aase/Forsvaret Oberstløytnant Erlend Nordtun. Foto: Forsvaret.
Det siste norske F-16 tar av fra Skrydstrup. Foto: Jan Kjær/Det danske forsvaret. PROPATRIA | 1 | 2025 23 Samarbeid Opplæringen er en del av et flernasjonalt bidrag blant allierte land, der Norge har stilt med flygere som instruktører og oppdragsstøtte- instruktører, samt både militært og sivilt, teknisk personell – og med Belgia og Danmark som nærmeste samarbeidspartnere. Nordtun forteller om oppstartsproblemer på grunn av at Norge har faset ut. F-16 til fordel for F-35, og at det til daglig ikke er kapasitet til å drifte to flytyper i Luftforsvaret. – Samarbeidet med KAMS, som i stor grad består av tidligere forsvarsfolk, og da spesielt teknikermiljøet til F-16, fungerte helt utmerket. De har stått for hoveddelen av vedlikeholdet og oppsetningen, og er oppdatert på ny-utvikling og nytt regelverk i Europa for F-16, sier han. Godt grunnlag Alle de ukrainske flygerne som har deltatt på «Fast Track»-programmet har hatt godkjent flygerutdanning, og har allerede flydd i det ukrainske forsvaret. I tillegg har de fleste også krigserfaring. Dette gjorde det mulig for dem å fullføre opplæringen med tilfredsstillende resultat. Fokuset i opplæringen har vært å kunne fly F-16 i henhold til internasjonalt regelverk og nødprosedyrer, for å nevne noe. Tross tung erfaring, er tid den største risikofaktoren, sier Nordtun, og utdyper: Kamp mot klokka – Tidsfaktoren gjør det krevende for instruktørene å få gjort jobben. Det er hele tiden en kamp mot klokka, en konstant opplevelse av at det ikke er nok tid til å trene og terpe på grunnleggende ferdighetsnivå før vi må gå videre i programmet. – Vi tar en risiko, sammenlignet med hvordan vi tradisjonelt har utdannet flygere i Norge, Danmark og Belgia. Hadde treningen foregått i fredstid, hadde vi ikke bare fått de grunnleggende ferdighetene på plass, men absolutt alle ferdigheter. Her handlet det om å få dem ferdig utdannet raskt. Det er en krevende omstilling, sier den erfarne flygeren. Mistet elev i kamp Oppdraget preger den enkelte og alles hverdag, og Nordtun sier at forberedelser og bearbeiding har vært viktig. Selv om instruktørene har vært stasjonert i Danmark, langt fra fronten i Ukraina, har de kommet veldig nær krigen. I august fikk de melding om at en av de første ukrainske elevene hadde mistet livet i kamp. – Det var stor spredning i alder, bakgrunn og erfaring blant instruktørene. Opplevelsen og hvordan de håndterte det, ble da svært individuell. Vi bygget et apparat med samtaler i forkant, underveis og i etterkant, og i tillegg hadde vi samtaler med tidligere deltakere, som også bidro til gode diskusjoner. Men det er klart, det er ingen fasit. – Min opplevelse er at de opplevde oppdraget betydningsfullt, og Bidraget hedret med medalje Sjef Luftforsvaret, Øivind Gunnerud, kalte innsatsen eksepsjonell under medaljeseremonien i Gamle Logen i Oslo. Instruktører, støtteinstruktører, teknisk personell fra Luftforsvaret, og teknisk personell fra Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), ble etter hjemkomst i desember tildelt Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste. – Vi befinner oss i en tid preget av krig og usikkerhet i Europa. Arbeidet dere har utført på særdeles kort varsel, og med F-16, en flytype som Luftforsvaret nylig hadde faset ut, er intet mindre enn eksepsjonelt, sa Gunnerud. Statssekretær Hans Christian Hveem Kjølseth takket mannskapet i det norske bidraget på vegne av regjeringen. – Ukraina kjemper for sin overlevelse og frihet. Deres forsvarskamp mot Russlands aggresjon er samtidig en kamp for demokratiske verdier. Derfor er Ukrainas forsvarskamp sentral også for norske interesser og norsk sikkerhet. – Det norske bidraget i Danmark bidrar direkte til at det ukrainske luftforsvaret blir bedre, sa Kjølseth.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTE4MDQ5MA==